En digital versjon av miljøstatus for Norge, basert på bruk av miljøindikatorer, ble for første gang presentert i 1992 på FN konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro (UNCED-konferansen). Dette var den første i sitt slag i verden og vakte betydelig oppmerksomhet. Mange av verdens statsledere var til stede ved konferansen. De fleste hadde med seg rapporter om miljøtilstanden i respektive land i bok-form. Til sammen utgjorde dette flere tonn papir. Å få informasjonen over på digital form var i seg selv en revolusjon.

Miljøstatus Norge på Internett ble for første gang lansert i 1996, og var da verdens første på Internett. Den oppnådde 2.plass i det europeiske miljøagenturets multimediakonkurranse "Princes Award" om beste presentasjon av miljøinformasjon i Europa. Miljøstatus Norge på Internett inneholdt siste nytt om miljøtilstanden i Norge, presentert i form av grafikk og korte, oversiktlige tekster på norsk og engelsk. Tema som drivhuseffekt, sur nedbør, fortynnet ozonlag, biologisk mangfold og bymiljø ble behandlet med forklarende tekst og bilder, og kunne lastes ned direkte fra nettet.

Rapporten ga oversikt over hvor det gikk bra og mindre bra på miljøområdet i Norge i forhold til vedtatte politiske målsetninger. Svovelinnholdet i nedbøren var f.eks. blitt halvert fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet. Det ble avsatt stadig mer areal til vernede områder. Skogen vokste i volum, men villmarksområdene var blitt betydelig redusert de siste ti-årene. Regjeringens målsetting for utslipp av klimagasser så ut til å sprekke dramatisk, og det ble produsert stadig mer husholdningsavfall.

Figur 1: Eksempler på miljøindikatorer som ble brukt i den første miljøstatusrapporten. Til venstre: Svovelprotokollen gir resultater!. TIl høyre: Husholdningsavfall per innbygger i Norge øker.

UNEP/GRID-Arendal var ansvarlig for Internett-rapporten.

Målgrupper

Hovedmålgrupper for Miljøstatus Norge var beslutningstakere, skoleverket, og allmennheten generelt, nasjonalt og internasjonalt. FNs miljøprogram; UNEP og brukere av UNEPs informasjon ble også regnet som en vesentlig målgruppe.

Hvordan gjøre en miljøtilstandsrapport oversiktlig, overkommelig og lettforståelig?

Politikere har en tendens til å forlange "all vesentlig informasjon - men det skal ikke være mer enn en side å lese". For beslutningstakere og for publikum generelt, finnes det et "hav" av data om miljøet, men bare "dråper" av tilgjengelig og forståelig informasjon. For å få fram miljøinformasjon som kan danne grunnlag for politiske og andre typer beslutninger, bør man bruke felles standarder eller miljøindikatorer. Vitenskapelige formuleringer må være oversatt til et språk forståelig også for folk uten høyere akademisk utdanning. Informasjonsmengden må videre reduseres og sammenstilles til et overkommelig nivå, slik at den faktisk blir lest. Det må legges vekt på at informasjonen skal ha tilknytning til det folk er opptatt av. Informasjon må videre kunne besvare vanlige spørsmål som beslutningstakere og allmennhet stiller om miljø. For å oppfylle slike krav til tilgjengelighet ble hvert temaområde presentert med enkle oversikter på en halv til en sides lengde. I tillegg fikk brukerne pekere eller lenke til utfyllende bakgrunnsinformasjon.

Miljøindikatorer

En miljøindikator skal si noe om tilstanden eller utviklingen av viktige sider ved miljøet, hva som er årsak til disse endringene og hvordan samfunnet svarer på dem. Miljøindikatorer er brukt til å vurdere miljøforhold og tendenser på en nasjonal, regional og global skala,
sammenligne land og regioner, forutsi og projisere tendenser og skaffe til veie "tidlig varsel"-informasjon.

Miljøstatus Norge på Internett ble i sin tid hovedsakelig bygd opp over en årsaks-virkningskjede: Påvirkning (press) - tilstand - respons. På engelsk: Pressure- State - Response (PSR). Vi skal se kort på disse begrepene.

• Påvirkning: Menneskelig aktivitet påvirker miljøet på ulike måter gjennom f.eks. utslipp av SO2 og NOx.

• Tilstand: Miljøtilstanden endres pga. påvirkningen. Eks.: Surhet i vann og fiskedød.

• Respons: Samfunnet prøver å svare på endringene ved å begrense eller reparere skadene. Eks.: Kalking av sure vann.

