Oppdal kommune
Oppdal er en fjellkommune i Sør-Trøndelag med 6.300 innbyggere, en variert
næringsstruktur og med vekst i folketall og sysselsetting de siste 20
år. Hovednæringene er reiseliv, industri, jordbruk og privat tjenesteyting,
og kommunen er et primærvalg for ferie- og fritidsmarkedet i Trondheims-
og Møreregionen.
For å kartlegge bruken av hyttene ble samtlige av kommunens 2.300 hytteeiere
nylig inviterte til å delta i en skriftlig spørreundersøkelse. Svarprosenten
blant utenbygds eiere var på 50%, og til sammen ble over 55.000 enkeltopplysninger
matet inn i programmet som ble benyttet til å analysere besvarelsene.
1.100 nye innbyggere
Undersøkelsen viser at hytteeierne legger igjen over 60 mill. kroner
i lokalt forbruk hvert år. Mest innenfor bransjene; dagligvarer, byggevarer/innbo,
suvenir/kiosk, bil og bensin. I tillegg bygges det ca. 60 nye hytter hvert
år til en pris på rundt 1 mill. pr. hytte. Totalt legger derfor hytteeierne
igjen ca. 120 mill. kroner i førstehånds omsetning i kommunen. Da er ”Røkke-hytta”
og andre spesielle byggeprosjekter unntatt. Fordelt på et utvalg representative
næringer tilsvarer dette ca. 80 arbeidsplasser/årsverk.
Samtidig er hyttene stadig oftere i bruk, i snitt 51,4 dager, tilsvarende
375.000 gjestedøgn i året. Og de brukes hele året og i alle sesonger.
Og bruken er stigende – og undervurdert. Fordeler vi antallet gjestedøgn
på dager i året, tilsvarer dette en befolkning på 1.100 fast bosatte!
eller 17% tillegg til det faste innbyggertallet i kommunen. Til sammenligning
utgjør de kommersielle gjestedøgnene på hoteller og overnattingsbedrifter
200.000. Eierne av hyttene er dessuten lokalpatrioter, entusiastiske og
interesserte i lokale forhold. Og stadig flere kombinerer fritiden med
en arbeidsdag eller to. Slik som legene på RIT som tilbyr spesialtjenester
ved Oppdal Medisinske Senter en dag i uka, tjenester du ellers måtte reist
langt for å få, og ventet lenge på. Det er flere eksempler på hytteeiere
som har som har tatt med seg sin private næringsvirksomhet fra byen og
bosatt seg fast i kommunen.
Fjell og uberørt natur viktigst
Viktigste årsak til kjøp/bygging av hytte i Oppdal er fjellene og den
uberørte naturen. Svarene gir samtidig indikasjoner på at uberørt natur
ikke nødvendigvis må tolkes bokstavelig. Begrepet innbefatter også gammelt
kulturlandskap, tømmerbygninger, seterveier og ting som kan knyttes til
bygda i et historisk perspektiv. Denne begrunnelsen var entydig, uansett
hyttas lokalisering. Noe overraskende ble preparerte turløyper vurdert
som viktigere enn alpinanlegget. Overraskende på bakgrunn av at Oppdal
først og fremst og er kjent som et vintersportssted med utgangspunkt i
alpin turisme.
Av vare- og tjenestetilbud som er viktige for bruken ble følgende rangert
i slik rekkefølge; dagligvarer, kiosk og bil, helse og lege, byggevarer,
kommunale tjenester, håndverk og sport. De minst viktige var; hvitevarer,
gaver/ur/gull og frisør.
Hytteeierne er dessuten sterkt engasjerte i det som foregår i kommunen,
ofte langt sterkere enn de fastboende. De er særlig opptatt av miljøspørsmål,
byggeskikk, og lik behandling med de fastboende, blant annet når det gjelder
kommunale avgifter, salg av fiske- og jaktkort og lignende.
