Med begrepet “landskap” forstår vi vanligvis et passe stort utsnitt av omgivelsene som er karakterisert ved områdets terreng, vegetasjon og menneskers bruk, f.eks. “det vi ser ut av et vindu med utsikt”. Den romlige fordelingen av ulike typer jordbruksareal, bebyggelse, kantsoner og andre fysiske elementer skaper landskapets struktur. Landskapet inneholder en rekke ulike verdier og representerer en ressurs for mange forskjellige formål. Landskapet er den arenaen der ville dyr og planter lever sitt liv, dvs der vi finner det biologiske mangfoldet. Landskapet er også viktig for å forstå forekomsten av kulturminner og for å forvalte disse riktig. Dessuten vil de fleste mennesker knytte ulike forestillinger til landskapet og oppleve forskjellige kvaliteter knyttet til landskapets elementer. Landskapet fungerer også som en ramme for menneskers ressursutnytting og forvaltning. Å forvalte landskapet og dets egenskaper medfører muligheter for å forvalte de verdiene vi finner i landskapet. Men det er mange ulike verdier i landskapet, og de har muligens helt forskjellig tilknytning til landskapets struktur og egenskaper. Det er dermed ikke selvsagt hvordan landskapet skal forvaltes for å oppfylle ulike mål, som dels kan være i konflikt med hverandre.
Som følge av omfattende endringer i landbrukspolitikken og andre rammebetingelser for jordbruket, undergår jordbrukslandskapet store endringer. Både miljøvernmyndighetene og landbruksmyndighetene anser det for viktig å overvåke endringer i jordbrukslandskapets arealfordeling og struktur. Dels er man interessert i hvilke effekter landbrukspolitikken og forvaltningen har på landskapsstrukturen. Dels ønsker man å forstå hvilken betydning landskapets egenskaper har for andre verdier som politikken vil tilgodese, f.eks. bevaring av biologisk mangfold og kulturminner eller tilrettelegging for friluftsopplevelser.
Myndighetene har derfor satt i gang et program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (kalt “3Q”), som drives av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Her samles det hvert femte år inn informasjon om arealdekke og landskapsstruktur i et landsdekkende utvalg av flater på 1 km2, representativt fordelt over jordbruksarealet i Norge. I tillegg til å følge utviklingen i arealdekke og landskapsstruktur, er det også ønskelig å kunne si noe om hvordan endringer i landskapet påvirker andre forhold, som biologisk mangfold, kulturminner og menneskers landskapsopplevelser. Kunnskapen om hvordan landskapsstrukturen påvirker slike forhold er imidlertid begrenset. I 1999 ble det derfor satt i gang et 3-årig, tverrfaglig forskningsprosjekt, i samarbeid mellom NINA, NIKU, NIJOS og Norges landbrukshøgskole.
Prosjektet tar utgangspunkt i data fra 3Q-programmet og skal knytte slike data til uavhengige data for biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelser. Prosjektets resultater vil gi bedre grunnlag for å utvikle indikatorer for overvåking av jordbrukslandskapet.
Prosjektet har som delmål å:
Målgruppe for prosjektet er dels andre forskere som studerer sammenhengene mellom landskapsstruktur og andre verdier i landskapet. Dessuten er det et mål å frambringe resultater som er av betydning for brukere og forvaltere som ønsker å ta hensyn til spesielle verdier i landskapet, og for personer som utvikler og driver overvåking av landskapet og dets verdier. Prosjektet vil også gi direkte bidrag til tolkning av resultater fra overvåkingsprogrammet 3Q.
Data som beskriver arealdekke og landskapsstruktur i jordbrukslandskapet hentes
ut fra digitale kart som er konstruert fra flyfoto av 1 km2 store flater fra
jordbrukslandskapet i Norge (som del av 3Q-programmet). 
Figur 1 Eksempel på flyfoto og digitalt kart av en 3Q-flate som er brukt i forskningsprosjektet.
