Referat fra årets internasjonale konferanse om fellesressurser
«The International Association for the Study of Common Property» (IASCP)
hadde i perioden 31.mai til 4. juni 2000 sin 8.
konferanse om studier av fellesressurser. IASCP er en ikke-kommersiell
organisasjon som har som formål å forstå og forbedre institusjoner for
forvaltning av ressurser som er (eller kan bli) eid eller brukt kollektivt
av et samfunn i både utviklings- og industriland. I Norge er stats- og
bygdeallmenninger typiske eksempler på forvaltningsinstitusjoner for slike
fellesressurser.
IASCP avholder internasjonale konferanser hvert andre år, og årets konferanse
ble holdt i Bloomington, Indiana. Hovedtemaet var «Constituting the Commons:
Crafting Sustainable Commons in the New Millennium». Vertskapet var «The
Workshop in Political Theory and Policy Analysis» ved University of Indiana.
Instituttet ledes av bl.a. Elinor Ostrom, og er trolig ledende når det
gjelder studier av fellesressurser.
Problemet med så store konferanser, 600 deltakere og opptil 10 parallelle
panel, er at det er umulig å få med seg alt som utfra programmet synes
interessant. Realiteten for min del blir å følge enkeltsesjoner, og heller
komme tilbake til interessante papers. Papers fra konferansen er tilgjengelig
på konferansens web side (http://www.indiana.edu/~iascp/2000.html).
De innlegg det refereres til i referatet kan finnes der. Presentasjonene
er så korte at de i første rekke tjener som en apetittvekker. Panelene
var plassert i gjennomløpende tema, f.eks. fisk, teori, skog og visse
personer hadde oppgaven med å følge alle sesjoner innen visse tema for
senere å gi alle et kort resyme av hva man diskuterte innen de enkelte
tema. Dette ga en oversikt.
Torsdag 1. juni starta med «Presidental Address» fra Bonnie McCay, med
et interessant innlegg om utvikling og perspektiver for studier av fellesressurser.
Hennes innlegg ble også det første møte med avansert bruk av computer-basert
presentasjonsteknikk. Iløpet av første sesjon den dagen deltok jeg på
et panel med tittelen «Analyzing Complexity». Innlegget der om «Redundancy
and Diversity in Governing and Managing Common-Pool Resources» omhandla
spørsmålet om hvilken funksjon det kan ha å ha delvis overlappende forvaltningsinstitusjoner
på forskjellige nivå og tematiske områder. Min assosiasjon til hjemlige
forhold ble spørsmålet om fylkeskommune kontra fylkesmannsembete.
Senere samme dag holdt jeg mitt innlegg på rundebordskonferansen «Commons
Management from the Public Administrator’s Point of View». Den rundebordskonferansen
var et resultat av at vi som holdt innlegg kjente hverandre fra tidligere
konferanser. Den ble initiert fordi flere av oss etter konferansen i Vancouver
i 1998 (Crossing Boundaries) satt igjen med intrykket av at offentlig
administrasjon av fellesressurser var en «styggedom». Vi holdt derfor
innlegg som illustrerte noe av problematikken omkring offentlige institusjoners
deltakelse i forvaltning av fellesressurser. Mitt innlegg var knytta til
forvaltning av villreinen og dens ressurssystem i Rondane.
Lørdag 3. juni deltok jeg på et panel om «Co-Management: Sharing Power
and Knowledge». Alle fire innlegg var interessante. Foredraget om «The
Use of Rakiura Maori TEK with Ecological Science: Co-Management for Better
Decisions» var særlig interessant, fordi det ga et innblikk i Maorienes
kunnskap ved fangst og hvordan den og vitenskapen kunne utfylle hverandre.
Jeg har den senere tid blitt mer interessert i betydningen av «sosial
kapital» i forbindelse med forvaltning av fellesressurser, og kom derfor
med forventninger til panelet om «Social Capital and Political Regimes»
samme dag. Panelet var interessant, særlig Regina Birner og Heidi Wittmer
sitt paper om: «Converting Social Capital into Political Capital: How
do Local Communities Gain Political Influence? A Theoretical Approach
and Empirical Evidence from Thailand and Columbia». Det ble reist kritiske
spørsmål til deres tilnærming, men de forsvarte seg godt. Av andre panel
jeg deltok på iløpet av konferansen var en om «Traditional Commons» og
«History and the Commons: Resistance and Resilience». På den siste var
særlig David Sneath sitt innlegg om «Notions of Rights over Land and the
History of Mongolian Pastoralism» interessant.
Konferansen hadde deltakere fra mange land, og det er gledelig at det
deltok så mange fra utviklingsland. Norge var godt representert. Jeg har
deltatt på flere av årsmøtene, og de har vært utrolig utbytterike. De
gir både et innblikk i hva som foregår innen det store feltet av studiet
av fellesressurser og grunnlag for nyttige kontakter. En rekke planlagte
fellestiltak og mer spontane sosiale arrangement gir gode muligeheter
til å bli kjent med folk. Ved at mange av de samme deltar på konferansene
år etter år blir det muligheter til å etablere fastere nettverk. Konferansene
viser også at fellesressurser og studier av det omfatter mer enn tradisjonelle
tema som fiskeri, skog og jakt, og at fellesressurser kan være et nyttig
perspektiv for å forstå for eksempel byer. Det presenteres også innlegg
om «new commons», som bl.a. internett. Stemningen på konferansene er avslappet
og hyggelig.
IASCP har et medlemsblad «The Common Property Resource Digest», som også
publiseres elektronisk (http://www.indiana.edu/~iascp/e-cpr.html). Det
reflekterer pågående diskusjoner om fellesressurser. Det siste nummeret
(Juni 2000) er særlig interessant i så måte, hvor Natalie Steins, Victoria
Edwards & Niels Röling kritiserer dagens CPR Theory for å være for fokusert
på de åtte prinsippene fra Ostrom (1990). De tilsvar de får i samme nummer
viser en del av dagens diskusjon innen temaet.
Det bør nevnes at Erling Berge fra NTNU ble valgt til president for IASCP
i perioden 2000 -2002. Deltakelse på IASCP konferansene, og medlemskap
i IASCP, anbefales. Den neste konferansen skal ifølge rykter holdes i
Victoria Falls i 2002. Det er bare å begynne å spare.
|