Bakgrunn
Ulike forebyggende tiltak har vært prøvet for å redusere og/eller eliminere rovviltskader på husdyr (spesielt sau) i vårt land (Miljøverndepartementet, 1996). En oversikt med egne kommentarer er vist i tabell 1.

Tabellen viser at blant de mange formene for forebyggende tiltak som har vært forsøkt, så har vokterhunder vært lite benyttet her i landet. Derimot har bruk av domestiserte dyr for beskyttelse mot rovdyr lange tradisjoner i Europa. Fortjener ikke bruk av vokterhunder større oppmerksomhet som mulig forebyggende tiltak også i Norge?

I flere europeiske land er vokterhunder mest benyttet som vokterdyr, mens også esel, lama samt i visse tilfeller raser av storfe, geiter og struts er blitt benyttet. De dyr som skal beskyttes mot rovdyrpredasjon er i første rekke småfe (sau og geit), men også fjørfe og større dyr som hester og storfe har vært forsøkt beskyttet med vokterdyr. Årsaken til de ulike dyrenes vokteratferd er innebygd i deres genetiske vokterinstinkt (Coppinger & Schneider, 1995). Blant de europeiske landene er i første rekke Portugal, Italia, Spania, Tyrkia og Polen de landene som har de lengste tradisjoner med bruk av vokterhund. Hunder herfra ble importert til USA tidlig på 1970-tallet, og størst anvendelse i praktisk bruk og vitenskapelig dokumentasjon finnes for bruk av vokterhund til beskyttelse av sau mot predasjon av prærieulv (coyote) i USA. Bruk av vokterhund under geografiske forhold som kan sammenliknes med Norge, viser en effektiv reduksjon av rovdyrpredasjon på småfe. Imidlertid er driftsformer for sauehold i Norge forskjellig fra andre land, og det må derfor trolig gjennomføres en del tilpasninger i dette før bruk av vokterhund kan bli så effektiv som ønskelig. Til tross for utstrakt bruk av vokterhunder i USA, er denne praksisen noe forskjellig fra norske forhold. Omtrent 50 % av sauefarmerne forsvarer sine besetninger ved å jakte på predatorene, og uansett rovviltart, blir disse avlivet av statlig ansatte skyttere. Ca 20 mill. dollar brukes årlig i forbindelse med predatorkontroll, og en av vanligste rovdyrartene er coyote. Av disse drepes (skytes) årlig ca 70 000 dyr, ca 300 000 blir påkjørt av bil og et ukjent antall drepes i ulike feller. Jakta utføres som oftest fra helikopter samt at det legges ut gift (cyanid) på bakken og i halsbåndene på sau. Utgiftene til predatorkontroll er etter hvert blitt veldig store, samtidig som det ble innført lovforbud mot bruk av gift. Sauefarmerne har gitt uttrykk for at de følte seg forrådt og økonomien i saueholdet ble uholdbar (Coppinger, pers.medd.). Det kan nevnes at Canada har iverksatt en egen lov hvor sauebønder pålegges å benytte vokterhunder.

Vår erfaring er at husdyr som sau utviser en langt tryggere atferd når de blir voktet av vokterhunder. Dette forutsetter selvsagt at disse hundene er sosialisert på sau og at tilpasning til "egen" og for hundene fremmede besetninger og individer gjøres omhyggelig. Hundenes sanser er fullt ut konkurransedyktige med ville rovdyrs sanser. En fordel i så måte er at disse hundene lever sammen med sin flokk (sauene) hele tiden, dag og natt. Uansett er det viktig for norske forhold at en vokterhund skal med sin tilstedeværelse sammen med saueflokken virke preventiv mot potensielle predatorer på sau, og skal ikke angripe og/eller gjøre skade på ville rovdyr og annet vilt. Et viktig pionerprosjekt både i praksis og forskningssammenheng ble gjennomført i Lierne kommune (Krogstad et al., 2000). Prosjektet pågikk over tre år/faser, hvor en første år benyttet gjeting med gjeterhunder og stasjonært nattkve med strømgjerde som forebyggende tiltak mot rovdyrpredasjon (bjørn) på sau. I prosjektets to siste faser ble det i tillegg til ovenstående samt mobile nattkve benyttet importerte vokterhunder (to polske av rasen Polsk Owczarek Phodalanski; Tatrahund, og to italienske av rasen Mastino Abruzzese). Prosjektresultatene viste at bare ett lam og en søye ble drept av bjørn, og disse kom alle bort fra flokken. Resultatene for bruk av vokterhunder isolert sett var meget vellykket, da en ikke registrerte tap overfor rovdyr i forsøksbesetningene. Vokterhundene viste gode egenskaper mht. å beskytte mot rovdyrangrep, og det ble dokumentert tre tilfeller hvor hundene stoppet bjørn i å angripe saueflokken. I motsetning til de polske vokterhundene, som trolig pga. karanteneopphold var blitt for mye sosialisert til og kjælt med av folk, viste de italienske hundene sterk tilknytning til saueflokken, og fulgte selvstendig etter saueflokken både dag og natt. Dette viser at den tidlige sosialiseringsfasen mellom hund og sau er viktig.