Innenfor rammen av vårt prosjekt har vi bare hatt tid og kapasitet til å bruke et utvalg av 3Q-flatene fra Østlandet (Østfold, Akershus, Vestfold, Hedmark, Oppland). I tillegg til indikatorene fra 3Q-programmet samler vi inn andre data og beregner andre indekser i vårt forskningsprosjekt. I vårt utvalg av 3Q-flater undersøker vi (med standardisert metodikk):
Det er både empirisk og teoretisk grunnlag for å anta at landskapets variasjon
har betydning for forekomsten av biomangfold og kulturminner og for folks landskapsopplevelser.
Et areal med variasjon i landskapets egenskaper vil vanligvis by på flere ulike
livsmiljøer for dyr og planter enn et mer homogent landskap. Tilsvarende kan
vi forestille oss at mennesker i tidligere tider kunne finne flere ulike muligheter
for å utnytte ressursene i et landskap med variasjon i terreng og naturforhold.
De fleste moderne mennesker synes også å finne et landskap med variasjon mer
tiltalende enn et ensartet landskap. 
Figur 2 Eksempler på hvordan ulike mål på landskapsvariasjon representerer landskapsstrukturen i ulike 3Q-flater på forskjellig måte. Indeksen HiX uttrykker noe om hvordan arealtypene varierer, Shannons indeks uttrykker noe om den relative mengden av ulike arealtyper, mens indeksen AWED sier noe om variasjonen i kantsoner
Hvordan landskapets variasjon framstår, vil også avhenge av hvilken skala vi betrakter landskapet på, dvs om vi ser på en fin skala på f.eks. meter-nivå eller en grov skala på kilometer-nivå. Samme type landskapsvariasjon kan vise seg på forskjellig romlig skala, men vil kunne ha forskjellig forhold til de landskapsverdiene vi er interessert i. Dessuten kan ulike mål på biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelser forholde seg til forskjellig romlig skala. Forekomsten av fugler kan f.eks. vise god sammenheng med landskapsvariasjon på kilometer-nivå, mens planter og insekter kanskje heller sammenfaller med variasjon på meter-nivå. Tilsvarende vil kanskje menneskers forhold til landskapet, enten det dreier seg om lokalisering av kulturminner eller opplevelse av det, fokusere på grovere romlig skala på nivået hundre meter til kilometer. Dersom vi skal forvalte landskapets variasjon for å ivareta bestemte verdier, er det altså ikke likegyldig hvilken skala vi betrakter landskapet på.
Med utgangspunkt i landskapsdataene fra 3Q-programmet (som varierer i skala fra meter til kilometer-nivå) har vi funnet god sammenheng mellom vår indeks for landskapets variasjon av arealtyper og flere av de verdiene vi har data for i vår undersøkelse. Antall arter av fugler og karplanter viser god sammenheng med denne indikatoren. Disse viser for så vidt også en brukbar sammenheng med Shannons diversitetsindeks, men ikke så klart som for vår indeks for landskapsvariasjon. For våre undersøkte insekter fant vi imidlertid ingen slike sammenhenger, men derimot en nær sammenheng med lokale økologiske forhold som bredden til kantsoner og tilgang på blomster.
Figur 3 Både for fugler og karplanter er antall arter tettere knyttet til vårt mål på variasjon i arealtyper (heterogenitetsindeks) enn til et vanlig brukt mål på diversitet (Shannons diversitetsindeks) som bare tar hensyn til den relative mengden av ulike arealtyper.
Forekomsten av flere typer kulturminner var så fåtallig i 3Q-flatene at det var vanskelig å knytte dem til vårt mål på landskapsvariasjon på en statistisk holdbar måte. Forhistoriske graver viste imidlertid en brukbar sammenheng med heterogenitetsindeksen, så lenge analysen bare inkluderte objekter som forekom uavhengig av hverandre, dvs graver fra forskjellige gravfelt.
Figur 4 Gamle gravhauger viser en bedre sammenheng med vårt mål på variasjon i arealtyper når hvert felt med gravhauger ses på som en enhet.
