FRIFOs styreleder Inger-Lise Skarstein innledet seminaret med å si at vi i friluftsorganisasjonene er forventningsfulle og noe utålmodige til stortingsmeldingen og ikke minst oppfølgingen av denne. Jo, det er nettopp det vi er.
På et slikt tidspunkt i et friluftspolitisk seminar sitter vi gjerne å lurer på om dette skal bli et seminar som først og fremst virker indremedisinsk (faglig påfyll og inspirasjon), eller om vi denne gangen kan ”nå ut” litt. Det virket derfor befriende på stemningen når miljøvernminister Børge Brende slo an tonen med sitt personlige innlegg basert på sitt eget forhold til friluftsliv. Brende har allerede tatt noen viktige grep på vegne av friluftslivet (jfr. hans nei til liberalisering av snøscooterreglene nå), og vi fikk bekreftet et ekte engasjement. For oss i Skiforeningen var det en lettelse å høre at vi nå har en minister som kjenner betydningen av en markagrense. Brende har kjempet mang en kamp om å beholde Trondheim bymarks ”røde strek”, i følge eget utsagn. At nåværende regjering stiller seg bak stortingsmeldingens ønske om markagrenser i alle by- og tettstedsnære marker innen 2006, er aldeles utmerket og viser at det er håp for den nødvendige regionale tenkningen i tider hvor mest mulig skal kunne delegeres til kommunene.
I Sverige er de nå i ferd med å få etablert noe som ligner på Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) i Norge, nemlig ”Friluftsorganisasjoner i samverkan”(FRISAM ). Eva Bjernudd innfridde våre forventninger med å nevne at man ikke har kommet særlig langt i Sverige innen friluftspolitisk arbeid sammenlignet med Norge. Vi ble likevel forholdsvis overbevist om at friluftsfolket i nabolandet vil oppnå mye etter hvert med sin satsing. Våre venner har mye å forsvare av natur- og friluftskvaliteter, og av vernepolitikk også. Vi tenker med gru på hvordan Bohuslänkysten hadde sett ut om den hadde vært norsk!
Styreleder i Friluftsrådenes Landsforbund (FL), Svein Sundsbø, trakk fram FLs tankevekkende opplisting av hovedgrepene i stortingsmeldingen og hva disse vil kreve av finansiering. 100 mill. kr årlig er ikke noe overdrevet estimat, men skal man ha forhåpninger om slike bevilgninger, må stortingsmeldingen faktisk føre til et finansielt løft av hittil ukjente dimensjoner. FL fokuserer sterkt på aktivitet og tilrettelegging for friluftsliv. Sundsbø har muligens rett i at det er lettere å hindre snøscooterkjøring enn å få folk ut i naturen.
Det er naturlig for Sundsbø og andre å fokusere på fordelingen av spillemidler i vårt land, også i lys at det store sprik det i dag er mellom de opprinnelige intensjonene med ordningen og den faktiske fordelingen (forholdet 1:50 mellom friluftsliv og idrett). Ida Sloth Bonnevie fra det danske Friluftsrådet ga oss innsikt i hvordan spillemidler fordeles til friluftsformål i Danmark. Ca 50 mill kr fordeles av Friluftsrådet.
Det var vel omtrent på dette tidspunkt at Børge Dahle fra Norges Idrettshøgskole ”fra salen” kastet fram sitt syn på manglende naturverntankegang blant friluftsfolket. Hans forslag om forbud mot padling m.v. i utvalgte vassdrag avstedkom naturlig nok mang en kommentar videre under seminaret. Det kan godt hende at Dahles forslag er dårlig fundert, men mest tankevekkende var det kanskje å registrere alle som ville klubbe ned en debatt om friluftslivets negative innvirkning på økologien, uten at man hadde hørt Dahles begrunnelse. Hvis dette er et tegn på at friluftslivet ikke praktiserer en føre-var-holdning med hensyn til skadevirkninger på økologisk, da har vi en jobb å gjøre.
I et slik seminarsammenheng kommer man vanskelig utenom allemannsretten som tema. Håvard Steinsholts (NLH) innlegg inneholdt som ventet en blanding av innsiktsfulle faglige kommentarer, påpekning av paradokser og underligheter, samt kommentarer og personlige meninger framført med humor og snert. Steinsholt trakk fram en del innsatsområder for å sikre allemannsrettene: fremskaffelse av kunnskap (alle fagfolk må påpeke dette, selvsagt), konsolidering av europeiske tilstander (engelskmennene får bare holde på med sitt), fortsatt holde grunneiere skadesløse i forbindelse med ulykker blant turfolk m.v., styrke koordinerende krefter og ”internt” arbeid blant turfolkets organisasjoner (turfolks oppførsel).