Sauehunder
Det finnes to og ulike typer sauehunder som hjelper saueiere over hele verden: Gjeterhunder er spesialister mht. å flytte flokker fra sted til sted, mens vokterhunder beskytter buskap fra ville predatorer. Vokterhunder er velkjent blant sauprodusenter, spesielt i høyfjellene i flere land fra Portugal til Tibet. Disse var ukjent i USA til midten av 70-tallet, og har siden blitt benyttet i USA og Canada. Resultatet har vist markert reduksjon i tap av husdyr, spesielt overfor coyote. Domestiserte hunder og sau har opptrådt sammen fra de tidligste epoker, noe som bevitnes gjennom arkeologiske funn og bibelsitater (Gml. Testamentet).

Det finnes begrenset litteratur om avl og bruk av sauehunder. I de siste årene har vi gjennom Internett fått tilgang til informasjon fra eksperter og brukere. Spesielt gjelder dette gjeterhunder hvor populariteten er hevet gjennom organiserte konkurranser, spesielt for rasen Border collie. Når vi tenker på de store tilskott som er gitt til forskning på saueavl, er det forbausende at såpass lite midler er gitt til undersøkelser med det som mål å forstå og utnytte sauhundenes egenskaper.

For vokterhunder er det to viktige undersøkelser som ville bidra positivt til saueindustrien: For det første fokuserer atferdsresultater på å øke suksessraten for vokterhunder, samt at observasjoner av feltprøver med hunder som lærer å arbeide i lokaliteter som er kritiske mht. innførsel og overlevelse av truede ville predatorer. En overføring av informasjon om dette til brukere, og spesielt til potensielle nye brukere, ville trolig få stor betydning i konflikten mellom rovdyr og husdyr på beite.

Forskjellene mellom de to sauehundtypene er åpenbar, både i morfologi og anatomi. Den mest i øyenfallende forskjellen, hvilken også er den viktigste i brukssammenheng, er hundetypenes atferd (se tabell 2).

De to hundetypene er også ulike gjennom at de er selektert for ulike egenskaper. Gjeterhunder er selektert for å vise jaktatferd, som eye (stirreatferd), stalk (liste, lure), fange eller bite (i hasene; heel), mens vokterhunder er selektert for å vise mer av den ville stamformens valpeliknende atferd og ungdyratferd. Dette betyr at vokterhunden foretrekker å oppholde seg blant valpene; dvs. hos buskapen/flokken, som den er bundet til. I et slikt miljø vil den reagere negativt på ukjente stimuli (f.eks. rovdyr) ved å bjeffe/alarmere. Vokterhunder er ikke angrepshunder, men forsvarshunder, og oppleves som ekstremt lojale mot kjente, men skeptiske overfor ukjente, og er samtidig i stand til å angripe både ulv og bjørn. Timingen mellom hendinger eller opplevelser under oppveksten intensiverer forskjeller mellom medfødte motoriske atferder, som deretter skaper forskjeller mellom rasenes mottakelighet for læring. Vokterhunder er selektert til å modnes på et tidlig ontogenetisk tidspunkt, dvs. før predatoratferd utvikles. Dersom slike egenskaper hadde manglet, ville de ikke ha vært til å stole på alene sammen med saueflokken. Forskjellene i motorisk atferd er genetiske predisposisjoner eller nedarvet innenfor hver rase. Vokterhunder skiller seg fra øvrige raser mht. fordeling og mengde av neotransmittere (væske som overfører nerveimpulser) i de ulike deler av hjernen. Slike raser har lite mengder av dopamin (i basalganglia), et stoff som er relatert til neural aktivitet (Arons, 1989). I motsetning til disse har raser som Border collies og Siberian huskies høye mengder av slike neurale transmittere, og viser følgelig motsatt, dvs. hyperaktiv, atferdsrepertoar.

