Dette nummeret av Utmark har friluftsliv som tema. Bakgrunn for valg av tema er Stortingsmeldinga om friluftsliv som ble framlagt fredag 27. april, samt Landskonferansen om friluftsliv som arrangeres 6.-8. juni i Trondheim.
Kunnskapsgrunnlaget og forskning er gitt egen omtale i friluftsmeldinga, og på dette som de fleste felt, er meldinga offensiv og konkret. Ved siden av å foreslå prioriterte tema for forskning, legges det stor vekt på forskningsformidling. En vil bl.a. ta initiativ til et forum der forskning, forvaltning og organisasjoner kan møtes regelmessig, og arbeide for å etablere et nettsted der kunnskap om friluftsliv i vid forstand er samla. I all beskjedenhet tror vi at tidsskriftet Utmark kan fylle en viktig rolle i en slik satsing på forskningsformidling.
Hvordan er så forskningsmiljøene forberedt på å møte nye utfordringer og muligheter ? Ut fra den responsen vi fikk på invitasjonene til å bidra med artikler til dette nummeret og for den saks skyld påmeldingene til landskonferanse friluftsliv, ser det ikke ut til at forskere står i kø for å profilere sin kompetanse og interesse for det breie og tverrfaglige feltet som kan betegnes friluftslivsforskning. På den andre sida er det kanskje grunn til en viss tilbakeholdenhet inntil Miljøverndepartementet viser at fagre ord i meldinga blir fulgt opp med klingende mynt i statsbudsjettet. Kontinuitet, forutsigbarhet og klare prioriteringer har vel ikke akkurat vært de mest framtredende kjennetegnene for forskningspolitikken på friluftslivfeltet de siste årene.
Stortingsmeldinga om friluftsliv er den andre som blir lagt fram her i landet. Ved framlegging av ei ny melding, er det naturlig å starte med å kaste et blikk bakover. Den første Storingsmeldinga om friluftsliv kom i 1986-87, og har vært premissgiver for norsk friluftslivspolitikk i over ti år. I den første artikkelen i dette nummeret oppsummerer Øystein Aas noen av erfaringene med denne meldinga, ”Hvorfor kom den og hva førte den egentlig til”?
Selv om vi liker å tenke på friluftsliv som noe genuint norsk, er friluftsliv en populær og utbredt fritidsaktivitet i mange land. Mye av den forskning som pågår i andre land, er relevant også for norske forhold. Særlig er det grunn til å følge med på hva som skjer i våre naboland. Et spørsmål som opptar forskere i både Danmark, Sverige og Norge for tida, er endringsprosesser innen friluftslivet. Av de tre landene, synes Norge å være det landet som har vært minst flinke til å bygge opp tidsseriedata som er relevante for overvåkingsformål. Her har vi kun data om deltakelsen i ulike aktiviteter, mens svenskene i tillegg har tidsseriedata om preferanser for naturmiljøer, og danskene har data også om en rekke andre forhold, som varigheten på skogsbesøkene, transportform til områdene, gruppestørrelser, m.m. Hva eksisterende tidsserier sier om endringsprosesser i de tre landene, er belyst i tre artikler i dette heftet av Lisa Hörnsten, Frank Søndergaard Jensen og Marit Vorkinn.
Friluftsliv er imidlertid mer enn aktiviteter, og langt mer enn det som er dekket gjennom de nevnte tidsserier. Hva frilufstliv betyr for den enkelte, både av viktighet og innhold, vet vi fortsatt lite om. Kirsti Pedersen diskuterer i sin artikkel kanskje ett av de mest spennende spørsmålene når det gjelder endringsprosesser innen friluftslivet; om de endringsprosesser en nå ser i ungdoms friluftsliv representerer et tradisjonelt innhold i ny innpakning, eller om selve innholdet også er i ferd med å endres. Her vil vi for øvrig også vise til artikkelen av Anette Bischoff og Alf Odden i Utmark 1/2000.
Et annet utviklingstrekk de siste årene, er at friluftslivforvaltningen i langt større grad har blitt kunnskapsbasert. Ronny Meyer presenterer i sin artikkel en forvaltningsplan for de sikrede friluftsområdene i Nøtterøy og Tjøme kommuner, som antakelig er av de mest ambisiøse som har vært gjennomført her i landet på kommunenivå. Dette nybrottsarbeidet burde ha stor interesse for andre kommuner og interkommunale friluftsråd, særlig på bakgrunn av de signaler som er kommet i den nye stortingsmeldinga om friluftsliv.
Fredag 26. april ble det også lagt fram ei stortingsmelding om biologisk mangfold. Jan Tore Solstad og Anders Skonhoft tar i den siste artikkelen i dette nummeret opp et viktig prinsipielt spørsmål i forhold til biologisk mangfold; om hvem som skal betale regningen når ulike regulerings- og miljøtiltak settes i verk i skogbruket.
