Utmark: Utveksling av tjenester?
I samarbeid med en rekke andre frilufts- og naturvernorganisasjoner i Oslo-området arbeider vi med vern av Marka og en helhetlig forvaltning hvor våre interesser vektlegges. Med helhetlig mener vi gjerne at forvaltningen lokalt skal ta hensyn til den regionale virkningen, og omvendt. Dette er viktig fordi vår Marka ligger i 19 kommuner og fem fylker. Se vedlagte kart.

(Marka deles gjerne inn i følgende områder: Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsen, Gjellersen, Østmarka og Sørmarka. Tilsammen utgjør arealene ca. 1600 km².)

I arbeidet kommer vi ofte inn på temaene som blir behandlet av Vorkinn og Aasetre i Utmark nr.2 (2000:2);

Når vi diskuterer med politikere og grunneiere i kommunene som ligger et stykke fra Oslo (eksempelvis Lunner, Hole, Enebakk, Røyken) er det tydelig at det finnes en generell skepsis til at "Oslofolk" skal påvirke lokal forvaltning og at kommunene/grunneierne skal holde Oslofolk med friluftsområder. Det er faktisk slik at omlandskommunene på sett og vis holder Oslofolk med utmark, siden det i stor grad er folk fra Oslo og nabokommunene som benytter utmarka i omlandskommunene. Det er også logisk å tolke innføringen av restriksjoner (egne skogbruksforskrifter og særskilte bestemmelser etter PBL inkl. en markagrense) på bruken av utmarka som et utslag av krav fra by og tettstedenes befolkning.

Vi har problemer med å få medhold i ulike saker i omlandskommunene, og vi har problemer med å få forståelse for vår vinkling som går ut på at hele området er én friluftslivsregion som bør forvaltes deretter. I et forsøk på å bøte på dette forsøker vi nå å innarbeide en tverrsektorielt og interkommunal tankegang som tar hensyn til hva kommunene faktisk tilbyr hverandre av goder, i en form for utveksling av tjenester.

Arbeidstakere i omlandskommunene er i stor grad pendlere som har sin arbeidsplass i Oslo eller Bærum. Disse kommunene holder altså omlandskommunene med arbeidsplasser, hvis vi kan uttrykke det slik. Videre benytter pendlerne seg av veier sentralt, og deres bilkjøring er i betydelig grad en plage for befolkningen her. Kulturtilbudet i særlig Oslo er også et gode som tilreisende benytter. I lys av dette oppfordrer vi i de sentrumsdominerte friluftsorganisasjonene at omlandskommunene også tar hensyn til andre brukere av utmarka enn kommunenes egne innbyggere. Eksempelvis kan dette gjøres ved at kommunene har en streng dispensasjonspraksis for hyttebygging, at de kjøper opp utmark med tanke på spesielt vern, at de holder strengt på markagrensen og legger sine nye boligområder slik at de kan kollektivbetjenes. Eksempelsak: Vår motstand mot planer for hyttebygging i Lunner kommune. Se spørsmål og svar i Stortinget nylig, samt avisoppslag:

http://odin.dep.no/md/norsk/aktuelt/taler/innlegg_stortinget/022031-090025/index-dok000-b-n-a.html

http://oa-nett.api.no/imaker?id=2947821&a=1376&s=0&m=0

I tråd med dette mener vi at kommunene bør bry seg mer med hverandre i planleggingen enn de faktisk gjør. Oslo kommune mener ofte svært lite når omlandskommunene sender sine kommuneplaner på høring. Dette er merkelig, sett i lys av at arealbruken i disse kommunene betyr mye for utviklingen for eksempelvis trafikken i byen og har avgjørende betydning for rekreasjonsområdenes kvaliteter.

Når omlandskommunene legger opp til spredt boligbygging, kan vi med sikkerhet slå fast at biltrafikken inn til Oslo vil øke ytterligere. Vi ser også en økning av antall arbeidsplasser i Oslo og Bærum, som i overraskende liten grad ser ut til å bekymre omlandskommunene. Det kan virke som om kommunene i sine bestrebelser på å styrke/beholde selvråderetten velger å ikke legge seg ut med hverandre.

Vi har håp om at regionalt basert forvaltning vil utvikle seg etterhvert. Gode tegn i tiden er den omfattende debatt omkring oppgavefordeling og regioninndeling vi nå ser. Det er for tidlig å si mye om graden av suksess som følge av vår argumentasjon.Vi må i overskuelig framtid sikkert fortsette å peke på den utveksling av tjenester som foregår. Synspunkter og erfaringer fra andre regioner mottas gjerne.