Når hytter omtales i media, fokuseres det ofte på den tross alt begrensede andelen med luksushytter vi har i Norge. For de fleste hytteeierne i Norge betyr imidlertid tilværelsen på hytta noe annet enn luksusliv og pengeplassering. Med utgangspunkt i en undersøkelse blant hytteeierne i Sjodalen i Oppland fylke, tar denne artikkelen opp den betydning det tradisjonelle hyttelivet har for mennesker i det moderne samfunn.

Studien er finansiert over Norges forskningsråds program for Miljøbetinget livskvalitet, prosjektet Naturopplevelser og stedstilknytning. Takk til Arve Thorsberg for bearbeiding av deler av datamaterialet.

Interessen for hytter eller fritidshjem i forskjellige varianter er sterkt økende. Det bygges stadig flere hytter, og rundt syv prosent av den voksne befolkningen er hytteeiere (Taugbøl et al. 2000, Nordin 1993). Langt flere har naturligvis tilgang på hytter gjennom familie og venner. Den materielle standarden øker. Hyttene blir større og bedre utrustet. Mange kommuner innfører maksimumsstørrelse på hytter i nye felt, og det er ikke lenger noe særsyn at et fritidshjem til forveksling ligner en vanlig bolig hva gjelder størrelse og utrustning.

Nordmenns forhold til fritidshjem er et lite utforsket område. Selv om en stor del av befolkningen antagelig har et forhold til begrepet 'hytte', finnes det svært lite forskning om emnet. Vi vet lite om hvilken rolle hytter spiller i folks tilværelse, hva som motiver til hyttebruk, hva som gjør hyttelivet attraktivt eller hva det er ved vår tid og samfunnsutviklingen som gjør at etterspørselen etter fritidshjem bare synes å øke. Befolkningens fritidsbruk og friluftsliv viser at en rekke utendørs friluftslivsaktiviteter er i økning (Vorkinn et al. 1997). Det mye som tyder på at nordmenn er svært aktive når det gjelder utendørs fritidsaktiviteter i naturmiljøer sammenlignet med andre lands befolkninger. I det perspektivet er det interessant at mens velstanden i hverdagslivet øker, det vil si knyttet til arbeid og hjem, søker en stor del av befolkningen i økende grad ut i naturen og til (stort sett) enklere leveformer i hytter i fritiden.

Den norske hyttekulturen går 100 - 150 år tilbake i tid hvis vi regner overgangen fra ren nytte/næringsmessig bruk av husvære i utmark til mer eller mindre rekreasjonsmessig bruk som begynnelsen på dette fenomenet. Men 'livet på hytta' er et mindre særegent norsk fenomen enn man kanskje skulle tro. I en rekke land finner vi en utvikling av fritidshus som ligner svært på den norske. Hytter er kjente fenomen i de andre nordiske land (Nordin 1993). I USA og Canada finnes store hytteområder med historie, arkitektur, utstyr og bruksmønstre som ligner mye på den norske utviklingen (Jaakson 1986, Stynes et al. 1996, Wolfe 1978). Fritidshjem er vanlige i mange andre europeiske land, samt i såvidt forskjellige land som Russland og Australia.

Det er nærliggende å hevde at hyttetilværelsen ikke bare er et norsk kulturtrekk, men også en viktig måte å skape mening i deler av tilværelsen i dagens moderne samfunn. Livet på hytta er åpenbart mer enn et middel for å komme i kontakt med andre omgivelser. Opplevelsen av modernitet forbindes med voldsom økning i kommunikasjon og bevegelse i tid og rom. Tidssoner, bankkort, e-mail, internett og den globale landsby, er eksempler på det Harvey (1996) kaller tid-rom komprimering. I følge Harvey og mange andre (eks. Giddens 1991) skaper dette meningskriser og identitetsdilemmaer. Sentrale spørsmål blir; hvem er vi og på hvilke steder hører vi hjemme? Den voksende interessen for hytter kan være et tegn på at mange søker et ankerfeste i et bestemt sted som gir stabilitet, trivsel og mening i en ellers krevende tilværelse (Williams & Kaltenborn, 1999).

