Konferansen "Forskning i friluft", arrangert av Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) i samarbeid med Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning 19.-20.11. , ble en viktig møteplass. Innpå 180 deltakere fra forskningsinstitusjoner, høyskoler, forvaltning og organisasjoner benka seg innendørs i 2 dager for å ta del i kunnskap om hvorfor vi skal være mer ute i friluft. Viktige tema ble satt på dagsorden, ny kunnskap ble presentert og behovet for videre forskningsinnsats belyst. Konferansen avdekka også at det ikke er veldig mange nye større forskningsprosjekt innen friluftsliv, og at mange av de tema som Regjeringa i følge friluftsmeldinga vil prioritere i liten grad er satt på dagsorden.

Hovedfokus på friluftsliv og helse

Konferansekomiteen hadde valgt friluftsliv og helse som åpnings- og et hovedtema. Med tanke på at Regjeringa var i innspurten med ny stortingsmelding om folkehelsearbeidet var det valget antakelig både faglig og strategisk motivert. Det tidligere Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) gjorde et grundig arbeid med å dokumentere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Dette arbeidet videreføres etter omorganiseringa i Sosial- og helsedirektoratet, og avdelingsdirektør Anita Aadland la fram materialet med dokumentasjon av mulige innsparinger på helsebudsjettene i både million- og milliardklassen med overbevisning. I tillegg til data om betydningen av fysisk aktivitet vektla hun også friluftslivets fortrinn gjennom verdien av naturopplevelser. Temaet ble ytterligere belyst av Sigmund Strømme og Helge Dyre Meen fra Norges idrettshøgskole.

FRIFOs forskningsgruppe har gitt dr.scient Ingunn Fjørtoft ved Høgskolen i Telemark i oppdrag å gi en oversikt over forskning og kunnskap knytta til barn, unge og friluftsliv. Presentasjonen bar preg av at hun var i startfasen av arbeidet, men ga mulighet for de mange konferansedeltakerne til å gi nyttige innspill til videre arbeid. Jeg sitter imidlertid allerede nå med inntrykk av at med unntak for de reint helsemessige gevinstene, har vi stort behov for mer presis kunnskap om verdien av friluftsliv for barn og unge. Det gjelder bl.a. i forhold til utvikling av miljøbevissthet, sosial utvikling og læringseffekt ved ulike uteskoleprosjekt.

Mangfoldige sesjoner

Det meste av relevante forskningsmiljøer var invitert til konferansen for å presentere sitt arbeid med friluftsforskning, og konferansekomiteen hadde velvillig funnet plass til det meste i totalt 6 sesjoner med 2-3 foredrag i hver. Presentasjonene var forsøkt gruppert temavis, og for en del av sesjonene ble det en fin sammenheng med grunnlag for helhetlige drøftinger i etterkant. Grepet med inndeling i sesjoner er gunstig på store konferanser og gir en helt annen mulighet for spørsmål og kommentarer enn plenumspresentasjonene.

Det vil føre for langt å gå inn på de 14-15 arbeidene som ble presentert i sesjonene. Mitt inntrykk er at de spente vidt både med hensyn til tema og kvalitet. Flere av innleggene presenterte viktig ny kunnskap som bør få betydning for framtidas friluftsarbeid. For egen del ble jeg overbevist om behovet for nyansering av det vi til nå har omtalt med samlebetegnelsen høstingsaktiviteter for å få et riktigere bilde av utviklingstrekk og motiver for ulike aktiviteter. Jeg skulle også gjerne ha hørt evalueringa av tilretteleggingstiltakene for friluftsliv utført i Nord-Trøndelag, og tror generelt at vi har behov for mer kunnskap om effekten av innsatsen. Ikke minst skulle vi gjerne visst om vi når barn og unge og den inaktive delen av befolkninga, eller om det er de ressurssterke som uansett ville drevet friluftsliv som nyter godt av tiltakene.

Friluftslivets betydning i det norske samfunn

Den faglige delen av konferansen ble avslutta med tre viktige foredrag med vidt forskjellig tema, men en fellesnevner er at de bidro til å understreke den betydning friluftsliv har hatt og har i det norske samfunn.

Bjørn Tordsson, Høgskolen i Telemark, belyser i sitt doktorgradsarbeid friluftslivets utvikling og plass i samfunnet i lys av utviklingen fra 1900 og fram til vår tid. Velfundert viser han sammenheng mellom det han kaller 1900-tallets samfunnsprosjekter og friluftslivets utvikling, og på sin lavmælte måte gir han viktige utfordringer til friluftsorganisasjonene i forming av framtidas friluftsliv som grunnlag for det gode liv.