Etter å ha brukt lang tid på å komme seg igjennom alt friluftslivet betyr og kan komme til å bety for det norske folks helse, avsluttet helseminister Dagfinn Høybråten med å opplyse om at hans departement ikke hadde planer om å inkludere friluftslivet i det forebyggende helsearbeidet på noe vis! Derimot kunne ha gjerne ta en prat med de andre ministerene! Makan til ansvarsfraskrivelse er det lenge siden vi har registrert. Vi gir ham under tvil en sjanse til i forbindelse med en helsemelding han varslet.
Styreleder i NJFF, Torstein Moland, satte ord på de bekymringene mange av oss har i forbindelse med kommunal overtagelse av forvaltningsoppgaver. De av oss som opplevde daværende statssekretær Stein Lier Hansen feste blikket i taket og legge ut om hvorfor kommunene må få tildelt flere forvaltningsoppgaver, forstår at det er mye fornuftig i dette. Like fullt er vi bekymret. Har vi flaks/uflaks får vi i løpet av de neste årene så mange håpløse (ikke helhetlig vurderte) vedtak i kommunene at man blir nødt til å frata kommunene oppgavene igjen.
De som trodde (eller håpet) alle avisoverskriftene om barn og ungdom i dårlig fysisk form ikke hadde rot i virkelighetens verden, må i følge Gunnar Breivik, rektor på NIH, tro om igjen. Helsetilstanden blant barn/unge er målbart dårligere. Vi synes det er flott at Breiviks medisin ikke er mer idrett i barneårene, men snarere at idretten skal holde seg unna barna til de er minst 7 år og at det i stedet må stimuleres til allsidig aktivitet og friluftsliv, ikke minst gjennom skole og barnehage. ”Vi kommer ingen vei uten at Kristin Clemet forstår at friluftsliv og aktivitet er like viktig som matematikk og norsk”, sier Breivik. Way to go!, sier vi.
DNT har valgt en klok og utålmodig strategi og tatt initiativet til ”Forum for friluftsliv i skolen”, allerede før formuleringene om slikt forhåpentlig blir vedtatt av Stortinget. Anne Marie Aamelfot Hjelle la fram DNTs syn på noe av det som skal til: - skolepolitikere tar ansvar, - friluftsliv sidestilles med teoretiske fag, - helsemyndighetene må være konkrete, - fra ”farer” til aktivitet, - mer samarbeid idrett/friluftsliv,- Statens råd for ernæring og fysisk aktvitet må bli en pådriver.
Det er i grunnen merkelig at bymarksforvaltningen i dette landet er så svakt utviklet, selv etter mer enn 60 års intense diskusjoner og utprøvinger i Oslomarka. Anne Cathrine Frøstrup, Skiforeningen/Oslo og Omland Friluftsråd, trakk opp utfordringene og belyste med det som er gjort av erfaringer i flere bymarker. Hennes utgangspunkter var behovet for å bevare bymarkene, det moderne menneskets makelighet og naturens sårbarhet, samt finansieringen av friluftslivet. Det er altså ikke bare politiske og administrative utfordringer som finnes. Naturen selv, dog tilsynelatende hjulpet av oss mennesker, stikker kjepper i hjulene. Milde vintre fører til at snøen faller kun i høyden. Det gjør det tungt (og dyrt) å drive effektivt tilretteleggingsarbeid. Er det noen som har sett noe til DNs veileder i bymarksforvaltning, forresten?
Interessante initiativ tas også i Sverige. Peter Schantz, fra Förbundet för Ekoparken i Stockholmområdet, kunne presentere verdens første ”nationalstadpark”. Dette er en riktig frisk satsing på vern og fornuftig bruk av et ekstremt bynært park- og naturområde med høy kvalitet innen natur, kulturminner og friluftsliv. Konseptet er ikke helt ulikt det vi finner i våre landskapsvernområder, et ”eksperiment i bærekraftig utvikling”, som Schantz sier. Dette skal vi følge litt med på og lære av!
Det er naturlig å gi ordet til Øystein Dahle, styreleder i DNT, på slutten av et slikt seminar. Han har evnen til å tenke helhetlig og å løfte blikket, til betydelig inspirasjon for de frammøtte, særlig de som ikke har hørt ham før. Vi skulle gjerne hatt noen små ”Dahler” i alle ledd i organisasjonslivet og i den offentlige forvaltningen. Vi trenger å bli minnet på at ”vårt samfunn produserer syke mennesker”, at ”de mest høylydte meddelelser ofte er de mest kortsiktige”, at ”vi bor i et lukket system hvor det bør være adferdsbegrensninger” og at ”mye av det vi trur vi vet er feil (avhenger av tidsperspektivet)”. Han fant også grunn til å sitere Børge Brendes utsagn: ”De som tenker langsiktig og helhetlig taper oftest”.
Arrangørenes mål for konferansen var: ”Å synliggjøre behovet for en offensiv offentlig friluftslivspolitikk, og fokusere på sentrale friluftspolitiske tema i forkant av Stortingets behandling av Stortingsmelding om friluftsliv”.
Ble målet nådd? Helt klart! Takk til FRIFO og FL!
