Hyttebasert reiseliv, hvordan øke brukstid og lokale inntekter
Fritidshus og hytter har i den senere tid stått sterkt i fokus både på godt og vondt. Vi ser stadig avisoppslag hvor det snakkes om etablering av nye hytteområder og om hytter i størrelsesorden 200 kvadratmeter og større. Noen kommuner klarer denne veksten bedre enn andre og utnytter potensialet for lokal næringsutvikling, mens i andre kommuner skjer mye av verdiskapningen utenfor kommunen. Hvordan kan en tilrettelegge for økt lokal verdiskapning i forbindelse med utvikling av det hyttebaserte reiselivet ?
Sett fra et næringsperspektiv representerer store fritidsboliger stor omsetning. En håndlaftet hytte representerer nesten 2 årsverk bare i oppsetting av tømmerkassen. Ser vi dette i forhold til innredning, rørleggerarbeid, elektrikerarbeid mm., så representerer oppsetting av et fritidshus i denne klassen en omsetning på minst 2 millioner kroner, og det er bare byggingen, hva med det som legges igjen lokalt i fritidsforbruk? Hvor mye representerer det? Hyttebruken er blitt mer nyansert de siste årene. Flere pensjonister med god helse søker nå en mer aktiv fritidstilværelse sammenliknet med bare få år tilbake. Langtidsferie i Norge i motsetning til i utlandet er blitt et alternativ. Organisert hytteformidling er også blitt mer vanlig, samtidig som moderne informasjonsteknologiske løsninger har ført til at mange er mindre avhengig av fysisk å være tilstede på sin arbeidsplass. Å arbeide fra hytte eller landsted er blitt et alternativt for stadig flere. De reiser opp torsdag ettermiddag slik at de kan ha en langhelg på hytta. Dette var funn som ikke var så vanlig i 1995 (Velvin m.fl 2000), mens nyere datamateriale bekrefter denne trenden i noen grad (Velvin 2002), (Jystad 1999). Økt hyttebygging eller økt hyttebruk vil kunne bidra til å heve både næringsgrunnlag og trivsel i hyttekommunene. Svært mange steder i landet satses det på hyttereiseliv som et tredje ben å stå på ved siden av industri og landbruk. I dagens og sannsynligvis også fremtidens tjenesteorienterte samfunn vil overføringene til landbruk og skogbruk reduseres tildels betydelig. Også innen landbruket vil man derfor i stigende grad søke alternative inntektskilder. Der hvor naturforholdene ligger til rette vil slik satsing i stor grad kunne skje innenfor reiselivet. En slik tendens startet allerede på midten av 90-tallet i Norge. Vi ser det enda tydeligere i Sverige og Finland, hvor landbrukets andel av sysselsettingen er redusert det siste 10- året. Dette skyldes ikke bare disse landenes EU medlemskap, men også sentraliseringspolitikken. Dette er ikke bare negativt, det har nemlig medført flere tomme boliger/ småbruk som flere er interessert i som fritidsbolig. Spesielt er det mange fra det tyske markedet som kjøper små "stugor" på den svenske landsbygda. De har gradvis spredt seg lengre nordover i Sverige (Müller 1999). I likhet med hytteeiere i Norge (Velvin m. fl. 2000) er tyskere i Sverige med på å opprettholde lokalt næringsliv på den svenske landsbygda (Müller 1999). Konsekvenser for lokalsamfunnet av hyttebasert reiseliv Ser vi på ferie- og fritidsmarkedet ut fra en kommunal synsvinkel er det ikke sikkert at selve oppsettingen av hytter/ fritidsboliger er så interessant. Det er begrenset hvor mange som kan livnære seg ved oppsetting, og markedet er veldig konjunkturavhengig. I tillegg vil det for den enkelte kommune være interessant å opprettholde et bredt næringsliv som ikke blir påvirket i samme grad ved en konjunkturnedgang. Ut fra dette må den enkelte kommune i Norge foreta noen strategiske veivalg. Med kommune mener vi i denne sammenheng det som skjer av næringsrettede aktiviteter, både administrativt, næringslivsmessig og av lokalbefolkningen i samspill. Kommunens valg vil være påvirket av faktorer som nærhet til markedet, infrastruktur og ikke minst de naturgitte kvaliteter som finnes i området. Vi har gått ut fra tre målsetninger som vi antar omfavner store deler av hyttekommunene i Norge. Det er å;