  
  Eksempel på respons-indikator

Foruten å forholde seg til årsak og virkning, bør en miljøindikator:

• gi et representativt bilde av miljøforhold, påvirkning på miljøet og samfunnets reaksjon

• være enkel å forstå og kunne vise tendenser over tid

• være følsom for endringer i miljøet og være relatert til menneskelige aktiviteter

• være et utgangspunkt for internasjonale sammenligninger

• ha en målsetting eller en terskel som man kan sammenligne mot, slik at brukere er i stand til å bedømme betydningen.

Utviklingen av felles indikatorer i Norden har tatt tid, og mange instanser har vært involvert. Utviklingen av et felles globalt indikatorsystem går sin gang, men blir vel neppe noen gang helt ferdig. Nye indikatorforslag lanseres stadig, og flere overnasjonale organer som FN, EU etc. Deltar i arbeidet med å utvikle det optimalt, internasjonalt indikatorsett.

I 1994 offentliggjorde OECD et kjernesett med miljøindikatorer: "Environmental Indicators OECD Core Set". De nordiske miljøindikatorene, utarbeidet for Nordisk Ministerråd ved Nordisk miljøovervåkings- og datagruppe, bygger i stor grad på OECD-rapporten.
Både OECD-indikatorene og de nordiske miljøindikatorene oppfyller de krav UNEP stiller til miljøindikatorer, som stort sett samsvarer med de krav som er nevnt ovenfor.. Miljøindikatorene i Miljøstatus Norge på Internett 95-98 hadde de nordiske miljøindikatorene som utgangspunkt.

Mange internasjonale organisasjoner og land utarbeider nå egne sett med indikatorer om miljø og bærekraftig utvikling. En del av disse er tilgjengelig på Internett. Norge har fra begynnelsen vært aktiv i utarbeiding av miljøindikatorer. To sentrale publikasjoner bør nevnes: Alfsen, K. Environmental indicators. Discussion Paper og Alfsen og Sæbø: Environmental Quality Indicators: Background, Principles and Examples from Norway. Her lanseres for første gang den såkalte Pressure-State-Response modellen.

Tidsserier


I følge en gammel historie sies det at hvis man kaster en frosk i ei gryte med kokende vann vil den øyeblikkelig hoppe ut. Hvis man derimot legger frosken i ei gryte med kaldt vann og så varmer opp, vil den gradvis tilpasse seg og reagere for sent til å unngå å bli kokt.

For å kunne vise hva som faktisk har skjedd over tid, og å kunne gi en pekepinn om i hvilken retning utviklingen går, er det viktig å kunne presentere lengre tidsserier med målinger. Slike serier kan gi "tidlig varsel-evne" om kommende forandringer i miljøet. Imidlertid kan de fleste prosesser som ligger til grunn for miljøforringelse ha lange tidsforskyvninger. Disse tidsforskyvningene gjør at skadene ofte ikke synes før lenge etter at den negative påvirkningen begynte.

Tidsforskyvningen kan variere fra uker til atskillige tiår. Disse forsinkede symptomene på skader kan skyldes gradvis buffernedbryting, lang nedbrytingstid av kjemikalier, gradvis oppbygging av kjemikalier i næringskjedene inntil en terskelgrense overskrides, langsom transport i jord og grunnvann m.m.

Eksempel på påvirkningsindikator som viser utvikling over tid.

Alt kan se ut til å fungere normalt, inntil buffersonen plutselig er slitt ned, eller man kommer over en viss terskelverdi eller tålegrense som fører til at den naturlige tilstanden ikke kan opprettholdes. "Føre-var"-prinsippet er vesentlig i denne sammenheng ,dvs der det er trussel om alvorlig og irreversibel skade på natur, bør ikke mangel på full vitenskapelig kunnskap bli brukt som argument for å utsette tiltak for å unngå slike skader. Konkret kan det vises til utslipp av drivhusgasser og fare for menneskeskapte klimaendringer.

I valg og i vurdering av indikatorer er det om å gjøre å ta hensyn til dette.

Felles standarder i rapporteringen nødvendig for sammenlignbare resultater

Problematisk med alle miljøstatus-rapportene som ble presentert på UNCED-konferansen i Rio var at informasjonen for et land ikke nødvendigvis var sammenlignbart med den fra et annet land: Felles standard manglet. Det ble etter hvert åpenbart at man måtte prøve å bli enige om hva som skulle måles og hvordan dette skulle gjøres. Arbeidet med å lage slike standarder er omstendelig, men er godt i gang. GRID-Arendaltok mål av seg til å sette sammen miljøinformasjon på en slik måte at den kunne tjene som modell for andre land. Dette arbeidet har bl.a. manifestert seg i miljøstatusrapporter bygget over samme lest slik at informasjonen ble sammenlignbar på flere nivåer og fra en rekke land. UNEP og GRID-Arendals Øst-Europa-program (ENRIN) har i samarbeid med de aktuelle miljøverndepartement vært ansvarlige for utviklingen av dette programmet med spesiell fokus på miljøtilstandsrapportering. Resultatet kan ses på miljørapporter på Internett i bla. de Baltiske land, Ungarn, Ukraina, Georgia og Aserbajdsjan.

