1 Grunnleggende mangler må på plass

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det som sies i St.meld. nr 62 (1991 – 92) "Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge". Her er det viktige ting som ikke er fulgt opp ennå.

I meldingen heter det:
”Departementet vil understreke at nasjonalparkplanens tilrådinger om en mer aktiv, planmessig og utadrettet forvaltning vil føre til større næringsøkonomisk verdi av nasjonalparkene for reiselivet i framtiden. Departementet mener at en på varsomt vis kan utnytte nasjonalparksystemet i reiselivssatsingen - i første rekke gjennom:

• Å bruke et utvalg av nasjonalparkene i markedsføringen av reiselivstilbudet generelt i Norge
• tilrettelegging for flere og mer langvarige besøk i og nær et utvalg av nasjonalparkene
• tilrettelegging for rikere opplevelse ved nasjonalparkbesøk i et utvalg av nasjonalparkene

For å oppnå dette er det en forutsetning at en får en vesentlig utbygging av informasjons- og veiledningsapparatet sammen med en utbygging av det mer organiserte opplevelsestilbudet. For å kunne håndtere den økte bruken som følge av en slik satsing uten skade på naturmiljøet totalt sett, er det imidlertid flere viktige vilkår som må oppfylles:

• Ikke alle nasjonalparker eller nasjonalparksoner tåler sterkere bruk. Den enkelte nasjonalpark må derfor gis sin funksjon ut fra vurderinger av graden av sårbarhet/bæreevne, attraktivitet, tradisjonell bruk, beliggenhet i forhold til befolknings- og turistsentra mv. Direktoratet for naturforvaltning vil som ledd i det videre arbeid med en nasjonal forvaltningsstrategi utarbeide overordnede rammer for dette.
• De nasjonale rammene må følges opp gjennom forvaltningsplaner for de enkelte nasjonalparker der det bl.a. vurderes om særskilte brukssoner/ferdselssoner skal defineres. For de enkelte soner bør det settes mest mulig konkrete mål for miljøtilstand som bruksformer og -omfang skal tilpasses.
• Forvaltningssystemet må styrkes generelt sett og gjøres i stand til å håndtere en økt bruk. Gjennom dette må spesielt informasjons-, veilednings- og oppsynsfunksjonene bygges ut. En må også ha kapasitet og ressurser til å utføre nødvendig fysisk tilrettelegging og reparasjonstiltak som skyldes økt bruk.

Departementet vil understreke at økt bruk av nasjonalparkene i markedsføringsøyemed ikke må skje før de forvaltningsmessige vilkår som er nevnt ovenfor, er oppfylt.”

Jotunheimen nasjonalpark har godkjent forvaltningsplan med relevant soneinndeling.

Forvaltningssystemet er imidlertid ikke styrket vesentlig og det mangler ressurser til å dekke behovet for informasjons-, veilednings- og oppsynsfunksjoner som økt turistmessige bruk vil kreve. Det er heller ikke ressurser nok til tilrettelegging og reparasjon.

Vi må derfor få gjenomslag for at Jotunheimen nasjonalpark som ledd i et eventuelt Interregprosjekt blir pilotområde for utprøving av en sterkere satsing på aktiv forvaltning som ledd i utvikling av bærekraftig turisme.

2 Prinsipper for bærekraftig turisme i nasjonalparker

EUROPARC (Føderasjonen for Europas natur- og nasjonalparker) har arbeidet med utvikling av prinsipper for bærekraftig turisme i verneområder i årevis. Føderasjonen presenterer dette i rapporten ”Loving them to death? Sustainable tourism in Europe’s Nature and National Parcs”.

Rapporten stiller opp følgende mål for bærekraftig turisme knyttet til vernede områder:

Miljømessige mål:

• Vern i et langsiktig perspektiv – det essensielle overordnede målet
• Bedre kunnskap og bevissthet knyttet til vern blant lokalbefolkning og besøkende

Sosiale mål:

• Fornøyde besøkende
• Bedring av levestandard og kompetanse for lokalbefolkning
• Demonstrere alternativer til masse- og pakketurisme for å fremme bærekraftig turisme rent generelt
• Gjøre bærekraftig turisme til en del av den lokale og nasjonale kulturen
• Gi alle lag av befolkningen muligheter til å oppleve vernede områder

Økonomiske mål:

• Bedring av lokal og nasjonal økonomi
• Stimulere lokalt næringsliv og lokal sysselsetting
• Gi økte inntekter til vedlikehold av vernede områder

Rapporten tar på dette grunnlag til orde for at det utarbeides handlingsplaner for vernede områder. Planene bør ha følgende 15 deler:

1. Fastsett klare vernemål. Diskuter og skap tilslutning om mål for bærekraftig turisme sammen med andre viktige parter
2. Skaff data om natur, kultur og dagens turisme sammenholdt med framtidige muligheter og analyser dataene
3. Samarbeid med lokalbefolkning, turistnæringen og andre lokale og regionale organisasjoner
4. Definer verdier og idealer som bærekraftig turisme skal bygge på
5. Vurder bæreevnen til ulike deler av området og sett miljøstandarder som skal oppfylles
6. Undersøk og analyser turistmarkedet og brukernes behov og forventninger i to faser – før og etter utvikling av ideer for en ny type turisme
7. Gi veiledning om hvilke typer aktivitet som er forenelige med vernet, eller ikke er det
8. Foreslå utvikling av nye turismeprodukter, inkludert det som er knyttet til informasjonsformidling/naturveiledning
9. Vurder miljømessige konsekvenser av foreslåtte tiltak
10. Angi nødvendig forvaltningsmessig oppfølging, slik som sonering og kanalisering, koblet med informasjon og naturveiledning
11. Foreslå forvaltningstiltak knyttet til trafikk og utvikling av bærekraftig transport
12. Lag strategi for kommunikasjon og markedsføring av verdiene til verneområdet og nye produkter og forvaltningsteknikker som settes inn
13. Lag program for måling/evaluering knyttet til verneområdet og bruken av det med tanke på revisjon av planen og for å sikre at turistmessig utnytting skjer i henhold til valgte standarder for miljøet
14. Vurder nødvendige ressurser og finansieringskilder, ta også med behov knyttet til utdanning/trening
15. Gjennomfør planen

EUROPARC har også innstiftet ”The European Charter for Sustainable Tourism in Protected Areas”

Charteret skal bidra til en frivillig forpliktende avtale mellom de sentrale partene som sammen skal arbeide for utvikling av bærekraftig turisme i området, dvs. vernemyndigheter, turistnæring, kommuner og organisasjoner. De sentrale prinsippene for bærekraftig turisme som skal legges til grunn for samarbeidet tilsvarer stort sett de 14 punktene ovenfor.