Sosialisering og bruk av vokterhunder
De viktigste egenskaper en vokterhund skal ha, er å beskytte sin dyreflokk, holde seg til flokken og ikke skade dyrene i flokken. Vokterhundenes atferd er ikke basert på en konfrontasjon i form av kamp med rovdyrene, men skal heller virke preventivt i form av sin tilstedeværelse og dermed et forstyrrende moment i rovdyrenes atferd. For å få fram hunder med disse egenskapene, må en velge hunderaser og/eller krysninger av disse fra miljø/områder hvor de har dokumentert slike egenskaper. I tillegg må valpene i første rekke sosialiseres på de dyrene de skal vokte og senere trenes på generell omgang med andre husdyrflokker og mennesker (Christiansen, 1998 og 2000). For sosialisering av hunder er det viktig å være klar over hundens utviklingsstadier, og hunden gjennomgår i løpet av det første leveåret 7 utviklingstrinn eller –perioder (se tabell 3).

I løpet av de ulike utviklingstrinn gjennomgår hunden ulike anatomiske, fysiologiske og ikke minst atferdsmessige forandringer. Sosialisering av hund skjer i løpet av de 5 første utviklingstrinn. Den optimale eller kritiske periode, dvs. når valpene er mest påvirkelig overfor sin omverden, er mellom 5 - 9 leveuke. Sosialisering betyr at valpen er mer sensitiv for mange typer stimuli enn senere i livet, og sosialisering beskrives ut fra to ulike motivasjonssystemer: Valpens motivasjon for å søke en person i omgivelsene og dens frykt overfor denne. Frykten og responser på dette øker med alderen innenfor sosialiseringsperioden (Christiansen, 1998). I løpet av de fem første utviklingsfasene oppstår det binding til sauen som art, og det skapes såkalt tilknytning til flokken fra hundens side overfor sau. Etter denne tid, fra et halvt til ett års alder, utvikles en av de viktigste egenskapene hos vokterhunder, nemlig pålitelighet overfor sau (dvs. hunden vil ikke skade flokken). Begge disse egenskapene legger grunnlaget for hundenes egenskap å være beskyttende (dvs. at hunden bjeffer og forsvarer flokken) overfor sau dersom sauer og hunder konfronteres med inntrengere i form av ville rovdyr. Måten selve sosialiseringen foregår på samt det utvalg av hunder som ligger til grunn, er viktig når det gjelder å få et godt resultat. Dårlig avl og sosialisering vil nesten alltid medføre at hundens predatoratferd overfor sau opphører, men det vil alltid være mulighet for at hunden utviser denne atferd overfor andre dyr og/eller sauebesetninger. Resultatet av sosialisering av hund overfor sau er at hundens naturlige predatoratferd vil stoppe og kan derfor senere ikke utvikles mer.

I beiteområder er det viktig å opprette et godt samarbeid mellom vokterhund(er) og gjeter(e). Gjetere benytter ofte gjeterhunder (i første rekke Border collie og Australsk kelpie), dvs. hunder som gjennom selektiv avl med tillegg av læring og dressur viser predatoratferd overfor sau. Denne atferden vil i utgangspunktet ikke bli akseptert av vokterhundene. For å imøtekomme dette, er det viktig at disse to hundetypene kan sosialiseres på hverandre, slik at gjensidig kjennskap mellom individene begrenser og utelukker misforståelser av hundetypenes atferd overfor sau.

