En ny båtsesong står for døra. Et tilbakevendende tema er båtbrukere som skaper ubehagelige og farlige situasjoner gjennom uvettig kjøring i høy fart. Kommunene har hjemmel til å regulere farten til sjøs, men denne muligheten benyttes bare i varierende grad. Et argument som brukes mot fartsgrenser er at en ikke vet nok om hvordan båtfolket selv vurderer slike begrensninger. I denne artikkelen presenteres båtfolkets egne synspunkter på både høy fart og innføring av langt mer omfattende fartsgrenser enn dagens.

1. Innledning

I forbindelse med kystsoneplanen for Nøtterøy og Tjøme (Nøtterøy kommune & Tjøme kommune, 2001a,b) ble det gjennomført en brukerundersøkelse om miljøproblemer knyttet til båtlivet i skjærgården. Mange av resultatene ble benyttet i den Visitor Impact Management -baserte forvaltningsplanen for friluftsområdene i skjærgården som ble presentert i UTMARK 2001:2 (Meyer, 2001). I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på ett spesielt problemområde i undersøkelsen, nemlig høy fart.

Nøtterøy/Tjømeskjærgården ligger i ytre Oslofjord, ca. 100 km sør for Oslo. Området er ca. 22 km fra nord til syd og ca. 15 km fra øst til vest. Skjærgården er fra naturens side godt egnet til båtliv, med en rekke øyer, holmer og skjær. I de fem kommunene som omkranser skjærgården (Nøtterøy, Tjøme, Tønsberg, Stokke og Sandefjord) er det til sammen registrert i underkant av 16 000 fritidsbåter, noe som indikerer et totalt antall på ca. 20 000. Om sommeren blir imidlertid området også besøkt av mange tilreisende båtfolk, spesielt fra de indre delene av fjorden. Bruksintensiteten er derfor til tider svært høy.

Det er innført lokale fartsgrenser på 5 og 8 knop i de mest beferdede sundene langs hovedøyene Nøtterøy og Tjøme. Ute i skjærgården er det ikke innført lokale fartsbegrensninger. Her reguleres hastigheten av to sentrale forskrifter med hjemmel i hhv. havne- og farvannsloven og sjøfartsloven. Forskrift av 30.12.88 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø pålegger fartøyer å utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, mens Forskrift av 24.02.83 om begrenset fart ved passering av badende mv. forbyr fart over 5 knop innenfor en avstand av 50 meter fra steder hvor bading pågår.

På tross av disse bestemmelsene har høy fart vist seg å være et av de store problemområdene i Nøtterøy/Tjømeskjærgården (Meyer, 1993, 1995). I 1997 innledet derfor Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Tønsberg et samarbeid med sikte på å få fastlagt en mer omfattende felles fartsgrense for de fire kommunene. Forslaget bygget på en standardmodell fra Kystdirektoratet som er innført i flere kommuner i indre Oslofjord: Felles fartsgrense på 5 knop 150 meter fra land. I den politiske behandlingen ble imidlertid forslaget nedstemt i tre av de fire kommunene, slik at det pr. i dag kun er Stokke som har vedtatt og fått stadfestet den foreslåtte grensen. En av motforestillingene i de andre kommunene var at det fantes for lite kunnskap om hvordan brukerne av skjærgården vurderte behovet for og innholdet i en slik grense.

Også sentrale myndigheter har ved flere anledninger vurdert felles fartsbegrensninger langs de mest trafikkerte kystavsnittene i landet (Miljøverndepartementet, 1988; Utenriksdepartementet, 1996; Nærings- og handelsdepartementet, 1999). Kystdirektoratet er for tiden i gang med å utrede forenklede fartsbegrensninger på sjøen. Temaet har derfor både lokal og regional/nasjonal interesse.

I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om opplevelse av høy fart som problem, holdning til fartsgrenser på sjøen generelt, holdning til en konkret fartsgrense på 5 knop 150 meter fra fastland og øyer i perioden 1. mai til 31. august, preferanser for andre fartsbegrensninger og hvilke situasjoner eller steder i skjærgården man særlig opplever fart som et problem.