På spørsmålet om mulige forbedringer er de fleste opptatt av; byggeskikken
- særlig i sentrum, renovasjonsavgifta, de preparerte turløypene og praktiske
ting som; bedre lokal busstransport, forholdene for TV og mobiltelefon,
restauranttilbudet og åpningstidene i svømmehallen. 54% av respondentene
besvarte dette spørsmålet.
Nesten 50% svarer ja eller kanskje til å bosette seg i kommunen. Dette
må trolig oppfattes slik at de har et ønske om å tilbringe mer tid på
hytta. Samtidig innrømmer de fleste at dette avhenger av mulighetene til
å skaffe relevant arbeid, og at det kanskje ikke er å få. Med andre ord
er det kanskje mer en drøm og et håp, enn en realitet. En drøm som kanskje
kan realiseres som pensjonist.
Størst bruk nær sentrum
Går vi dypere ned i materialet finner vi en klar sammenheng mellom tidsbruk
og forbruk, hyttenes standard og avstand fra sentrum. Nye hytter nær sentrum
har den høyeste standarden. De har innlagt vann, strøm, bad/dusj garasje
til bilen og lignende fasiliteter. De samme hyttene brukes flest døgn
i året. Eierne har det høyeste forbruket og benytter flere av de lokale
tilbudene, alpinanlegget, golfbanen, ridesenteret m.v. De samme eierne
er overveiende også mer fornøyde med tilbudene, naboene, omgivelsene og
fasilitetene på stedet. For fjerntliggende hytter er det motsatt. Firmahyttene
er ikke overraskende mest i bruk.
Den nye kunnskapen om hyttelivet åpner for perspektiver som ordførere
og politikere kanskje bør tenke over en gang til. Blant annet: Hvor bør
nye hyttefelt reguleres? Nær sentrum eller langt unna? Betraktes hytteeierne
som en ressurs for lokalsamfunnet? Bør det legges til rette for en tettere
integrering med de fastboende? Er forestillingen om hyttelivet fortsatt
utedo, stearinlys og vannbæring, eller er hytta i ferd med å bli ”hjem”
nummer to?
Det er mange grunner til at lokalsamfunnet bør se på hyttelivet med nye
øyne. Ikke minst på grunn av de bidrag som gis til opprettholdelse og
styrking av lokale tjenestetilbud og lokal bosetting.
Det er et hovedinntrykk av undersøkelsen at de fleste stor sett er godt
fornøyde med livet, omgivelsene og tilbudene i kommunen. Det er derfor
de har bygd/kjøp hytte der!
Nøkkelfakta:
- Hytteeierne kommer fra i alt 63 kommuner i landet + Danmark , Sverige
og England
- 43 % kommer fra Trondheimsområdet
- 25% fra Møre-regionen
- Gjennomsnittstørrelsen på hyttene er 73,2 m2
- 51,2% har innlagt strøm
- 72,2 % har innlagt vann
- Gjennomsnittsalderen på hytteeieren er 53,7 år
- Yrkesgruppen sivilingeniører er sterkt overrepresenterte!
- Hyttene er i gjennomsnitt i bruk 51,4 døgn i året tilsvarende 375.000
gjestedøgn
- 30% svarer at de vil bruke hytta mer i årene som kommer
- 1,5% vil bruke hytta mindre
- I snitt er hyttene besøkt av 3,75 personer
- Gjennomsnitt lokalt forbruk pr. hytte pr. år kr. 29.700
- Gjennomsnitt forbruk pr. person pr. døgn kr. 154,-
- Viktigst for bruken; fjellområdene, handelstilbudet, turløypene,
fisket og kulturtilbudet
- 16,5% sier ja til å bosette seg i kommunen
- 35,8% sier kanskje
- ”Det beste med Oppdal”: fjell og uberørt natur
- ”Det verste med Oppdal": Renovasjonsagifta (750 kroner i året)
Nærmere opplysninger om undersøkelsen fås ved henvendelse:
Bård Jystad
Næringsseksjonen
Oppdal kommune
7340 Oppdal
Tlf. 72401506/97079775
bjy@oppdal.kommune.no
|