Hvordan brukes hyttene og hva slags mening skapes rundt hyttelivet? Hvilke grunner eller motiver er sentrale når folk tilbringer tid på hytta, hvorfor har folk i det moderne samfunn behov for å 'bo' på mer enn ett sted, og hva ved hyttetilværelsen blir folk særlig knyttet til? Noen av disse spørsmålene ble belyst i en undersøkelse blant hytteeiere i Langmorkje statsallmenning i Vågå kommune. Statsallmenningen dekker et variert naturområde bestående av høyfjell, fjellskog og kulturmark. Hytter finnes over store deler av allmenningen, med størst konsentrasjoner i Sjodalen nær riksveien og i Heimfjellet lenger nord. Utvalget av respondenter ble tatt fra Statsskogs register over fritidseiendommer i allmenningen. Registeret dekker ikke alle fritidseiendommer, da setre ikke er med i registeret. Et mindre antall eiendommer som eies av foreninger og lag ble også tatt ut av utvalget. Netto utvalg bestod av 405 fritidseiendommer. Metoder og resultater er diskutert i detalj i andre publilkasjoner (Kaltenborn 1997 a, b, Williams & Kaltenborn 1999). Her tar vi med en sammenfatning av resultatene og en diskusjon av fenomenet 'hytteliv' i det moderne samfunn.

Bruken av et tradisjonelt hytteområde

Hyttene i Sjodalen brukes mye. Gjennomsnittet av utvalget tilbringer forholdsvis mye tid på hytta i løpet av ett år. Det er interessant at hyttene brukes mye utenom sommersesongen (tabell 1) Mønsteret er antakeligvis temmelig stabilt. En stor del av hytteeierne har hatt sine fritidshus ganske lenge, og det er nærliggende å tro at mange eiendommer går i arv i familiene.

Hytteeierne er også aktive i form av ulike typer friluftsliv mens de oppholder seg i området (figur 1).

Figur 1. Aktiviteter hytteeierne vanligvis driver med på hytta (i prosent)

Den følelsesmessige tilknytningen til området er gjennomgående sterk for hytteeierne , men styrken av tilhørigheten varierer blant annet med hvor lenge man har brukt området (Kaltenborn 1997 a). Det viser seg også at tilknytningens natur er sammensatt. Hytteeierne er knyttet til ulike egenskaper ved disse stedene som naturmiljøet og ulike rekreasjonsmuligheter, familie, slekt og sosiale forhold, samt kulturmiljø og historiske sider ved studieområdet (Kaltenborn 1997 b). Disse resultatene tyder klart på at mange av hytteeierne har utviklet en sterk stedsidentitet. Undersøkelsen viser også at det eksisterer sammenhenger mellom stedstilknytning og naturopplevelser. Det sterkere en hytteeier er knyttet til stedet, jo større mangfold av naturopplevelser synes han eller hun å ha å spille på og glede seg over.

Folk har mange grunner for å bruke tid på hytta (figur 2). Det er et godt samsvar mellom hva hytteeierne oppgir som sentrale motiver og hva som er viktige trivsels- og meningsskapende forhold (figur 3). Det er tydelig at hytta er et viktig sted både for selvutfoldelse og opplevelse som kan inneholde kreative elementer og utvikling av ferdigheter. Det er også et viktig sted for mer innadvendte, kontemplative prosesser med refleksjon over sentrale verdier i livet.


Figur 2. Motiver for å bruke hytta i Langmorkje (n=223 - 241, gjennomsnittskårer,
Svarskala: 1: Helt uvesentlig, 7: Svært viktig)

Figur 3: Betydningen av trivselsskapende faktorer (gjennomsnittskårer, n= 222 - 239)
Svarskala: 1 Fører til mistrivsel, 7: Betyr svært mye for trivselen.