Fart er imidlertid ikke det eneste miljøproblemet som truer opplevelseskvalitetene i skjærgården. For å sette fartsproblemet i perspektiv viser vi også hvordan brukerne opplever andre miljøspørsmål i området.

2. Utvalg og datainnsamling

Utvalget til undersøkelsen ble trukket ut på tre ulike måter: 1) Blant medlemmer i båtforeningene Teie (Nøtterøy), Knarberg (Nøtterøy) og Grimestad (Tjøme). Utvalget var tilfeldig, bortsett fra at samtlige av de (svært få) kvinnelige medlemmene ble trukket ut. 2) Blant besøkende båter i gjestehavnene på Verdens Ende og Sandøsund på Tjøme. Disse ble registrert i juli 1999 og eierne ble identifisert gjennom det sentrale fritidsbåtregisteret. 3) Blant besøkende båter ute i skjærgården. Disse ble registrert en dag tidlig i august 1999 og eierne ble identifisert gjennom det sentrale fritidsbåtregisteret.

Til sammen ble 700 båtbrukere trukket ut til å være med i undersøkelsen. Et spørreskjema ble sendt ut i dagene omkring 20.oktober, med en påminnelse to uker senere. Totalt ble det returnert 486 spørreskjemaer, fordelt på Teie (250/71 %), Knarberg (151/79 %), Grimestad (152/75 %) og gjestehavner/skjærgården (147/61 %). Samlet svarprosent var 71.

Noen data for utvalget: Kjønn Menn 86 %, kvinner 14 %; Alder 17-84 år (gjennomsnitt 53 år); Båtlivserfaring 1-70 år (gjennomsnitt 30 år); Erfaring med Nøtterøy/Tjømeskjærgården 1-75 år (gjennomsnitt 30 år); Bostedskommune Nøtterøy 58 %, Tjøme 13 %, Oslo 8 %, andre 21 %; Båttype: Motorsnekke 40 %, landstedsbåt m/motor 20 %, daycruiser/speedbåt 15 %, cabincruiser 13 %, tur/havseiler 9 %, andre 3 %; Båtlengde: 11-50 fot (gjennomsnitt 23 fot); Motorstørrelse: 0-1140 hk; Toppfart: 3-42 knop (gjennomsnitt 15 knop); Hyttefolk (eier hytte i Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg eller Stokke): 12 %.; Båtlivets betydning for respondenten: Svært stor 46 %, stor 25 %, ganske stor 18 %, middels eller mindre 11 %; Nøtterøy/Tjømeskjærgårdens betydning for respondenten: Svært stor 55 %, stor 26 %, ganske stor 15 %, middels eller mindre 4 %.

3. Resultater

3.1 Samlet for hele utvalget

Opplevelse av fart som problem

Til sammen er det litt over en tredjedel (37 %) som opplever fart som et problem over middels, og omtrent like mange (35 %) som opplever det som mindre enn middels (figur 1). Tolkningen av resultatet vil selvsagt avhenge av hvilke standarder man har, men det må konstateres at en betydelig andel av båtbrukerne opplever fart som et problem.

Figur 1. Båtfolks opplevelse av høy fart som problem i Nøtterøy/Tjømeskjærgården sommerstid.

Holdning til fartsgrenser på sjøen generelt

Svært få er kategorisk i mot enhver form for fartsbegrensning på sjøen, jf. tabell 1. Dette kan tolkes som at selv om sjøen oppleves som et sted med mye frihet, også i forhold til fart, er det få som mener denne friheten bør være helt uinnskrenket.

Tabell 1. Holdning til fartsgrenser på sjøen generelt

Synes du det bør være fartsgrenser på sjøen i det hele tatt?	%-andel
Ja, en eller annen form for fartsgrenser bør det være, i alle fall noen steder	97,3%
Nei, det bør absolutt ikke være noen fartsgrenser på sjøen, uansett sted	1,4%
Vet ikke	1,2%

Holdning til konkret fartsgrense

Noe over en tredjedel av de spurte er svært positive til forslaget om en generell fartsgrense, og til sammen to tredjedeler er positive (fig. 2). Omkring en tredjedel er negative, men bare 10 % er svært negative. Det er altså en betydelig oppslutning om forslaget, selv om et mindretall er negativt innstilt.