Vokterhunders atferd
Coppinger og flere ved Hampshire College i USA har forsøkt å forstå de underliggende faktorer som karakteriserer vokterhundrasene. Av disse studiene er det særlig tre grunnleggende atferdstrekk hos disse hundetypene som fokuseres: tilknytning (attentive), det å stole på (trustworthy) og beskyttende (protective). Egenskapene ble funnet igjen hos tidligere generasjoner av vokterhunder som fortsatt i dag benyttes i Italia (Coppinger et al., 1983). Ved å studere hunder som en både kunne stole og ikke stole på overfor husdyr, (Coppinger et al., 1987), fant en gjennom å kvantifiserte forskjeller i motorisk atferd at de hundene som var ustabile overfor husdyr hadde noen felles atferdstrekk med gjeterhunder. Gjennom tester i felt med rovdyr i USA, fant en gode beskyttende egenskaper blant vokterhundene (Coppinger & Coppinger, 1995). McGrew og Blakesley (1982) har vist at både sau og coyoter oppretter interspesifikke relasjoner til hunder. Dette så en ved at sauene lærte å springe til eller stå ved hunden når de ble angrepet av coyoter, mens coyotene lærte å angripe sauene når hundene ikke var til stede. Det er også viktig å være klar over individuelle forskjeller mellom vokterhundene. McGrew (1982) mente at tidlig eksponering av valper overfor sau (sosialisering, binding) er viktig, og at en vokterhunds verdi eller dyktighet i denne sammenheng bestemmes både av hvilken rase hunden er og ikke minst av hundens individuelle personlighet.

Innenfor de ulike hunderaser finnes det alltid forskjeller mht. atferd og bruksegenskaper. Selv om vi betrakter en spesiell hunderase, kan det stadfestes generelle egenskaper (f.eks. standinstinkt, løpeevne, trekkstyrke eller vokteratferd). Til tross for dette oppstår det også innenfor samme kull større eller mindre forskjeller mht. atferd, hvilket er et resultat av gensammensetningen for de ulike egenskapene mellom de forskjellige individene. I tillegg til det genetiske, vet vi at det er forskjell på oss mennesker (hundetrenere og -brukere) samt at hundene påvirkes av flere og forskjellige miljøfaktorer. Dette er også i stor grad med på å påvirke og forme hundens atferd på ulikt vis. Selv om det finnes flere (34) såkalte vokterhundraser å velge mellom, er alle disse, samt blandingsraser av disse, blitt benyttet i ulike land og dermed under ulike forhold (se vedlegg 1). Det viktigste ved anskaffelse av vokterhund, er en best mulig dokumentasjon på bruksegenskaper.

Forholdet mellom vokterhund og menneskelig aktivitet i utmarka
Vokterhunders reaksjon overfor mennesker i utmarka avhenger av deres sosialisering og erfaring med mennesker. Selv om "oppskriften" for sosialisering av vokterhunder i første rekke vektlegger å skape en pålitelig og beskyttende atferd hos hundene overfor sau, er det like viktig at hundene preges på mennesker. Det er samtidig viktig at hundene blir vant til aktuelle hjelpemidler som benyttes i fjellet, som f.eks. motoriserte og terrenggående kjøretøy. Norge er et av de få land i verden hvor allemannsretten tilsier at det er fritt fram for enhver å ferdes i utmarka. Til tross for dette skal mennesker vise respekt for vokterhunder som er sammen med sau i fjellet, og ikke forstyrre deres tilstedeværelse eller på noen annen måte provosere hundene. Det finnes ingen perfekt hund når det gjelder å omgås andre dyr eller mennesker som de ikke er sosialisert med. Enhver hund, spesielt under arbeid med vokting av buskap/sau, har gjennom sosialisering og erfaring utviklet minimal predatoratferd. En kan dermed si at vokterhunder i arbeid og mennesker samt menneskelig aktivitet skal være forenlig. Mennesker skal følge eventuelle anvisninger/skilter vedrørende vokterhunder i arbeid i utmarka.

Ved import fra andre land, bør derfor slik dokumentasjon på hundens bruk og miljø i hjemlandet kreves. Hunden skal brukes til å vokte sauer i beitesesongen, og en eventuell visning av hunden for eksteriørbedømmelse kommer derfor i annen rekke. Samtidig må hunden være fri for sykdommer (spesielt gjelder dette større raser utsatt for bl.a. hofteleddsdysplasi (HD). Det er en kjent sak at i brukssammenheng vil blandingsraser ofte være vel så gode som renrasede hunder, forutsatt at det er blandingshunder av den bruksegenskap en er interessert i (vokterhunder). En kan derfor hevde at alle raser og blandingsraser av vokterhunder, uansett farge, egner seg som vokterhunder. En viktig forutsetning er at hundene er sosialisert og testet mht. bruksegenskaper i forbindelse med vokting av husdyr overfor rovdyr. Import av hunder er dessuten underlagt visse bestemmelser (1).

