Skriv ut denne siden
Forrige side

Referat fra årets internasjonale konferanse om fellesressurser

Hans Olav Bråtå

hans-olav.braataa@nibr.no

logo Tidsskriftet Utmark

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Oslo


Referat fra årets internasjonale konferanse om fellesressurser

«The International Association for the Study of Common Property» (IASCP) hadde i perioden 31.mai til 4. juni 2000 sin 8. konferanse om studier av fellesressurser. IASCP er en ikke-kommersiell organisasjon som har som formål å forstå og forbedre institusjoner for forvaltning av ressurser som er (eller kan bli) eid eller brukt kollektivt av et samfunn i både utviklings- og industriland. I Norge er stats- og bygdeallmenninger typiske eksempler på forvaltningsinstitusjoner for slike fellesressurser.

IASCP avholder internasjonale konferanser hvert andre år, og årets konferanse ble holdt i Bloomington, Indiana. Hovedtemaet var «Constituting the Commons: Crafting Sustainable Commons in the New Millennium». Vertskapet var «The Workshop in Political Theory and Policy Analysis» ved University of Indiana. Instituttet ledes av bl.a. Elinor Ostrom, og er trolig ledende når det gjelder studier av fellesressurser.

Problemet med så store konferanser, 600 deltakere og opptil 10 parallelle panel, er at det er umulig å få med seg alt som utfra programmet synes interessant. Realiteten for min del blir å følge enkeltsesjoner, og heller komme tilbake til interessante papers. Papers fra konferansen er tilgjengelig på konferansens web side (http://www.indiana.edu/~iascp/2000.html). De innlegg det refereres til i referatet kan finnes der. Presentasjonene er så korte at de i første rekke tjener som en apetittvekker. Panelene var plassert i gjennomløpende tema, f.eks. fisk, teori, skog og visse personer hadde oppgaven med å følge alle sesjoner innen visse tema for senere å gi alle et kort resyme av hva man diskuterte innen de enkelte tema. Dette ga en oversikt.

Torsdag 1. juni starta med «Presidental Address» fra Bonnie McCay, med et interessant innlegg om utvikling og perspektiver for studier av fellesressurser. Hennes innlegg ble også det første møte med avansert bruk av computer-basert presentasjonsteknikk. Iløpet av første sesjon den dagen deltok jeg på et panel med tittelen «Analyzing Complexity». Innlegget der om «Redundancy and Diversity in Governing and Managing Common-Pool Resources» omhandla spørsmålet om hvilken funksjon det kan ha å ha delvis overlappende forvaltningsinstitusjoner på forskjellige nivå og tematiske områder. Min assosiasjon til hjemlige forhold ble spørsmålet om fylkeskommune kontra fylkesmannsembete.

Senere samme dag holdt jeg mitt innlegg på rundebordskonferansen «Commons Management from the Public Administrator’s Point of View». Den rundebordskonferansen var et resultat av at vi som holdt innlegg kjente hverandre fra tidligere konferanser. Den ble initiert fordi flere av oss etter konferansen i Vancouver i 1998 (Crossing Boundaries) satt igjen med intrykket av at offentlig administrasjon av fellesressurser var en «styggedom». Vi holdt derfor innlegg som illustrerte noe av problematikken omkring offentlige institusjoners deltakelse i forvaltning av fellesressurser. Mitt innlegg var knytta til forvaltning av villreinen og dens ressurssystem i Rondane.

Lørdag 3. juni deltok jeg på et panel om «Co-Management: Sharing Power and Knowledge». Alle fire innlegg var interessante. Foredraget om «The Use of Rakiura Maori TEK with Ecological Science: Co-Management for Better Decisions» var særlig interessant, fordi det ga et innblikk i Maorienes kunnskap ved fangst og hvordan den og vitenskapen kunne utfylle hverandre. Jeg har den senere tid blitt mer interessert i betydningen av «sosial kapital» i forbindelse med forvaltning av fellesressurser, og kom derfor med forventninger til panelet om «Social Capital and Political Regimes» samme dag. Panelet var interessant, særlig Regina Birner og Heidi Wittmer sitt paper om: «Converting Social Capital into Political Capital: How do Local Communities Gain Political Influence? A Theoretical Approach and Empirical Evidence from Thailand and Columbia». Det ble reist kritiske spørsmål til deres tilnærming, men de forsvarte seg godt. Av andre panel jeg deltok på iløpet av konferansen var en om «Traditional Commons» og «History and the Commons: Resistance and Resilience». På den siste var særlig David Sneath sitt innlegg om «Notions of Rights over Land and the History of Mongolian Pastoralism» interessant.

Konferansen hadde deltakere fra mange land, og det er gledelig at det deltok så mange fra utviklingsland. Norge var godt representert. Jeg har deltatt på flere av årsmøtene, og de har vært utrolig utbytterike. De gir både et innblikk i hva som foregår innen det store feltet av studiet av fellesressurser og grunnlag for nyttige kontakter. En rekke planlagte fellestiltak og mer spontane sosiale arrangement gir gode muligeheter til å bli kjent med folk. Ved at mange av de samme deltar på konferansene år etter år blir det muligheter til å etablere fastere nettverk. Konferansene viser også at fellesressurser og studier av det omfatter mer enn tradisjonelle tema som fiskeri, skog og jakt, og at fellesressurser kan være et nyttig perspektiv for å forstå for eksempel byer. Det presenteres også innlegg om «new commons», som bl.a. internett. Stemningen på konferansene er avslappet og hyggelig.

IASCP har et medlemsblad «The Common Property Resource Digest», som også publiseres elektronisk (http://www.indiana.edu/~iascp/e-cpr.html). Det reflekterer pågående diskusjoner om fellesressurser. Det siste nummeret (Juni 2000) er særlig interessant i så måte, hvor Natalie Steins, Victoria Edwards & Niels Röling kritiserer dagens CPR Theory for å være for fokusert på de åtte prinsippene fra Ostrom (1990). De tilsvar de får i samme nummer viser en del av dagens diskusjon innen temaet.

Det bør nevnes at Erling Berge fra NTNU ble valgt til president for IASCP i perioden 2000 -2002. Deltakelse på IASCP konferansene, og medlemskap i IASCP, anbefales. Den neste konferansen skal ifølge rykter holdes i Victoria Falls i 2002. Det er bare å begynne å spare.