Opplevelsen av mening i hyttelivet synes å være avhengig av en tilværelse som kombinerer ulike mentale og geografiske nivåer. Flersysleriet på mikronivået, dvs. i og rundt hytta med oversiktlige og hyggelige praktiske og sosiale aktiviteter uten for strenge krav til tidsfrister eller resultat, utføres innenfor en mye videre kontekst av et sterkt nærværende naturmiljø på makronivå. Omgivelsenes historisk-kulturelle dimensjoner er også meget viktige i den meningen som skapes rundt disse stedene. Mening knytter seg altså til både til steds-uavhengige forhold som grunnleggende verdier og personlighet, og til steds-avhengige forhold som hyttas beskaffenhet og aktivitetsmuligheter, foruten omgivelsenes egenskaper. Meningen skapes gjennom de mulighetene hyttelivet gir for å føre en avslappet livsførsel med opplevelse av god kontroll uten at dette skal kreve stor innsats. Attraktive omgivelser gir både en følelse av tilhørighet over tid, samtidig som det gir en stimulerende ramme for selvrefleksjon og kontakt med viktige følelser. Emosjonelle-, såvel som sosiale-, og historisk/kulturelle meninger er elementer i hyttelivets attraktivitet.

I Sacks (1992) terminologi kan vi si at hytteeierne i utstrakt grad søker å skape 'tykk' eller rik mening, det vil si kompleks mening gjennom en bestemt livsførsel på et bestemt sted. Crouch (1994) har kalt denne type fritidstilværelse en flukt for å finne et hjem, ikke bare en flukt fra hjemmet. Resultatene fra Sjodalen viser at temaer som tilbake til naturen, inversjon (kombinasjon av lystpreget arbeid og avslapning) og kontinuitet er sentrale for hytteeierene. Dette kan forstås som en reaksjon på for mye 'modernitet' hvor tilknytning til et sted over lang tid gir en 'innsidefølelse' som er viktig for å opprettholde en personlig identitet (Giddens 1991).

Hytta som alternativt hjem i det moderne sensamfunn

Et viktig utviklingstrekk ved dagens samfunn er at store befolkningsgrupper i økende grad synes å verdsette natur og miljø på måter som ikke fanges opp av det som kan kalles 'vare'- eller 'produksjons' metaforen. Mye av velstanden i samfunnet bygger på et dominerende natursyn som sier at naturen er et ressursgrunnlag som kan produsere varer, tjenester og opplevelser som samfunnet etterspør. Den nytteorientert filosofien reduserer enhver verdi eller egenskap ved naturen til en slags vare som mennesker etterspør. På samfunnsnivå manifisterer dette seg for tiden som 'bærekraftig utvikling'. Naturen betraktes som en kilde til menneskelig subsistens, snarere enn en intuitiv, emosjonell opplevelse (Spaargaren & Mol, 1992). I dette perspektivet representerer natur en samling mer eller mindre generaliserbare egenskaper som i stor grad kan objektifiseres. Dette er naturressursforvaltningens og miljøplanleggingens språk.

Med basis i et slikt syn, kan hyttelivet lett betraktes som et (funksjonelt) medium for å realisere ønskede aktiviteter eller opplevelser i fritid. Selv om dette utvilsomt er et aspekt ved hyttelivet, er det antageligvis en utilstrekkelig tilnærming for å gripe den tilsynelatende store betydningen fritidshus har i dagens samfunn (Jaakson 1986; Stewart & Stynes 1994). Flere undersøkelser viser at store befolkningsgrupper i økende grad verdsetter natur på måter som i liten grad fanges opp av 'vare'-metaforen (Bengtson 1994, Sack 1992). Menneskers relasjoner til naturomgivelser omfatter emosjonelle, kulturelle, historiske, symbolske og spirituelle meninger.

Enkelte forfattere hevder at en meningskrise er én framtredende konsekvens av det moderne samfunnet. Dette assosieres ofte med en svekking av steds-baserte samfunn og verdier forbundet med rurale livsformer. Sack (1992) mener at moderniteten ikke så mye betyr en meningskrise, men at vi skaper nye meningssystemer i en verden sterkt preget av masse-konsumpsjon og kommunikasjon. I en slik verden er det markedskreftene som skaper og bryter ned mening i høyt tempo. De samme kreftene når dessuten stadig lengre inn i ulike deler av samfunnet, også rurale lokalsamfunn. Mening blir i økende grad løsrevet fra sted ved at mange typer steder blir mer og mer like. Hva vi engang oppfattet som unike og spesielle steder mister sin særegne karakter og bestemte mening. Mening "spres" tynt utover, et lokalsamfunn blir mer og mer likt et annet med sine standardiserte kjøpesentra, bensinstasjoner, veikroer og ensartede boligarkitektur. Mening løsrives fra sted, og det blir opp til individet selv å konstruere mening og identitet, etter som steder ikke lenger gjør dette på klare og entydige måter.