Konklusjon
I vårt land er vokterhunder ennå på forsøkstadiet. Samtidig vet vi at de senere års reintroduksjon av ville rovdyr, spesielt bjørn og ulv, har fått både viltforvaltning og landbruksmyndigheter interessert i å vurdere ulike forebyggende tiltak, samt at slike må tilpasses lokale forhold og forutsetninger. Bruk av vokterhunder er både tradisjonelt vellykket og dermed akseptert i flere europeiske land samt i USA og Canada. Også nasjonale forsøk har vist meget positive resultater. Bruk av vokterhunder er derfor et tiltak som fortjener langt større oppmerksomhet gjennom lokale tilpasninger og større forskningsbevilgninger enn det en hittil har fått i vårt land. Håpet må være at vokterhunder i tiden som kommer blir akseptert og vurdert som viktig som forebyggende tiltak mot rovviltskader på husdyr.

Fotnoter
Fotnote 1
I hovedsak er reglene definert mht. hvilke land hunden(e) kommer fra. Kommer hunden fra land som er medlem i EU/EFTA, skal hunden ha gjennomgått ulike vaksinasjoner samt parasittbehandling, herunder rabiesvaksine med etterfølgende kontroll av antistoffer (blodtest). Tidsaspekt her resulterer i at hunden må være minst 7 måneder gammel før innførsel til Norge. Import fra land utenfor EU/EFTA krever 4 måneders opphold i karantene etter ankomst til Norge.

Litteratur
Arons, C., 1989. Genetic variability within a species: Differences in behaviour, development, and neurochemistry among three types of domestic dogs and their F1 hybrids. Unpublished PhD thesis. University of Connecticut.
Christiansen, F.O., 1998. Vokterhund som forebyggende middel til å redusere konflikten mellom husdyr og rovdyr. En guide. NTF-notat 1998:9, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer.
Christiansen, F.O., 2000. Predatory behaviour of hunting dogs towards grazing sheep (Jakthunders predatoratferd overfor sau i utmark). Doktor scient.-avhandling. Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Ås.
Coppinger, R., Lorenz, J., Glendinning, J., Pinardi, P., 1983. Attentiveness of guarding dogs for reducing predation on domestic sheep. Jour. of Range Manag. 36, 275-279.
Coppinger, R., Glendinning, J., Torop, E., Matthay, C., Sutherland, M., Smith, C., 1987. Degree of behavioral neoteny differentiates canid polymorphs. Ethology 75, 89-108.
Coppinger, R., Schneider, R., 1995. Evolution of working dogs. In: Serpell, J. (ed.), 1995. The Domestic Dog. Its evolution, behaviour and interaction with people. Cambridge University Press, New york.
Coppinger, R., Coppinger, L., 1995. Interactions between livestock guarding dogs and wolves. In: Carcyn, L.n., Fritts, S.H., Seo, D.R. (eds) Ecology and conservation of Wolves in a changing World. Occasional Publication number 35, Canadian Circumpolar Institute, University of Alberta, Edmonton, pp. 523-526.
Hansen, I., Christiansen, F.O., Hansen, H.S., Braastad, B.O., Bakken, M., 2000. Variation in behavioural responses of ewes towards predator-related stimuli. Applied Animal Behaviour Science. 70, 227-237.
McGrew, J.C., Blakesley; C.S., 1982. How komondor dogs reduce sheep losses to coyotes. Jour. of Range Manag. 35, 693-696.
McGrew, J.C., 1982. Behavioral correlates of guarding sheep in Komondor dogs. Unpublished PhD thesis, Colorado State university.
Krogstad, S., Christiansen, F., Smith, M.E., Røste, O.C., Aanesland, N., Tillung, R.H., Thorud, L., 2000. Forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau. Gjeting og bruk av vokterhund i Lierne. Sluttrapport 2000. NINA fagrapport 041, Trondheim.
Miljøverndepartementet, 1996. Stortingsmelding nr 35 (1996-97) Om rovviltforvaltning.