|
94 fjellstyrer forvaltar 27.000 km2 statsallmenning i Norge. Denne artikkelen gjev ei innføring i den historiske bakgrunnen og dei juridiske rammene for fjellstyras verksemd, samt dei oppgåver og funksjoner fjellstyra har i dag.
Historie Fjellova av 1975 eller "Lov om utnytting av rettar og lunnende mm. statsallmenningane " er styringsverktyet til fjellstyra. I Fjellovas § 3 står det I kvar kommune der det er statsallmenning skal det være fjellstyre. ..Fjellstyret skal administrere bruken og rettar og lunnende (herlegheiter) i statsallmenning så langt ikkje anna er fastlagt i eller medhald av lov. Fjellstyret skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern og friluftsinteressene. Fjellstyra er juridisk sjølvstendige forvaltningsorgan. Dei har normalt 5 medlemmer som vert valgt av kommunestyret. Minst 2 medlemmer skal ha allmenningsrett som jordbrukarar, alternativt representantar frå reindriftsnæringa. Det er tilsaman 94 fjellstyrer med ulik storleik, fleire kommuner har over 50% statsallmenning av totalarealet. Statsallmenningane ligg i Sør- og Midt-Norge, og har eit areal på 27 mill dekar, d.v.s. ca 11% av landets utmarksareal og omfattar mange store, sentrale fjellområder. Alle nasjonalparker i Sør-Norge ligg heilt/delvis i statsallmenning. Det er staten som har eigedomsretten og Statskog SF administrerar grunneigarretten. Det er lang historie knytt til statsallmenningane og bruksrettane her er lovfesta i våre eldste lover, både i Gulatingslova, Frostatingslova og i Magnus Lagabøtes landslov. På 1600/1700 vart alt som ingen eig lagt under Kongen. Det var først på førre århundret at det vart sett fart i å ordne med rettsforholda i statsallmenningane. Det gjaldt både med omsyn til grenser, eigedomsrett og bruksrettar. Høgfjellskommisjonen vart oppretta i 1908. Kommisjonens hovedoppgave var med bindande verknad å fastsette grensene mellom statens grunn og tilstøytande grunnarealer og avseia dom i saker mellom det offentlege og dei som gjorde krav på eigedomsrett, bruksrett eller andre rettar til grunn. Fjellova kom i 1920. Bakgrunn for fjellova var å skaffe fjellbygdene større rådigheit og derigjennom større inntekter både ved eige bruk og bortleige av høgfjellet. Det er Landbruksdepartementet som er forvaltningsmydigheit etter fjellova.
Det meste er delegert til Statskog SF, som også forvaltar statens
grunneigarettar. Miljødepartementet er forvaltingsmyndigheit
for Fjellovas kapittel om jakt og fiske, som i stor grad er delegert
til Direktoratet for naturforvaltning. Fjellstyra forvaltar bruksrettar
og herlegheiter som ikkje er lagt til andre. Allmenningsstyra forvaltar
bruksretten til trevirke. Jordbrukstilknytta rettar Bruksrettens innhald er ikkje fastlagt i lova men etter lang tids bruk.
Innhaldet i bruksrettane kan variere geografisk og skal utnyttast i
samsvar med rajonell bruk i samsvar med tida og tilhøve. Sæter
og beite er dei viktigaste bruksrettane. Jakt og fiske Alle som er busett i Norge har lik rett til fiske med handsnøre
og jakt utan hund i statsallmenningane. Dersom det er behov for å
innføre begrensningar skal fjellstyret sørge for at det
er rimeleg fordeling mellom utan- og innanbygdsbuande. Når det
gjeld småviltjakt med hund og reinsjakt, er det opp til fjellstyret
om dei vil gje løyve til slik jakt til alle som er busett i Norge
eller om dette skal prioriterast dei som er busett i området der
allmenningen ligg. Direktoratet for naturforvaltning gjev forskrift om prisrammer og korttyper som skal vera tilgjengeleg i statsallmenning. Allemannsretten her er sikra gjennom låge prisar og det er høve til å ta lågare prisar av innanbygdsbuande. Rettar til jakt og fiske har stor interesse og stor betydning for mange. Det er stort forsvar lokalt for intensjonane i fjellova om jakt og fiske. Det er stor aksept elles i samfunnet om dette og for at fjellstyra gjer godt arbeid i forvaltninga her. Fjellstyra sel årleg ca. 50.000 fiskekort og i overkant av 20.000 småviltkort. Jakt på elg, hjort, rådyr, bever og gaupe i statsallmenningane