Videre i artikkelen belyser vi disse tre målsetningene ved å se på konsekvensene for hyttekommunen næringsmessig, faktorer som påvirker lokale inntekter og hva slags hyttebygging kommunen bør satse på for å få økt hyttebruk. Trivselsmessig bør også utbygging av hytter og økt bruk av allerede eksisterende hytter representere noe positivt. Det at de tilreisende kan berike lokalmiljøet er ett poeng. Et annet poeng er at forbedrede tilbud i form av nye handle- og servicetilbud også vil komme de fastboende til gode. Det samme bør kunne sies om for eksempel nye eller bedre vedlikeholdte turløypetilbud, merkede kulturhistoriske stier eller bedre tilrettelegging for fiske og andre fritidsaktiviteter. Det må passes på at skillet mellom fastboende og hytteeiere ikke blir for absolutt. Hvor mye legger hytteeierne igjen i kommunen? Metode Et sentralt utgangspunkt for Sigdal- og Krødsherad-undersøkelsen (Velvin m.fl 2000) var å få en bedre oversikt over hvordan hyttebefolkningen bruker hyttene sine i den hensikt å kunne legge forholdene bedre til rette for hytteeierne/-brukerne, og derved stimulere til økt bruk av hyttene. Man ønsket også å kartlegge hyttebrukernes forbruks- og aktivitetsmønstre, med forventninger om at dersom forholdene blir lagt bedre til rette så vil en større andel av hyttebrukernes forbruk bli lagt igjen i kommunen. I tillegg var det en viktig målsetting å få hytteeierne til å bruke sine hytter oftere, eller å stimulere til utlån av hytta når den står tom. De som har hytte i Sigdal eller Krødsherad bruker gjennomsnittlig hytta ca. 30 døgn i året, medregnet utlån til familie og venner. I Oppdalsundersøkelsen (Jystad 1999) og tidligere undersøkelser i Røros, Bykle, Sjusjøen og Holtålen (Flognfeldt i Velvin m.fl 2000) ligger bruksfrekvensen godt over 30 døgn. Ved å benytte samme metodiske analyse-tilnærmingen av dataene som er brukt i disse undersøkelsene så er bruksfrekvensen i Sigdal og Krødsherad over 15 døgn mer. Hva kan så årsaken til den store forskjellen være og hvorfor mener vi vår metodiske tilnærming til å måle bruksmønsteret gir et riktigere bilde enn de andre undersøkelser som har vært gjort? En kan gå ut fra at en hytteeier som sjelden bruker hytta, har mindre interesse av å være med i en forholdsvis omfattende hytteundersøkelse, sammenliknet med hytteeiere som bruker hytta ofte. Intervju med hytteeiere som ikke ønsket å svare på spørreskjemaet, indikerte at denne antagelsen var riktig (Velvin m.fl 2000: 26). Det betyr at den gjennomsnittlige bruksfrekvensen som måles i hytteundersøkelser dermed blir høyere enn gjennomsnittet for populasjonen. I tidligere undersøkelser (bl. a Flognfeldt 1995, Jystad 1999) er bruksfrekvensen for populasjonen bestemt ved å redusere den målte bruksfrekvensen med 10 %. Vi søkte å finne/ verifisere en tilsvarende faktor ved å ekstrapolere de innsamlede dataene. Hytteeiere som svarte i løpet av første uken etter utsendelse av spørreskjema hadde en gjennomsnittlig bruksfrekvens på 33-34 overnattingsdøgn. De siste 25 % som svarte, dvs. de som svarte etter purring, har en gjennomsnittlig bruksfrekvens på 24-25 overnattingsdøgn. Gjennomsnittlig bruksfrekvens for alle i utvalget er ca. 30, dvs. at bruksfrekvensen for dem som svarte etter purring ligger i området 10-20% lavere enn gjennomsnittet på 30. Disse "etternølerne" representerer en midlere bruksfrekvens for hele populasjonen, dersom vi tenker oss tendensen i datamaterialet ekstrapolert til hele totalpopulasjonen. Legger en til grunn denne nye beregningsmåten på bruksmønster vil hytteundersøkelser basert på denne metodikken gi noe lavere brukstid og forbruksmønster, men samtidig etter vår oppfatning et riktigere bilde av virkeligheten.