Figur 2. Båtfolks holdning til en generell fartsgrense på 5 knop innenfor en avstand av 150 meter fra fastland og øyer i perioden fra 1. mai til 31. august. (N = 486).

Preferanser i forhold til ulike konkrete fartsgrenser

Tabell 2 viser at når respondentene stilles helt fritt i forhold til alternative fartsbegrensninger, er det fremdeles nesten halvparten som foretrekker den foreslåtte grensen, mens omkring en tredjedel foretrekker at man viderefører dagens ordning.

Tabell 2. Preferanser i forhold til ulike konkrete fartsgrenser

Synes du det bør være fartsgrenser på sjøen i det hele tatt?	%-andel
Foretrekker den forestlåtte grensen på 5 knop 150 meter fra land i perioden 1. mai til 31. august	47,9%
Foretrekker en fartsgrense av samme type, men med andre verdier	14,8%
Foretrekker en helt annen type fartsgrense	2,5%
Foretrekker at man viderefører dagens ordning med fartsgrenser i enkelte havner og sund	34,0%
Er i mot fartsgrenser, uansett type	0,2%
Vet ikke	0,6%

Av de som svarer i kategori 2 (samme type fartsgrense, men andre verdier), er det en rekke ulike maksimumshastigheter og avstander som foretrekkes. Svarene spenner fra 4 til 15 knop og avstand fra 30 til 500 meter fra land. De fleste foretrekker den foreslåtte tidsperioden.

Samlet sett kan vi konstatere at fart oppleves som et vesentlig problem av mange båtbrukere, og at det er betydelig oppslutning om en generell fartsbegrensning som et tiltak for å motvirke problemet.

Situasjoner og steder der fart oppleves som et problem

Dette spørsmålet ble stilt åpent. Svarene tyder på at problemet er spesielt stort når man ligger til land og når man møter andre båter i trange sund eller der det er stor trafikk. Geografisk knyttes episodene til de fleste steder i skjærgården der det foregår båtferdsel av noe omfang, slik at problemet må anses som generelt, i hvert fall i høysesongen.

3.2 Båter med ulik toppfart

En nærliggende hypotese er at opplevelse av fart som problem og holdninger til fartsgrense henger sammen med hvilken fart man selv holder når man er i skjærgården. En indikasjon på dette kan være båtens toppfart. Hypotesen ble testet ved å dele inn båtene i fire ulike fartsnivåer, og slik at ca. en fjerdedel av de intervjuede havnet i hver gruppe. Kruskal-Wallis enveis variansanalyse og Mann-Whitney tester av parvise forskjeller ble benyttet i de statistiske testene.

Oppfatning om høy fart som problem

Resultatet støtter vår hypotese: Opplevelsen av fart som problem er større blant de med båter som går sakte enn blant de med båter som går fort (tabell 3). Vi legger også merke til at alle gruppene skiller seg fra hverandre i den forventede retning.

Tabell 3. Oppfatning om høy fart som problem i skjærgården blant brukere av båter med ulik toppfart.

Toppfart (knop)	Oppfatning om fartsproblem(*)	Antall
3-7	4,83 A	102
8-12	4,33 B	138
13-20	3,80 C	104
21-42	3,24 D	109
(*) Basert på en 7-skala fra "Ikke noe problem" (1) til "Svært stort problem" (7). Resultater med med forskjellige bokstaver er signifikant forskjellige på p<0.05-nivå

Figur 3 viser forskjellene noe mer detaljert. Spesielt når vi sammenligner gruppen med de mest saktegående båtene med de som har de raskeste båtene, fordeler de seg motsatt omkring tyngdepunktet ”middels”. Nesten 60 % av de saktegående opplever fart som et problem over middels, mens en like stor andel av de raskeste opplever fart som et problem under middels.

Figur 3. Oppfatning om høy fart som problem i skjærgården blant brukere av båter med ulik toppfart.