vert i dag administrert av Statskog SF, mens inntektene går til
fjellstyra. Det vert arbeidd med å leggja denne forvaltninga til
fjellstyra slik at dei får ansvaret for all jakt og fiskeforvaltning
i sine områder. Anna tilrettelegging Mange fjellstyre gjev ut samla informasjon over tilboda i statsallmenning, både når det gjeld jakt, fiske, overnattingsmoglegheit, båtutleige, m.m. Dei har gjort stor innsats ved å restaurere både gamle steinbuer og andre buer, i tillegg til at dei har byggt nye buer til bruk for oppsyn, tilsyn med beitedyr og for utleige /lån for friluftslivsamanheng. Fjellstyra gjer også ein stor innsats for å rekrutere yngre til å koma ut i naturen. Det vert gjort ved eigne arrangement eller i samarbeid med lokal jeger og fiskarforeining og ved samarbeid med skolar og barnehagar m.m. Oppsyn Fjelloppsynet, som er fjellstyras oppsyn, er grunnstamma av profesjonelt naturoppsyn i Sør- og Midt-Norge. Fjelloppsynet er daglege ledere for sine fjellstyre og har ansvar for administrasjon og sakshandsaming innanfor fjellstyra sitt saksområde. Fjelloppsynet skal gjennom informasjon, overvåking, kontroll og aktiv skjødsel og tilrettelegging arbeide for at statsallmenningane vert brukt på ein slik måte at naturens mangfald og bæreevne vert teke ivare/forbetra.. Over 80% av arealet vert dekt av fast tilsatt oppsyn som tilsvarer
ca. 50 årsverk. Fjellstyra har rett på å få
refundert halvparten av lønnsutgiftene til godkjente oppsynsordninger
frå staten. Fjelloppsynet har gode samarbeidsorninger med SNO
og politiet. Økonomi I tillegg til inntekter frå jakt og fiske så har fjellstyra festeinntekter. Dei har 50% av festeavgiftene frå hytter og hotell, lønnsrefusjon frå Staten, beiteleige bl.a. frå tamrein utanom reinbeitedistrikt, hytteutleige, salg av tjenester til andre og erstatninger frå kraftutbygging m.m. Det er fastsett i Fjellova at eit eventuellt overskot utover det som går til drift av fjellstyret skal nyttast til tiltak i statsallmenningen og til tiltak for å styrke næringsgrunnlaget i allmenningsbygdene. Er det da att noko så kan det nyttast til allmennnyttige formål. Fjellstyra har hittil ikkje vore særleg opptekne av å drive
eige næringsverksemd utover det som er primæroppgavene.
Dei er meir opptekne av at den tilrettelegginga dei gjer og at dei tilskota
dei gjev kan koma dei næringsdrivande i kommunen til gode. Verknad av å ha statsallmenning Ein er sikra ei folkevalgt lokal forvaltning i desse bygdene. Utnytting av statsallmenningane har stor verknad for å halda oppe levedyktige bygdesamfunn. Jordbruket må få høve til å utnytte bruksretten i samsvar med rasjonell bruk i samsvar med det som er naturleg for å finne inntektsgrunnlag for å styrke grunnlaget for gardsbruka og busetting i framtida. Jakt, fiske og friluftstilboda i statsallmenning er ofte avgjerande for at det kjem nye innbyggjarar og har stor tyding for busettinga. Foredlingsgraden er også stor på desse områda og får dermed stor ringverknad for næringslivet. I statsallmenning skal alle inntekter primært gå attende
til allmenningsbygdene. Statskog SF er grunneigarforvaltar etter §12
i fjellova. Fjellstyra får 50% av festeavgiftene frå hytter
og hotell, resten av inntektene frå grunneigarforvaltninga går
til Grunneigarfondet. Fondet vert forvalta av Statskog SF i samråd
med Norges Fjellstyresamband. Fondet skal nyttast til administrasjon
av statsallmenningane og til tiltak i statsallmenningane og tilskot
til drift av Norges Fjellstyresamband. Fondet er nå på ca.
40 mill. Tilskot til tiltak vert fordelt med bakgrunn i søknad
etter utarbeidde kriteriar. Norges Fjellstyresamband Norges Fjellstyresamband er ein frivillig medlemsorganisasjon som arbeider for å ivareta fjellstyra sine interesser. Alle fjellstyra er tilslutta organisasjonen. |