Økt hyttebygging og satsing på stimulering av økt bruk av de allerede eksisterende hytter er imidlertid først og fremst basert på vår dokumentasjon av hva "hyttelivet" tilfører kommunen og næringslivet i form av kroner og øre. Ser vi på undersøkelsen i Sigdal og Krødsherad (Velvin m.fl.2000) viser det et regionalt årlig forbruk i de to kommunene for alle fritidshus på mellom 40.8 og 46.7 mill. kr. for Sigdal, og for Krødsherad mellom 19.0 og 26.4 mill. kr. Dette representerer et årlig totalforbruk pr. hytte på mellom kr. 16 000 og kr. 18 000 for Sigdal og mellom kr. 21 000 og kr. 30 000 for Krødsherad. Både for det bruksbetingete forbruk og for utgifter til langvarige varer har vi vist at hytteeier for en stor del gjør sine innkjøp utenfor kommunene Sigdal og Krødsherad. Under halvparten kjøper sine matvarer i hyttekommunen. Ved helgeopphold er den gjennomsnittlige innkjøpsandelen for matvarer under 20%. Også for hvitvarer og møbler er den lokale innkjøpsandelen svært lav. Noe av årsaken til dette har med hvor hyttene ligger i forhold til handlemulighetene, det viser seg at avstanden fra hytta til nærmeste handlesentrum er avgjørende for hvor mye som handles lokalt (Velvin m.fl 2000). I undersøkelsen for Sigdal (Soltvedt & Velvin 2000) kom det frem at noe av årsaken på vintertid kunne knyttes til hytter som ikke hadde bilvei frem. Disse hyttene var avhengig av at enten så måtte hytteeier bære varene selv eller de måtte transporteres med scooter. Ved denne måten å transportere på så måtte varene pakkes på forhånd, og det minimaliserte det lokale innkjøpet. En annen faktor som kom frem var "….ønsket om ikke å bruke ferien til innkjøp. Man stikker heller ut et par timer fra jobben og gjør sine innkjøp, eller foretar dem kvelden før avreise" (Soltvedt & Velvin 2000:14) Faktorer som påvirker de lokale inntektene. Hyttekommuners vare- og tjenestetilbud
De økonomiske data som er samlet inn ved tidligere hytteundersøkelser
viser at det er mye å hente ved å legge opp en bevisst strategi
for å trekke fritidshusene med i reiselivsutviklingen. Hvis kommunen og handelsstanden satser aktivt på å øke brukstiden, kan omsetningen for det lokale næringslivet økes betraktelig. Legger vi til grunn tallene fra undersøkelsen i Sigdal og Krødsherad (Velvin m.fl. 2000) vil en økning på en ferieuke medføre for Sigdal sitt vedkommende en omsetningsøkning i lokale butikker på 3 millioner kroner, i tillegg kommer utgifter til oppvarming. Tallene er fremkommet ved å se på hyttebrukerens daglige bruksbetingede forbruket multiplisert opp med antall hytter i området. For en nærmere utdyping vises til Velvin m.fl. (2000:51) Hvis kommunen og næringslivet i tillegg stimulerer eller aktivt
forsøker å påvirke handlevanene slik at en større
andel av forbruket skjer lokalt, kan inntektene økes betraktelig.
Hvilken type hyttebygging og hvor bør hytteeiere ha sitt bosted Vi har anbefalt kommunene å satse både på økt hyttebygging og på tiltak for å stimulere de nåværende hytteeiere til å benytte sine hytter oftere. Når den årlige bruksfrekvensen er så lav som 30 bruksnetter, vurderer vi imidlertid markedspotensialet som mest interessant blant nåværende hytteeiere for å oppnå resultater raskt. Syv netters større bruksfrekvens for samtlige hytter som er i bruk vil - som vi har vist ovenfor - kunne resultere i ca 3 millioner kroner mer i omsetning til varehandelen i Sigdal. Dette tilsvarer en beregnet omsetning for rundt 500 nybygde hytter med en årlig bruksfrekvens på 30 netter. Skulle man likevel velge å satse mer aktivt på nybygging, melder spørsmålet om tilrettelegging seg. Bør man legge til rette for konsentrert utbygging eller spredt utbygging? Bør nye hytter lokaliseres nær bygdesentrum eller fjernt fra? Hvordan bør standarden på de nye hyttene være? Bør man for de nye hytter tilrettelegge og oppmuntre til tilkopling til veg, vann og avløpsanlegg, slik man har satset på i Bykle? Vi er avskåret fra å konkret å uttale oss om fremtidige hyttebyggeres ønsker, men våre resultater fra undersøkelsen antyder følgende: a: Store og komfortable hytter. Vi har vist at bruksfrekvensen klart øker når hyttene har innlagt strøm, innlagt vann eller begge deler. Skulle man vurdere hva som er viktigst for bruksfrekvensen, så viser det seg at det vil ha størst effekt om man tilrettelegger for innlagt strøm. Tallmaterialet indikerer at større hytter blir brukt oftere enn mindre. Disse rommer også flere og forbruket pr. hytte blir således større. Innlagt vannklosett gir også