Marit Vorkinn, forsker ved Østlandsforskning, fokuserte i sitt innlegg på den følelsesmessige og symbolske verdien som natur og friluftsområder har for oss mennesker. Hennes hovedpoeng var at disse verdiene i for liten grad blir verdsatt og tatt hensyn til i dagens beslutningssystemer. En nyttig påminning til alle, som verdiklassifiserer friluftsliv i Arealis eller vurderer friluftslivsverdier i plan- og utbyggingssaker eller konsekvensanalyser, om at friluftsliv er mer enn de enkelt målbare verdiene.

Anette Bischoff, Høgskolelektor, og Alf Odden, doktorgradsstipendiat, ved Høgskolen i Telemark, tok opp spørsmålet om såkalt nye friluftsaktiviteter representerer et brudd med det tradisjonelle friluftslivet eller bygger videre på og forsterker idealer fra det tradisjonelle friluftslivet. Innlegget bygde på data fra levekårsundersøkelsen fra 2001 og intervju med en av Norges fremste frikjørere. Hvis jeg forsto konklusjonene rett, kan vi fastslå at i alle fall deler av ungdommen viderefører viktige verdier gjennom nye former for friluftsliv. Det er kanskje beste garantien for at friluftsliv vil ha en sentral plass i det norske samfunnet også i framtida.

Framtida for friluftslivsforskninga

Konferansen ble avslutta med en sekvens om framtida for friluftslivsforskninga. Undertegna hadde fått i oppgave å si noe om hvilke utfordringer brukerne har til forskerne, mens forskningskoordinator ved Direktoratet for naturforvaltning, Vemund Jaren, presenterte utfordringer for friluftsforskninga slik det framgår av ulike strategiske dokumenter.

Den store deltakelsen på konferansen bar bud om at mange synes friluftsforskning er viktig, men går en deltakerlista nærmere etter i sømmene er det et tankekors at viktige beslutningstakere i forskningsråd, departementer og direktorat glimra med sitt fravær. Jeg har også berømma mengden av innlegg, men samtidig er det grunn til å spør hvorfor en rekke større universitets- og forskningsmiljøer, som tidligere har drevet friluftsrelevant forskning, ikke var representert på innlederlista. Av de 14 forskerne som holdt innlegg på forskningskonferansen friluftsliv for 3 år siden, var det bare 4 som deltok nå. Dette illustrerer igjen at vilkårene for friluftsforskning er så dårlige at det ikke blir kontinuitet i arbeidet.

Når Regjeringa i friluftsmeldinga lister opp bl.a. sosialisering, nærmiljø og hverdagsfriluftsliv og arealspørsmål som prioriterte forskningstema, er det betenkelig at dette knapt ble belyst i innleggene. Det gjør det betimelig å stille spørsmål ved hvem som skal ta et helhetsansvar for friluftslivsforskninga og hvorfor det ikke synes å bli gjort. For friluftsliv er viktige spørsmål skissert i stortingsmeldinga om friluftsliv og Stortinget har ved behandling av meldinga slutta seg til disse prioriteringene. Blir dette i tilstrekkelig grad fanga opp av Forskningsrådet, og blir det lagt strategier for en langsiktig arbeid, samarbeid mellom relevante fagmiljøer osv for å sikre at de viktigste temaene for friluftspolitikken blir belyst ?

Friluftslivsforskning har ingen sterk posisjon, og vil vel fortsatt måtte "snikes inn" som en del av de større forskningsprogrammene. Viktige stikkord for å heve friluftsforskningas anseelse og betydning må være å synliggjøre behov, styrke kontakten mellom forskere og brukere og vektlegge kvalitet og lett tilgjengelighet på den forskning som utføres. For oss fra brukersida er denne typen formidlingskonferanser viktige. Forskningsmiljøene bør sjøl vurdere om de i tillegg har behov for egne konferanser, eventuelt på nordisk nivå, for å utvikle den faglige kvaliteten.

Etter mitt syn er forskningskonferanser, som denne, viktig for både friluftslivsarbeidet og friluftslivsforskninga. På de fleste konferanser og seminar presenteres ny kunnskap. Det stilles derfor ekstra faglige krav til samlinger med tittelen forskningskonferanse. Når tidspunkt for neste forskningskonferanse friluftsliv skal fastsettes, må det vurderes om det har skjedd tilstrekkelig nytt forskningsarbeid.

Og mens vi satt på Hafjell og diskuterte behovet for økte midler til friluftslivsforskning, ble Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet enige om at kutt i bevilgningene til miljøvernforskning var nødvendig for å sikre landet et statsbudsjett.