Holdning til konkret fartsgrense

Også når det gjelder holdningen til fartsgrense støttes hypotesen. Båtbrukere med saktegående båter er mer positive til fartsgrensen enn båtbrukere med raskere båter (tabell 4). Figur 4 viser resultatene i mer detalj. Nesten to tredjedeler av de med de mest saktegående båtene er svært positive til grensen, mens under 20 % av de med de raskeste båtene er like positive.

Tabell 4. Holdning til fartsgrense 5 knop 150 meter fra fastland og øyer i perioden 1. mai til 31. august blant brukere av båter med ulik toppfart.

Toppfart (knop)	Oppfatning om fartsproblem(*)	Antall
3-7	6,12 A	100
8-12	5,31 B	138
13-20	4,47 C	103
21-42	3,87 D	109
(*) Basert på en 7-skala fra "Ikke noe problem" (1) til "Svært stort problem" (7). Resultater med med forskjellige bokstaver er signifikant forskjellige på p<0.05-nivå

Figur 4. Holdning til fartsgrense 5 knop 150 meter fra fastland og øyer i perioden 1. mai – 31. august blant brukere av båter med ulik toppfart.

4. Andre miljøspørsmål

I undersøkelsen ble også båtbrukernes oppfatninger om en rekke andre mulige problemer i skjærgården undersøkt. Figur 5 viser resultatene for utvalget som helhet. Det fremgår at høy fart og andre forhold knyttet til ferdselen med båt er blant de mest utbredte miljøproblemene i i skjærgården sett fra brukernes side. Vi viser til Visitor Impact Management-artikkelen (Meyer, 2001) og kystsoneplanen (Nøtterøy kommune & Tjøme kommune, 2001a,b) for en nærmere gjennomgang av de øvrige miljøproblemene.

Figur 5. Båtbrukernes oppfatninger om ulike problemer i Nøtterøy/Tjømeskjærgården. Rangert etter hvor stor andel som opplever problemene som større enn ”middels”.

5. Sammenlikning med andre undersøkelser

Oppfatninger om fart som miljøproblem i Nøtterøy/Tjømeskjærgården ble også undersøkt i 1993 (Meyer, 1995). Resultatene er i grove trekk sammenfallende, selv om ulikheter i målemetode ikke tillater nøyaktig sammenlikning. I 1993 ble fart rangert som det største problemet, mens bølger ble oppfattet som et markert mindre problem. Dette forholdet er altså det motsatte i vår undersøkelse. Holdningen til strengere fartsgrenser var også positiv i 1993. Noe over halvparten av de spurte var da helt eller delvis enige i at man burde innføre strengere fartsgrenser, uten at det var vist noe konkret forslag til grense.

I en landsomfattende undersøkelse fra 1997 (Trygg sommer, 1997) mente 85 % at det burde være fartsgrense på sjøen. Dette er altså noe lavere enn våre resultater. Det var store regionale forskjeller i synet på hva en slik fartsgrense burde være. På landsbasis mente 70 % at den burde være 20 knop eller lavere, mens i Oslofjorden mente nesten halvparten at den burde være på 5 knop. Av det båtbrukerne engstet seg mest for når de var på sjøen, var værforhold (29 %) og andre båtføreres oppførsel (fart/alkohol/bøllekjøring, 26 %) de to mest vanlige svargruppene.

I en ny landsomfattende undersøkelse (Trygg sommer & Norsk Gallup Institutt, 1999) ble årsaker til ulykker og nestenulykker kartlagt. Svakt sjømannskap/dårlig kompetanse (37 %), høy fart (19 %) og ekstreme værforhold (12 %) ble oppgitt som de viktigste årsakene, mens flaks/tilfeldigheter (37 %) ble oppfattet som den viktigste grunnen til at nestenulykker ikke i stedet endte som ulykker.

I Sjøvettkampanjens landsomfattende undersøkelse (Sjøvettkampanjen & Norsk Gallup Institutt, 1997) oppga 10 % av kystbefolkningen at de ofte ble sjenert av fritidsbåttrafikken, mens 34 % ble sjenert av og til. Plagene som hyppigst ble oppgitt var stor fart (48 %), hensynsløs/uaktsom kjøring (45 %), støy (34 %), bølger (22 %) og at båter kommer for nært innpå (18 %). Et forslag om generell fartsgrense på 7 knop i en sone på 100 (eventuelt 200) meter fra land ble også undersøkt. 45 % av båtførerne var helt enige, mens 17 % var ganske enige i forslaget. Henholdsvis 14 og 20 % var ganske eller helt uenige. Dette resultatet er ganske sammenfallende med vår undersøkelse, selv om måleskalaen er ulik. Det mest effektive tiltaket for å redusere uvettig kjøring nær land er ifølge respondentene strengere regler kombinert med økt kontroll (politi).