effekt. De med avløp for vannklosett bruker hytta oftere enn de som kun har utedo/biodo. b: Bilvei helt frem. Vi har sett at i tillegg til avstand til hjemmet (Oppdalsundersøkelsen 1999) (Velvin m.fl. 2000) er kvaliteten på hoved- og adkomstvei i tillegg til parkeringsmulighetene viktig for hytteeiernes bruk av hytta (Velvin m.fl.2000). Både om vinteren og om sommeren bruker man hytta oftere dersom man har bilvei helt frem til hytta. Om ikke det alle steder vil være mulig, er det av vesentlig betydning at det er parkeringsplass like i nærheten av hytta. Kommunalt bør det drøftes hvor slik utbygging er lønnsom, med tanke på at dersom man vurderer nye hyttefelt, bør det tilrettelegges for høystandard, hvor gode veiforbindelser og parkering er en integrert del av standarden. c: Lokalisering av nye hytter/hyttefelt. Våre analyser fra både Sigdal og Krødsherad antyder at variasjonene mellom de ulike hytteområdene er relativt store når det gjelder lokalinnkjøpsdelen. Det bør påligge kommunen å analysere nærmere hva som skiller hytteområder med stor lokal innkjøpsandel fra dem med markert liten lokal innkjøpsandel. Vi mener at man ved planlegging av nye hytter/hyttefelt bør tenke strategisk når det gjelder hyttebefolkningens handlemuligheter. Vi har tidligere vært inne på at lokalandelen synker med økt avstand fra bygdesentrum. Dersom slike hensyn alene skulle være avgjørende vil vi derfor anbefale at nye enkeltstående hytter blir lokalisert i nærheten av bygdesentrum, men at hyttefeltet snarere enn frittliggende hytter blir normen ellers, med de fordeler dette innebærer m.h.t. tilknytting til veg,- vann- og kloakkanlegg. Det samsvarer også godt i forhold til hva hytteeiere sier er viktigste grunn til å ha hytte i kommunen; "uberørt natur, rekreasjonsmulighetene og atmosfære og miljø" Jystad (1999) Velvin m.fl 2000) (Soltvedt og Velvin 2000) d: Nye hyttebyggere. Videre er det er grunn til å legge merke til at i Sigdal og Krødsherad-undersøkelsen (Velvin m.fl. 2000) oppgir 17% å ha lokal familie- eller slektstilknytting, noe som er langt mindre enn i tidligere perioder. Vi ser ikke for perioden under ett noen antydning til at de med lokal familie- eller slektstilknytting bruker hytta oftere enn dem uten slik tilknytting. Snarere tvert imot. Når det gjelder nye hyttebyggere, vil det også være en fordel om reiseavstanden fra hjem til hytte ikke er for stor, ettersom våre tall antyder at bruksfrekvensen ved dagstur og weekendbruken reduseres med økt reiseavstand. For hver time ekstra reisetid går dagsturbruken ned med 2 dager og weekendbruken ned med 1,6 turer per år (Velvin m.fl 2000:45). Dette bør også kommuner, næringsliv og grunneiere ta hensyn til ved sitt strategiske valg av geografisk område de ønsker hytteeiere fra når de skal legge ut nye hytteområder. Ser vi på undersøkelsen i Oppdal (Jystad 1999), er hovedkonsentrasjonen av hytteeierne fra nærområdet (Sør-Trøndelag og Mørekysten). Trondheim representerer en reisevei på ca 1 time og 45 minutter. Tar vi undersøkelsene i Sigdal og Krødsherad er flesteparten av hytteeierne fra vestsiden av Oslo mot Drammen og Eiker-bygdene, dette representerer en reisevei fra under 1 time til omkring 2 timer. Ut fra våre funn (Velvin m.fl. 2000) anbefaler vi kommuner å satse på yngre barnefamilier i regioner og byer innenfor en reiseavstand på 2 timer fra hytteområdet med middels til høy inntekt . Avsluttende bemerkninger Hvis vi skal anbefale en handlingsplan for hyttekommunene Sigdal og Krødsherad så bør det skje i forhold til de ovennevnte tre hovedmålsettinger:
Det er vår oppfatning at prioriteringsrekkefølgen av handlinger bør gå fra "1" til "3" ikke minst fordi det politisk bør være lettere å enes om tiltak som kan øke bruksfrekvensen på allerede oppførte hytter og øke den lokale andel av innkjøp av varer og tjenester i forbindelse med hytteoppholdet. En prioritert satsing på "1" og "2" i forhold til "3" vil også unngå de forstyrrende effekter i naturlandskapet fornyet hyttebygging nødvendigvis vil føre med seg. Ser en på de kommuner som velger å bygge ut nye hytter og hyttefelt ønsker vi på det sterkeste å påpeke behovet for vern om de naturbaserte fritidsaktiviteter. I tidligere undersøkelser (Velvin m.fl. 2000, Soltvedt & Velvin 2000, Velvin 2002) har hytteeiere påpekt naturkvalitetene som viktigste grunn til hyttebruk. Man må med andre ord passe seg for at kvaliteten på disse ikke blir forringet, ved en ureflektert utbygging av nye hyttefelt og veganlegg.
|
||||||||||||||||||
