Tema for UTMARK 1/2002 er landskap og sted. Landskap og sted er verdifulle for mennesker på en rekke ulike måter. I biologisk forstand for å overleve, i kulturell forstand som fellessymboler f.eks. på lokal og nasjonal identitet. På det personlige planet kan det være knyttet minner og opplevelser til landskap og sted, som gjør at de blir en viktig del av vår personlige historie, og dermed forståelsen av hvem vi er. Ulike individer og grupper kan tillegge sted og landskap høyst ulik betydning, noe som kan resultere i konflikter knyttet til hvordan sted og landskap skal brukes og forvaltes. Flere av artiklene i dette nummeret belyser dette temaet på ulike måter. Klas Sandell beskriver i sin artikkel prosessen som førte til at forslaget om å opprette Kiruna nasjonalpark på slutten av 80-tallet ikke ble gjennomført. Konflikten mellom storsamfunn og lokalsamfunn framheves ofte som den viktigste konfliktdimensjonen ved opprettelsen av verneområder. I sin analyse gir Sandell et viktig bidrag til å nyansere og utvide forståelsen av denne typen konflikter.

Jordbrukets kulturlandskap har i den seinere tid fått økt oppmerksomhet, bl.a. i forbindelse med omlegging av landbrukspolitikken. Et innspill til denne debatten er Einar Strumses artikkel om hvordan slike kulturlandskap verdsettes av “lekfolk”, og om det er forskjeller i oppfatninger mellom hedmarkinger og sogninger, som til daglig ferdes i svært ulike landskap.

To av artiklene i dette nummeret diskuterer forholdet mellom “ytre” og “indre landskap”, begge med utgangspunkt i reiselivet. Arvid Viken diskuterer hvordan turistoppfatningen av Sameland avviker fra den faktiske tilværelsen for samer i dagens moderne samfunn, og hvilke positive og negative konsekvenser turismen har for den samiske kulturen. Dette er en diskusjon som vil ha gyldighet for de fleste former for reiseliv basert på lokal kultur og natur. Inger Birkeland diskuterer også turisters opplevelse av landskap, og viser at reiser vel så mye kan være en reise i “indre landskap” som i “ytre landskap”.

Landskaper er ikke statiske, men gjennomgår stadig forandringer, både som følge av økologiske prosesser og menneskelige inngrep. I Danmark har Ole Hjorth Caspersen og Frank Søndergaard Jensen analysert landskapsendringer i et område på midt-Jylland gjennom de siste 200 år. De viser at oppfattelsen av landskapet som et produksjonslandskap har vært dominerende og preget landskapet, men at denne holdningen nå er i forandring noen steder i regionen, ved at de rekreasjonsmessige verdiene av landskapet tillegges større vekt. Her gis det noe diffuse begrepet “Multifunksjonalitet i jordbrukslandskapet” et konkret innhold!

I spalten for kommentarer, meningsytringer og debatt ruller debatten om miljøhensyn i skogbruket videre. Stortingsmeldinga om friluftsliv som ble framlagt i fjor vår, og som vil bli behandlet i vårsesjonen, ble i januar i år fulgt opp av en nordisk konferanse om friluftslivspolitikk. Referat fra denne konferansen er skrevet av Oddvin Lund. Et tema som er sentralt innen friluftslivspolitikken er allemannsretten. Ottar Brox leverte i fjor høst et omfattende bidrag til debatten om allemannsretten gjennom boka “Vår felles eiendom”. Boka blir i dette nummeret anmeldt av Håvard Steinsholt.