|
“Tenke globalt og handle lokalt” har etter hvert blitt et forslitt uttrykk,
men ideen bak er på ingen måte utgått på dato. Etter hvert som informasjonsutvekslingen
har økt og verden har blitt mindre, er behovet for internasjonale og nasjonale
løsninger på ulike forvaltningsproblem blitt mer framtredende.
Virkeligheten ser imidlertid ikke alltid lik ut når den betraktes nedover
fra et nasjonalt perspektiv og oppover fra et lokalt perspektiv: For det
første kan det være reell uenighet mellom det lokale og nasjonale nivået
om hvordan utmarka skal utnyttes, som f.eks. i rovvilt- og vernespørsmål.
Storsamfunnets målsettinger innebærer ofte en begrensning på enkeltindividers
og lokalsamfunns ressursutnytting. Dette er en sentral avveining i all
politikk og forvaltning, men konfliktene blir ekstra store når kostnadene
ved storsamfunnets målsettinger må bæres av enkeltpersoner eller mindre
grupper, slik en har sett eksempler på både innen natur- og kulturminnevernet.
For det andre vil gjennomføringen av enkelte målsettinger det i utgangspunktet
er enighet om, kunne ha utilsiktede konsekvenser som skaper konflikter
ved gjennomføring eller i etterkant. Som i samfunnet generelt er også
utmarksforvaltningen preget av sektortenkning. Mangelen på en helhetlig
forvaltning er av de forhold som antakelig i særlig grad bidrar til uønskede
konsekvenser av sektorvise tiltak. For det tredje er det et problem at
gjennomføringen av nasjonale målsettinger ut fra prinsippet om likebehandling,
gjerne krever en standardisering av både politikk, forvaltning og lovverk
som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til lokale variasjoner og særforhold.
Dette er et problem som ventelig vil forsterkes ved økende internasjonalisering.
I sentralstyrte regimer der virkeligheten er udiskutabel, er vedtak og
gjennomføring av nasjonale målsettinger en grei oppgave. I et demokratisk
samfunn er dette, heldigvis, en langt mer komplisert politisk prosess,
der flere parter og virkelighetsoppfatninger konkurrerer. Det er antakelig
bare et fåtall konflikter som kan løses med økt kunnskap alene. Kunnskap
om det biofysiske ressursgrunnlaget, sosiale og kulturelle forskjeller,
samt forvaltningsprosesser vil imidlertid kunne bidra til å avklare konflikter
og mulige løsninger. De fire første artiklene i dette nummeret er gode
eksempler på dette.
Den femte artikkelen i tidsskiftet er et ”reisebrev” fra New Zealand,
med erfaringer om hvordan ”Wildlife viewing” kan utnyttes som reiselivsprodukt.
Erfaringene med ”Wildlife viewing” er lengre på New Zealand enn i Norge,
og her er det spennende sammenligninger med norske forhold. Tidsskriftet
er i dette nummeret også utvidet med en spalte for "Meningsytringer, erfaringer
og debatt", hvor vi inviterer til innspill fra “brukersida”. I dette nummeret
presenterer Bård Jystad fra Oppdal kommune en omfattende undersøkelse
de har foretatt blant hytteeierne i kommunen. Undersøkelsen bekrefter
den næringsmessige betydningen av fritidshus som Odd Reidar Fremming diskuterte
i det første nummeret av “Utmark”. - Et viktig formål med tidsskriftet
er to-veis kommunikasjon mellom forsker- og brukersida, og redaksjonen
ønsker derfor flere bidrag fra leserne. Dette kan være bidrag knyttet
til de tema som tas opp i artiklene i tidsskriftet, men det kan også være
helt andre tema. Ordet er fritt!
Tidsskriftet har i tillegg fått en lenkesamling med linker til forskningsinstitusjoner,
organisasjoner, offentlig forvaltning, næringsorganisasjoner, frivillige
organisasjoner og andre relevante nettsider for utmarksfeltet. Her vil
vi også gjerne ha innspill, f.eks. om konferanser og seminarer i inn-
og utland.
Redaksjonen vil til slutt minne om mailingslista for tidsskriftet (se
venstre spalte). For de to første numrene har vi uoppfordret sendt ut
melding om utgivelsen pr. mail til en lang rekke personer og institusjoner.
For de neste numrene vil melding om nye utgivelser kun gå til de som har
satt seg på mailinglista. Sender du oss din mailadresse, får du automatisk
beskjed når et nytt nummer foreligger.
Marit Vorkinn - redaktør
|