Mange av de egenskapene som kan karakterisere menneskers opplevelse av landskapet, er knyttet til landskapets romlige variasjon. Landskapsegenskaper som terrengform, skala, avgrensning og variasjon i landskapsrom og i landskapselementer, samt tilgjengelighet og infrastruktur er elementer som ser ut til å ha betydning for landskapsopplevelsene. Vi analyserte også menneskers opplevelse av landskapet gjennom et par utvalgte gruppers reaksjon på ulike landskapsbilder. Resultatene tydet på sterkere positiv tilknytning til landskapsrommets variasjon, men definert ved vertikale strukturer som avgrenser landskapsrom, ikke ved variasjon i arealtyper som sådan.
Figur 5 Utvalgte grupper av mennesker viser høyere preferanse for landskapsbilder med stor variasjon enn for landskapsbilder som viser liten variasjon.
Dersom en i forskning og forvaltning skal bruke slike data om jordbrukslandskapets arealdekke og struktur som framkommer ved 3Q-programmet, er det flere spørsmål og problemstillinger som må avklares. Det er for det første åpenbart at representasjonen av landskapet i de digitale kartene fra 3Q innebærer en betydelig forenkling av det virkelige landskapets struktur. I tolkningsprosessen er det nødvendig å velge bort detaljer og strukturer som er vanskelige å gi en konsistent tolkning. Særlig har det vist seg at enkelte små objekter og tynne, lite framtredende kanter mellom like arealtyper lett kan forsvinne i prosessen fra virkeligheten til kartet. Dette er strukturer som bl.a. har vist seg å ha betydning for enkelte deler av det biologiske mangfoldet. Dessuten er det visse arealtyper av stor biologisk betydning, som ulike typer eng og grasmark, som ikke er så lette å skille fra hverandre med utgangspunkt i flybilder alene. Kartene fra 3Q-programmet representerer altså jordbrukslandskapet på en forenklet og litt skjev måte.
Selv i det virkelige landskapet sier ikke data for arealdekke og struktur i utgangspunktet noe direkte om verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner eller menneskers landskapsopplevelser. Skal en likevel kunne knytte landskapets egenskaper til slike verdier, må flere valg gjøres. En må nøye vurdere hvilken romlig skala som er relevant for disse andre verdiene, siden det ikke er mulig å finne én skala som virker godt for alle typer verdier. Det ser f.eks. ut til at våre data for vegetasjon og fugler passer ganske godt til den landskapsskalaen som 3Q-dataene gir oss, mens dette ikke er tilfelle for våre insektdata. Dessuten er det avgjørende hvordan man representerer egenskaper ved landskapet (f.eks. landskapets variasjon) og de ulike aspektene ved de verdiene som er av interesse. Det er f.eks. ikke likegyldig hvordan man representerer biologisk mangfold (eller kulturminner) i en slik sammenheng – ulike arter eller artsgrupper vil ha ganske forskjellige sammenhenger til en gitt form for landskapsvariasjon.
Hvor nyttig vil så 3Q-programmet bli for en fornuftig forvaltning av jordbrukslandskapet? Dette avhenger selvfølgelig mye av hvilke verdier i landskapet myndighetene ønsker å fokusere på i forvaltningen. 3Q-programmets data vil utvilsomt gi svært nyttig innsikt om mange av endringene i landskapet, selv om visse typer endringer ikke vil være lette, eller kanskje mulige, å fange opp. I forhold til ulike verdier knyttet til landskapet (som biologisk mangfold, kulturminner etc), vil 3Q-dataene for landskapet bare gi indirekte mål. Ved gjennomtenkte valg av egenskaper ved landskapet og aspekter ved de ulike verdiene kan det likevel være et betydelig sammenfall mellom egenskaper ved landskapet og andre verdier. Dette kan lette forvaltningen av landskapet, men vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag alene for å ivareta de mange ulike verdiene som knytter seg til landskapet og dets egenskaper. I de aller fleste tilfellene må man også ty til annen type informasjon enn data om landskapets arealdekke og struktur for å gi en tilfredsstillende representasjon av interessante verdier knyttet til landskapet.
