Bruk og forvaltning av utmark er regulert gjennom lover og regelverk. I utmarka finner vi to hovedtyper av institusjonelle rammeverk; eiendomsretten og offentlig regulering (f.eks. gjennom Plan- og bygningslova). Dette utgjør to ulike forvaltningstradisjoner. I artikkelen "Rettferdighet i utmark" diskuterer UTFORSK-gruppen den institusjonelle situasjonen i utmarka i dag, og hvilke endringer som er i ferd med å skje, bl.a som følge av omlegginger innen landbruket, økt rekreasjonsbruk av utmark og økt fokus på utmarka som økologisk system.

To artikler i dette nummeret fokuserer på det offentlige forvaltningsregimet. Begge artikler belyser spenninger mellom lokalt og nasjonalt forvaltningsnivå. Falleth, Hovik og Stokke sammenligner to ulike former for offentlig forvaltning; Arealplanlegging og landskapsvern som virkemidler i forvaltningen av verneverdige områder. Mens landskapsvern er en statlig oppgave som skal ivareta én sektorinteresse, er arealplanlegging en kommunal oppgave der målsettingen er å foreta en helhetlig avveining av ulike samfunnshensyn.

Hans Olav Bråtå tar i sin artikkel for seg forvaltningen av villreinen i Rondane. Som andre fornybare fellesressurser, byr villreinen på en rekke utfordringer for forvaltningen. Bråtå viser her hvordan forvaltningsproblemer knyttet til biologiske fellesressurser forsøkes løst av aktører innenfor eksisterende formelle strukturer og med forskjellige typer kunnskap.

I diskusjoner om forvaltning og bruk av utmark fokuseres det gjerne på det offentlige reguleringsregimet vs. privat grunnerierskap, eller nasjonale interesser vs. lokale interesser. En part som ofte uteglemmes er det offentlige grunneierskapet, regulert gjennom Fjellova. 94 fjellstyrer forvalter 27.000 km2 statsallmenning i Norge. I sin artikkel redegjør Jon Sjurgard, styreleder i i Norges Fjellstyresamband for fjellstyrenes rolle i norsk fjellforvaltning.

I tillegg til temaartiklene om institusjonelle forhold, presenterer vi i dette nummeret to artikler som oppsummerer nylig avsluttede forskningsprosjekter. Svein Erik Hagen diskuterer i sin artikkel hva ulike former for reiselivsmessig utnytting av utmarka kan gi av lokal sysselsetting og verdiskaping. Et sentralt spørsmål er om grunneierne og rettighetshaverne selv kan utvikle produkter og distribusjonssystemer som sikrer dem en stor del av verdiskapingen, eller om grunneierne må nøye seg med å stille utmarka til disposisjon for eksterne aktører.

Innen miljøforvaltningen, som forvaltningen generelt, er det et økende fokus på målstyring. Forutsetningen for en slik målstyring er at det finnes operasjonaliserbare indikatorer for de ulike målsettingene, og at det er utviklet metoder for å måle indikatorene. Dette er bare i begrenset grad tilfelle i dag. Ett av de nyeste utviklingsarbeidene på denne sektoren presenteres og drøftes av Odd Inge Vistad og Eir Grytli i artikkelen om ulike metoder for å overvåke natur- og kulturmiljø.

Konferansen "Forskning i friluft" ble arrangert av Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) i samarbeid med Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning i november i fjor. Morten Dåsnes, Friluftsrådenes Landsforbund, oppsummerer i sin artikkel inntrykk fra konferansen, og peker på viktige utfordringer for friluftslivforskninga i frmatida.