Marit Vorkinn har nå trådd tilbake som redaktør, og undertegnede har overtatt (se egen leder). Dette nummer av tidsskriftet er blitt til i vekslingsfeltet.

Spørsmålet om det vi gjør i tanke og handling er bra nok, er i fagterminologi blandt annet omsatt til spørsmålet om kvalitet og kvalitetssikring. Spørsmålet om bestrebelser i forvaltning og næring er bra nok, om vi gjør så godt vi kan, er bare tilsynelatende enkelt. Svaret betinger at vi kjenner fakta, kjenner bestrebelsene, og at disse holdes opp mot standarder og verdier for kvalitet på en måte som er "dannet". Med det menes at man i vurderingen må ta hensyn til at enhver vurdering av handlinger og tanke står i en gitt historisk tradisjon og kulturell sammenheng, og er del av en læreprosess. Slik sett blir spørsmålet om kvalitet i handling og tanke ikke et "teknisk" spørsmål, men en vurdering av meninger og resultater, av tilsiktede og ikke tilsiktede konsekvenser, av hvilke hensyn som skal veie tyngre enn andre, og av synliggjøring av makt og styringsforhold.

Sammenheng mellom spørsmålet om makt og styring og vurderingen av om det er bra nok, er et underliggende tema i artikkelen til Svarstad, Daugstad og Vistad. Den presenterer en grundig gjennomgang av et tilfelle hvor det søkes utviklet lokal forvaltning av verneområder: "Hvem vil være enige og tro på Dovrefjell?". Vi skjønner vel alle at staten ikke er bedre rustet til å forvalte verneområder kun fordi det står nasjonale interesser på spill, på den annen side er vel heller ikke kommunenivået autiomatisk bedre eller verre selv om det dermed er sikret nærhet til problemer og interesser? Det dreier seg vel snarere om å utvile forvaltningskulturer - men hva kan vi lære så langt?

Når rikets tilstand skal gjøres opp, er situasjonen mer enn komplisert enn når Isak Sellanraa gikk i stallen for å telle opp hesten. Det er en krevende og komplisert oppgave å skulle gjøre opp status for forvaltningens miljøresultater slik Riksrevisjonen har som oppgave. BergLarsen, Knudtzon, og Dyrnes gir oss et innblikk i hvordan oppgaven søkes løst og spørsmålet om det er bra nok, søkes besvart.

Carlo Aall har to artikkeler i dette nummeret. Den ene drøfter hva "god kvalitet" i turistsammenheng kan bety, og hvordan dette brukes i forskjellige sammenhenger. En kritisk drøfting av bruk av begrep og ikke minst det et slikt "smykkeord" som kvalitet, er en grunnleggende oppgave for forskningen. Her gir Aall oss et interessant bidrag i en nødvendig debatt av interesse ikke minst for utmarkssamfunn som i økende grad preges av muligheter og problemer som rekreasjon og turisme gir. En interessant drøfting gir Aall også i artikkelen "Kan vi styre oss inn i bærekraften?" med utgangspunkt i slike "smykkeord" som "miljøstyring", "miljørapportering" og "miljøindikatorer" - ord som ofte blir "brukt som rene honørord av miljøbevegelsen, og blir gjerne fremmet som noe man bør arbeide for" for å sitere forfatteren. Styring og begrepet bærekraft har gjennom vernepolitikk, rovdyrpolitikk, vassdragspolitikk, skogpolitikk osv preget forvaltning av utmark. Hva kan vi ha forhåpninger om å oppnå, og hvem er "vi" i de forskjellige sammenhenger?

Informasjon, dens formål, målgruppe, kvailitet og tilgjengelighet er et viktig spøsmål når vi skal vurdere våre tanker og handlinger. Bjørke fra GRID-senteret i Arendal guider oss gjennom Miljøtilstandsrapporter på Internett. Med internett har tilgangen til informasjon blitt enklere enn noen gang før, mens oppgaven med å ta stilling til hvem som står bak og for hvilket formål og hvor god informasjonen er, stiller oss overfor nye utfordringer. Bjørke redegjør for utvikling og framvekst av noen sentrale indikatorer og måter å tenke informasjonsformidling på i Norge og andre land.