http://www.grida.no/enrin/index.cfm

Som eksempel på hvordan dette har virket i praksis, kan man gå inn på Miljøstatus Norge 1998, biodiversitet, "Respons"-delen. Her beskrives vernede områder i Norge:

http://www.grida.no/prog/norway/nor/soeno98/biodiv/prot/prot.htm

Tilsvarende side finnes f.eks. for landet Georgia:

http://www.grida.no/enrin/htmls/georgia/soegeor/english/biodiv/reserves/prot.htm

Kina og Sør-Afrika har også brukt samme modeller for å bygge opp sine egne miljøtilstands-rapporter. Se "State of the Environment China 1997", hvor den norske internettrapporten ble brukt direkte som modell:

http://www.zhb.gov.cn/english/SOE/soechina1997/index.htm
http:// www.environment.gov.za/nsoer/index.htm

Nasjonal miljøstatus-rapportering for Norge er nå overtatt av SFT. SFT har utarbeidet en mal og rapporteringssystem for fylkene. I samarbeid med GRID-Arendal har SFT begynt å utarbeide et tilsvarende rapporteringssystem for kommunene.

Utvidet system: DPSIR

"PSR-systemet" er i stor grad utvidet til "DPSIR" i dagens miljøtilstandsrapportering. D'en står for "drivkrefter" eller "Driving forces", mens I'en står for "innvirkning" eller "Impact". Når man bygger opp en miljøtilstandsrapport etter dette systemet, begynner man gjerne med å besvare spørsmål som: Hva skjer? Hvorfor skjer det? Er endringene av betydning? Hva (kan) gjøres? Når man etter denne prosessen får oversikt over problemområdene, organiseres informasjonen etter tema. Et slikt miljøtema utgjør en del av en miljøstatus-rapport, det forholder seg til en spesiell årsak-virknings-kjede eller et gjennomsnitt. Et miljøtema gir et analytisk rammeverk for å ordne og diskutere fakta. Som oftest er det ønskelig å kartlegge naturressursene i området. Slike ressurser kan være luft, vann, jord, skog, mineraler, land-arealer, naturområder og biodiversitet, ozonlag og fiske-ressurser. Disse naturressursene utsettes for press fra forurensning og utarming. Pressindikatorer kan tallfeste f.eks. forsuring, forgiftning, støy, radioaktivitet, ulykker/utslipp, innvirkning på helse, overforbruk med utarming som følge etc.

Drivkrefter kommer gjerne til uttrykk gjennom befolkningsøkning, krav til levestandard, økonomisk utvikling etc. Slike drivkrefter kan tallfestes i jordbruk (produksjon, arealbruk), energi (produksjon, struktur), fiskerier (fangst, oppdrett), skogbruk (hugst, forvaltning), husholdninger (forbruk), industri (produksjon, øko-industri), gruvedrift (utvinning, handel), turisme (vekst/forbruk) og transport (trafikk, densitet, flåte). Drivkrefter skaper ofte press på naturen.

Politikere kan svare på press på naturressursene ved å bruke virkemidler som teknologi (renseanlegg, ny teknikk), vern (park, vernede områder), finans (avgifter, tilskudd), informasjon (overvåking, rapportering), lover, regler og oppmuntring til deltakelse (frivillige organisasjoner, holdninger).

Med de data man har samlet inn kan man så bygge opp en miljøtilstandsrapport. Den første inndelingen blir etter tema. Hvert tema deles så inn i undertemaene drivkrefter, press, status, innvirkning og respons. Hvert undertema representeres med en eller flere indikatorer.
Drivkreftene er de underliggende kreftene som gjør at miljøet påvirkes og endres. Eksempel på dette er: Befolkningen vokser og trenger arbeidsplasser. Økende velstand betyr f.eks. økende etterspørsel etter papirprodukter (D). Dette igjen fører til direkte press på naturen (P) som mer utslipp fra industri til vann/luft, kloakkvann, flatehugst, forurensning fra transport.

Dette presset kan avleses som endring i status i naturen (S) i vannkvalitet i elver og sjøer, kvalitet på skog og biologisk mangfold i elv/sjø/skog. Dersom kvaliteten på disse områdene synker, vil det igjen ha innvirkning (I) på helsetilstand og trivsel på mennesker og dyr, på økonomi og på økosystemer, på tilgang på ferskvann av god kvalitet og rekreasjonsmuligheter.

Hvordan reagerer samfunnet på dette? Responsen (R) varierer selvfølgelig avhengig av hvilket politisk system man har. Dette kan dreie seg om alt fra total passivitet til holdningskampanjer, vernearbeid, rensing, avgifter og nye lover og forskrifter.

