Utmarka er et møtested for mange ulike interesser og fagfelt, og i det to første numrene av Utmark har vi bare rukket innom et fåtall av disse. I den tredje utgaven av “Utmark” har vi derfor valgt å ikke fokusere på noe spesielt tema, for å få plass til et breiere spekter av artikler. I dette nummeret presenteres artikler fra fagfelt og tema som ikke har vært berørt i de to første numrene, ny forskning hvor flerfaglighet er et svært sentralt virkemiddel, et lite innblikk i forskning fra ett av våre naboland, og i tillegg har den faglige debatten fått større plass.

Ett av de nye temaene i dette nummeret er kulturlandskap. I artikkelen om kystkulturlandskapet på Vegaøyene viser Lise Hatten og Ann Norderhaug hvilke verdier som finnes i dette området, som er foreslått vernet som verdensarvområde. De diskuterer også hvilke utfordringer som ligger i å skulle ta vare på naturverdier og verdier knyttet til tidligere tiders bruk, på en måte som kommer dagens moderne samfunn til gode.

Kompetanse vurderes som et kjernepunkt i forhold til videre samfunnsutvikling. I samsvar med dette legges det stadig større vekt på at forvaltning og politikk skal være kunnskapsbasert. Hatten og Norderhaug gir oss imidlertid en viktig påminning om at dette ikke er et fenomen av ny dato. Livet i øygarden utenfor Nordlandskysten var i høy grad kunnskapbasert, selv om denne kunnskapen var ervervet gjennom erfaring og ikke forskning. Hvordan vi skal ta vare på og integrere denne typen erfaringsbasert kunnskap i dagens forvaltning, er en oppgave som nok i for liten grad har vært viet oppmerksomhet, både innen forvaltning og forskning.

Rovvilt har vært et sentralt tema på utmarkssektoren de siste årene, og det er lite som tyder på at debatten vil avta med det første. Forskning på rovdyr kan ikke løse rovviltdebatten, men kan utvilsomt bidra både til å bedre grunnlaget for de beslutninger som skal tas, og etterprøve effekter av ulike forvaltningstiltak. Forskning blir ofte beskyldt for å være lite praktisk anvendbar. Dette kan neppe sies å være tilfelle for Frank Christiansens forskning om relasjonene mellom sau og hund. I artikkelen om vokterhunder, gis det en innføring i bruken av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovvilskader på sau.

Rovdyr er også tema for et nytt stort forskningsprosjekt som er igangsatt om rovvilt og samfunn (ROSA), og som presenteres av Reidar Andersen og Kjetil Skogen. Det har vært gjennomført en rekke forskningsprosjekter om rovvilt og rovviltforvaltning både fra et naturvitenskapelig og samfunnsfaglig perspektiv også tidligere, men få prosjekter har kombinert de to tilnærmingene. I ROSA-prosjektet er flerfaglighet et viktig virkemiddel for å oppnå mer relevante resultater, ut fra erkjennelsen av at rovviltforvaltningen handler om mer enn den biologiske ressursen. Et annet særtrekk ved ROSA-prosjektet er at det er knyttet nær opp mot brukersida og forvaltningen. Her er det lagt opp til en reell dialog underveis i prosjektet, med innspill begge veier. Prosjektet er dermed også i større grad prosessorientert enn det som ofte er tilfelle for “ordinære” forskningsprosjekter.

Noe av den samme tankegangen synes å ligge til grunn for det store Fjällmistra-programmet i Sverige. Dette er et stort forskningsprogram som omfatter 15 fjellkommuner, en region som omfatter ca. 1/3 av Sveriges areal. Formålet med programmet er å gi et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for hvordan ulike bruksformer kan tilpasses til hverandre og til ressursgrunnlaget, på en måte som bidrar til den regionale utviklingen. Prosjektet er på alle måter ambisiøst, sett i forhold til norske forhold. For det første er ressursinnsatsen stor, ved at en har valgt å satse 40 millioner kroner over en treårsperiode, med mulighet for forlengelse. For det andre omfatter prosjektet et stort område. For det tredje tas det sikte på en sterk samordning av virksomheten innenfor programmet. Det skal brukes tverrfaglige tilnærminger til de 7 programområdene, det er lagt opp til en interaksjon mellom de ulike programområdene, og forskningen skal skje i nært samarbeid med berørte næringer, interessegrupper, myndigheter og organisasjoner. Konkret er målet å kommer fram til strategier og planleggingssystemer som skal bidra til å redusere konflikter og negative effekter på naturgrunnlaget. I tillegg ønsker en i programmet å fokusere på de positive elementene i relasjonene mellom ulike interesser.

Mens vi i Norge strever med å skape tverrfaglig forskning innenfor det enkelte temaområde, jfr. ROSA-prosjektet, satser en i Sverige på tverrfaglighet og å utnytte interaksjoner mellom prosjekter i et helhetlig program. Dette krever naturligvis en langt sterkere styring av programmet enn det tilfellet er for programmer i Norges Forskningsråd. Det er også verdt å merke seg den positive vinklingen programmet har, ved at en ønsker å fremme en positiv regional utvikling, og mulige positive samspillseffekter mellom ulike brukerinteresser. I Norge har det vært en tendens til å fokusere på de begrensninger ressursgrunnlaget setter for næringsutvikling, og de konflikter som er mellom ulike brukergrupper. Dette er selvsagt problemer som verken kan eller bør feies under teppet, men det er samtidig viktig å fokusere på de positive utviklingsmuligheter som finnes. Det blir spennende å følge Fjällmistra framover. Erfaringer og resultater fra programmet vil kunne ha stor overføringsverdi til norske forhold, både i forhold til konkrete resultater og i måten å organisere forskningen på.

Under “Meninger, erfaringer og debatt” har vi denne gangen to innlegg, som begge tar opp tråden fra forrige nummer. Det første innlegget er fra Oddvin Lund i Skiforeningen som drøfter hvordan lokale beslutninger får betydning utover kommunens egne grenser, og behov for økt samhandling på regionalt nivå.

I det andre innlegget kommenterer Rune Aanderaa, daglig leder i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, artikkelen om Miljøregistreringer i skog fra forrige nummer. Som Andersen og Skogen påpeker i sin artikkel, finnes det i kompliserte forvaltningsspørsmål ingen riktige løsninger. Når et tema belyses fra ulike faglige ståsteder, resulterer dette gjerne i ulike resultater, eller ulik tolking av resultatene, og dermed faglig uenighet. En av målsettingene med tidsskriftet er å skape en arena for faglig debatt. Redaksjonen vil derfor arbeide aktivt for å bringe fram ulike synspunkter. Det må understrekes sterkt dette ikke betyr at en underkjenning eller desavuering av enkeltinnlegg, men et forsøk på å få fram kunnskapsbrytninger.

I tillegg til å gi informasjon om aktuelle bokutgivelser, vil bokanmeldelser også kunne ha en funksjon i forhold til faglig debatt. I dette nummeret bringer vi derfor den første bokanmeldelsen, av “Fisk i ferskvann” (Borgstrøm og Hansen, red.) Anmeldelsen er skrevet av Arne Linløkken, 1.amanuensis ved Høgskolen i Hedmark