6. Konklusjon

Høy fart ser ut til å være en betydelig trussel mot ønskede friluftslivsopplevelser i Nøtterøy/Tjømeskjærgården. En stor andel av brukerne er positive til å innføre en generell fartsgrense på 5 knop 150 meter fra fastland og øyer i perioden fra 1. mai til 31. august. Resultatene sammenfaller i hovedsak med tidligere undersøkelser.

Både oppfatninger om fart som problem og holdninger til fartsgrense varierer imidlertid med fartsnivået på egen båt. Tendensen er at folk med raskere båter oppfatter fartsproblemet som mindre og er mer negative til den foreslåtte fartsgrensen enn folk med mer saktegående båter.

Resultatene innebærer betydelig støtte fra brukerne til et generelt, fartsreduserende tiltak av samme type som tidligere er foreslått av offentlige myndigheter. I praksis vil det være opp til kommunene å fastsette denne type fartsbegrensninger gjennom forskrift til havne- og farvannsloven. Forskriften må deretter godkjennes av Kystdirektoratet.

I kystsoneplanen for Nøtterøy og Tjøme er det vedtatt at spørsmålet om en felles fartsgrense skal tas opp til ny behandling gjennom det interkommunale havnesamarbeidet for Tønsbergdistriktet. Samtidig er det pekt på at de geografiske konsekvensene av fartsbegrensningene må utredes grundig før en felles grense eventuelt blir innført. Dette er spesielt viktig i et skjærgårdsområde med mange øyer og holmer som kompliserer bildet. I og med at Kystdirektoratet arbeider med en forenkling av gjeldende regelverk, vil det antagelig også være fornuftig å avvente utfallet av deres arbeid før nye grenser innføres.

Litteratur

• Meyer, R. 1993. Viktige miljøegenskaper i båtutfartsområder sett fra brukernes side. I: Kaltenborn, B. P. og Vorkinn, M. (red.) Vårt friluftsliv: Aktiviteter, miljøkrav og forvaltningsbehov, s. 59-67. NINA-Trondheim.
• Meyer, R. 1995. Båtfolks oppfatninger om miljøproblemer og forvaltning i Nøtterøy/Tjømeskjærgården. NINA-Oppdragsmelding 340.
• Meyer, R. 2001. Forvaltningsplan for sikrede friluftsområder i Nøtterøy/Tjøme- skjærgården: Et eksempel på bruk av Visitor Impact Management-modellen. UTMARK, 2001:2.
• Miljøverndepartementet. 1988. Fritidsbåtpolitikken. Ny gjennomgåelse av sentrale spørsmål. Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe.
• Nærings- og handelsdepartementet. 1999. Handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter.
• Nøtterøy kommune & Tjøme kommune. 2001a. Kystsoneplan for Nøtterøy og Tjøme.
• Nøtterøy kommune & Tjøme kommune. 2001b. Forvaltningsplan for sikrede friluftsområder i Nøtterøy/Tjømeskjærgården.
• Sjøvettkampanjen & Norsk Gallup Institutt A/S. 1997. Undersøkelse om kystbefolkningens kunnskaper om og holdninger til sjøvett. Kommentarrapport.
• Trygg Sommer & Storebrand/AC Nielsen Norge A/S. 1997. Undersøkelse om fartsgrense, promillegrense mv. på sjøen. Hovedresultater.
• Trygg Sommer & Norsk Gallup Institutt A/S. 1999. Undersøkelse om båtfolks oppfatninger og holdninger knyttet til skader og ulykker med bruk av fritidsbåt. Resultatrapport.
• Utenriksdepartementet. 1996. Rapport fra Arbeidsgruppe til bekjempelse av ulykker med fritidsfartøy.