Kanskje er den økende interessen for fritidshus også et uttrykk for søken etter stedsidentitet. Og kanskje stadig flere ønsker litt "ferie" fra moderniteten. For å mestre det moderne samfunns mange krav og hektiske livsform, er det nødvendig med en delvis refleksiv livsstil hvor man skaper andre former for mening deler av tiden på bestemte steder. En hytte er et ankerfeste i et bestemt sted eller miljø hvor det skapes emosjonelle, sosiale, kulturelle og historiske bånd. For mange kan et fritidshjem være en måte å skape kontinuitet, det vil si være sterkt og stabilt knyttet til et godt sted gjennom lange perioder i livet (McHugh et al. 1995). Hytta blir også et medium for å 'vende tilbake til naturen' og for å kombinere hvile og lystpreget arbeid. Hyttelivet kan gi en oversiktlighet og stabilitet i forhold til sted og mening som kan være vanskelig å finne eller opprettholde i et turbulent hverdagsliv i det moderne samfunn.

Livet på hytta gir mulighet for å bli nært knyttet til og kjent med et naturmiljø, og til å forvalte slekstilhørighet i et bestemt område. Hyttelivet kan også bidra til å skape relasjoner til kulturmiljø og historiske tradisjoner, og det kan gi muligheter for å leve ut en spesiell livsstil med spesielle normer for atferd og samkvem. Livet rundt hytta kan representere en måte å skape rik og kompleks mening innenfor en liten sektor av tilværelsen (Williams & Kaltenborn 1999).
Samfunnet av i dag er innfløkt og mangfoldig når det gjelder fritidens rolle. Arbeids- og boformer er i sterk utvikling globalt. Folk er i minkende grad avhengige av å være på en bestemt plass for å utføre en bestemt jobb, mange befolkningsgrupper og yrker utformer stadig mer fleksible arbeidsordninger, og mobiliteten øker generelt i samfunnet. Ikke minst betyr det en alvorlig utfordring av illusjonen om stabile meninger.

Dagens hytteliv kan sees både som en reaksjon og en tilpasning til slike prosesser. Globalisering av ulike slag kan oppfattes som en trussel mot kulturell og nasjonal identitet og lokale meningssystemer. Et eksempel er raskt økende internasjonal naturturisme som også i utstrakt grad benytter seg av norsk natur. En styrking av hytte- og utmarks kulturer generelt, eksempelvis seterbruk og gjenopptagelse av utmarksslått, er muligens også en territoriell markering i forhold til andre nasjonale og internasjonale interesser. Debatter om hva som er typisk norsk viser at det å oppsøke naturen for 'fred og ro', 'gå på tur' og skigåing er kodifisert som 'nasjonale' aktiviteter (Hylland Eriksen 1997). Friluftsaktivitetenes hus - hytta, blir dermed også et symbol på nasjonal identitet.
Det senmoderne samfunnets mer fleksible forhold til bosted og boformer kan også ha betydning for fritidshus. Hvis skillene mellom arbeid og fritid blir mindre både i tid, rom og innhold, kan fritidshjem få en økende betydning. Det kan bli praktisk lettere å oppholde seg lengre i og arbeide i og fra fritidshus. Muligens forandres også normer slik at det i større grad blir sosialt akseptabelt å dyrke hyttelivet i flere sammenhenger. Hyttelivet kan nok til en viss grad forstås som en flukt fra det senmoderne samfunn, men det representerer kanskje også en søken etter en mer fleksibel livsførsel. Således får livet på hytta en refleksiv rolle i forhold til hverdagen. Denne situasjonen, det vil si muligheten til å leve annerledes og gjøre noe som kanskje oppleves som mer autentisk enn arbeids- og hverdagslivet, er en annerledes inversjon enn det som forsøkes skapt gjennom kommersiell turisme. Her representerer steder og natur en slags regissert autensitet som er skarpt atskilt fra turistenes ordinære liv. Langvarig hyttebruk gir en annen form for intimitet og involvering med miljøet. For ivrige hyttebrukene kan etterhvert livet på hytta bli det ordinære livet som gir ønsket mening, mens det moderne, urbane livet representerer den ekstra-ordinære tilværelsen.