Internett gir en ny dimensjon til rapportene - med animasjoner og kartmotorer.

Som et konkret eksempel på en tilstandsindikator av spesiell interesse for Utmarks lesere kan nevnes en animert utgave av tilstandsindikatoren for villmark i Norge 1900-1992:

http://www.grida.no/prog/norway/wildland/

Dette er et kart som viser hvordan norsk villmark gradvis er blitt redusert over de siste hundre år .

Det finnes i dag en lang rekke miljøtilstandsrapporter på Internett. UNEP har laget en global rapport: "Global Environment Assessment" (GEO):

http://www.grida.no/geo/

Nasjonale rapporter har flere egne internettportaler:

http://www.grida.no/soe/
http://countries.eea.eu.int/SERIS

De norske rapportene ligger tilgjengelig på GRID-Arendals internettsider:

http://www.grida.no/nordic.htm

Den seneste "Miljøtilstanden i Norge" ligger på SFTs hjemmeside:

http://www.miljostatus.no/

Her finner du både nasjonal miljøstatus og lenke til fylkene samt enkelte kommuner. Nærmere 40 kommuner er nå i ferd med å bygge opp sine miljørapporter i samarbeid med SFT of GRID-Arendal. Disse bruker i stor grad DPSIR-systemet.

UNEP/GRID-Arendal samarbeider med en rekke byer for å lage miljøtilstandsrapporter for byer med DPSIR-systemet. Dette programmet er i prinsippet globalt og kalles "Cities' Environment Reports on the Internet (CEROI), og har utviklet en egen programvare, rapporteringssystemet Publikit, som standardiserer miljørapportering og gjør det relativt enkelt å legge inn informasjon og publisere. Disse by-rapportene er tilgjengelig på:

http://www.ceroi.net/

I samarbeid med European Environment Agency (EEA) har GRID-Arendal bygget opp rapporteringssystemet "EnviroWindows": Environmental Information for Businesses and Local Authorities. Prosjektet er en spesialtilpasning av CEROI til Europeiske forhold og skal gjøre europeiske byer i stand til å basere sine miljøtilstandsrapporter på felles europeiske indikatorer på urban bærekraft.

http://ucp.ewindows.eu.org/

Oslo deltar i dette programmet, og lanserte helt nylig sin miljørapport på Internett.

Referanser og internettsteder:

Miljø-Indikatorer

• "Environmental Indicators OECD Core Set".(OECD, 1994)

• "De nordiske miljøindikatorene" utarbeidet for Nordisk Ministerråd ved Nordisk miljøovervåkings- og datagruppe

• Sustainable cities (EEA): www.sustainable-cities.org/indicators/index.htm

Miljøtilstandsrapporter på Internett:

Norge og regioner i Norge

• Alfsen, K. et al. (1992): Environmental indicators. Discussion Paper, Statistisk Sentralbyrå. Oslo.

• Alfsen, K. og Hans Viggo Sæbø (1993): Environmental Quality Indicators: Background, Principles and Examples from Norway. I: Environmental and Resource Economics 3:415-435.

• Bjørke, Å. & Denisov, N. (1999) : Miljøstatus Norge - digital miljøstatus. Caplex.
  www.caplex.net/web/magasinet/artikkel.asp?art_id=9711

• Miljøstatusrapporter for de norske fylkene ligger på: www.mistin.dep.no/templates/TopPage.aspx?id=3144

• www.miljostatus.no/templates/TopPage.aspx?id=3624

• Oslo: www.ceroi.net/eea/reports/oslo/default.htm

   

Globale rapporter og andre nasjonale og lokale raporter

• "Global Environment Outlook" (GEO) UNEP 2002: www.grida.no/geo/

• Kina : www.zhb.gov.cn/english/SOE/soechina2001/index.htm

• Sør-Afrika: www.environment.gov.za/nsoer/index.htm

• Byer internasjonalt: www.ceroi.net/

Om forfatteren:

Åke Bjørke er utdannet jurist, realfagslærer og pedagog. Han er informasjonsmedarbeider ved UNEP/GRID-Arendal og var prosjektleder for utarbeidelsen av "Miljøstatus Norge på Internett" 1995-1998, for opplæring av personale i miljøverndepartmenetet i Beijing og publisering av "State of the Environment China 1997".
Han deltok også på tilsvarende måte ved utarbeidelsen av "State of the Environment South Africa" og deltok i arbeidet med utarbeidelsen av Miljøtilstanden i Norge (MISTIN) ved SFT i 1998-99. Han er nå også tilknyttet det globale nettverksuniversitet "Global Virtual University", en del av FN-universitetet, med en avdeling i Arendal.