Innledning

FN-året Fjellenes år 2002 er fjellregionenes store mulighet til å få satt nasjonal fokus på disse områdenes ressurser og utfordringer. Andre organisasjoner er også involvert og deltar i markeringen av dette merkeåret.

Men hva ønsker vi av fjellåret ? Det er liten tvil om at det er ulike mål, behov og ønsker, og på enkelte områder kan disse til og med være i konflikt med hverandre. Likevel: mangfold er nyttig og bra. Det er på mange måter dette som gir utvikling . Likevel må det være et ønske at man kan samle seg om viktige fellesnevnere, som både kan være:

• konkrete
• varige
• samlende

Norske stølslandskap- et nøkkelområde for stølsdrift i Europa

Stølsdrifta og stølskulturen utgjør en svært viktig del av vår kulturarv og har betydd mye for utvikling av vår nasjonale identitet og våre mat-, kunst- og musikktradisjoner. Gjennom ulike prosjekter de seinere år har man sett at Norge har store verdier og unytta ressurser i stølslandskapet. Større bevissthet og mer kunnskap styrker grunnlaget for å nytte denne ressursen innenfor tradisjonelt landbruk, men gir også et fundament for å utvikle og forvalte denne ressursen til å skape ny næring og nye arbeidsplasser.
Direksjonen i Norges Vel fattet våren 2001 et vedtak om at man ville utrede nytten av og mulighetene for å etablere: ”Norske stølslandskap- et nøkkelområde for stølsdrift i Europa.” som et viktig og effektivt verktøy for å skape ny næring og en god forvaltning av stølsområdene i Norge.

På initiativ fra Det Kgl. Selskap for Norges Vel ble det satt sammen ei gruppe fra fagmiljø og organisasjoner, som på ulike måter arbeider med eller har kompetanse innenfor stølsdrift og stølslandskap.
Målet var å drøfte og utrede ulike problemstillinger og muligheter omkring etablering av en særegen status for stølsområdene i Norge.

Driftsformen verner om viktig kulturarv og skjøtter et landskap med store verdier både estetisk og biologisk, i likhet med andre land der denne tradisjonen fortsatt er i hevd. Unikt for Norge er imidlertid kombinasjonen av stort omfang med tradisjonell stølsdrift, tilstedeværelsen i de fleste fylker, og det store mangfold av ulike kulturlandskapstyper som finnes i stølsområdene over hele landet. Gjennom Rio-konvensjonen har Norge ansvar for å skjøtte landets biologiske mangfold, og en særegen status for stølsområdene må kunne forankres her. Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, er et politisk verktøy for oppfølging av konvensjonene om biologisk mangfold. En utvida satsing på stølslandskap og stølsdrift må være skreddersydd innenfor mange av de visjoner, utfordringer og mål som trekkes opp

Som nevnt ovenfor er det flere ting som karakteriserer det norske stølslandskapet og gir det særpreg i forhold til stølslandskapet i andre land. Dette gir oss et spesielt ansvar for stølslandskapet både med hensyn til kulturminneforvaltningen og forvaltningen av vårt biologiske mangfold.

En egen status for stølslandskapet i Norge betyr ikke at de kvaliteter som finnes i slike områder i andre land nødvendigvis er mindre verdt. En slik erklæring må mer tolkes som et signal fra Norge om at dette er noe vi er stolte av, og ønsker å ta et spesielt internasjonalt ansvar for å skjøtte, gjennom bruk og utvikling.

Det ble også vurdert i hvilken grad en slik status vil være en ressurs i forhold til å skape et grunnlag og et marked for vedlikehold av eksisterende og utvikling av ny næringsvirksomhet. Det er grunn til å anta at en egen status i betydelig grad vil øke den lokale, regionale og nasjonale interesse for de verdier som forvaltes. Det vil gi positive signaler til landbruket, og øke forståelsen omkring forvalteransvaret.
Videre vil det være et viktig signal som kan føre til at flere oppdager de mulighetene som ligger i å utvikle næringsvirksomhet med basis i disse ressursene. Markedsmulighetene både innenfor småskalaproduksjon og innenfor reiseliv vil øke som et resultat av større fokus og interesse for de kvalitetene stølsdrifta i brei forstand byr på.

Stølsdrifta og mye av landbrukets framtid i disse områdene ligger i en integrert sammenheng med andre næringer, i første rekke reiselivet. Mulighetene for utvikling av innovative næringsklynger er gode.

Virkemiddelbruken i samband med innføringa av en slik spesiell status bør ikke nødvendigvis bety enorme uttellinger på de offentlige budsjetter. Det viktigste er at denne erklæringa vil kunne utløse de næringsmessige muligheter som ligger i at Norge fortsatt har ei levende stølsnæring og et kulturlandskap i disse områdene som er vel verdt å skjøtte.

Kunnskap er imidlertid nøkkelen, både til å se mulighetene og ressursene. Myndighetenes viktigste bidrag ved siden av å gi driftsformen en spesiell status, vil være å yte bistand til å holde vedlike, utvikle og formidle kunnskap knytta til norske stølslandskap i brei forstand.

Gruppa som har vurdert mulighetene for å gi norske stølslandskap en internasjonal særstatus var bredt sammensatt og bidragsytere i arbeidet var:

• Norsk reiselivsråd
• DNT
• Norges Bondelag
• Norsk bonde-og småbrukarlag
• Destinasjon Sør-Valdres
• Senter for seterkultur
• Senter for bygdeforskning
• Planteforsk
• Norges Vel
• Fjellregionsamarbeidet

”Norske stølslandskap- et nøkkelområde for stølsdrift i Europa” , kunne være Norges bidrag til det internasjonale samfunnet i samband med Fjellenes år 2002. Det vil imidlertid kreve at man ikke bare tenker det, vil det, ja ønsker det med, men at alle organisasjoner som deltar i Fjellenes år, også legger ned en arbeidsinnsats gjennom dette merkeåret for at dette skal bli en realitet.

Dette ville i så fall fylle målsettingene som jeg innleda med. Det vil være et resultat av Fjellenes år 2002 som var:

• Konkret!
• Varig!
• Samlende!

Ytterligere informasjon om prosjektet finnes på: Norges Vel sine hjemmesider