Det handler om makt

Tor Arnesen redaktør

tor.arnesen@ostforsk.no Østlandsforskning

Det handler om makt når Planlovutvalgets innstillinger til revisjon av plan- og bygningsloven (PBL) nå foreligger (se Planlovutvalget på nettet). Makt, plan og politikk i utmark er et utgangspunkt for dette nummeret av UTMARK.

Vi deltar alle i det politiske fellesskapet som borgere med én stemme - men bare noen av oss er også grunniere. PBL er framfor alt borgerens og fellesskapets instrument - historisk sett vokst fram som fellesskapets instrument for å styre utviklingen av i sivil-teknisk urban infrastruktur gjennom kommune-instituttet.

Plan-og politikk i utmark har historisk sett i liten grad vært knyttet til kommune-instituttet. Bruk av utmarka har for en stor del vært regulert i et forvaltningssystem som tar utgangspunkt i grunneierretter og bruksretter til grunn - vi kan jo kalle det for grunneierskapet. Mens vi alle deltar i felleskapet på like fot - en mann en stemme - er det ikke stemmeretten, men eindomsretten som er utgangspunkt for innflytelse og rettighetstenking i grunneierskapet. Som grunneiere vektes aktørene i henhold til hvor mye grunn de eier. Eiendomsretter til grunn er sikret gjennom egne privatrettslige lovverk, og er hovedsakelig sektororganisert med støtte- og styringsapparater for de forskjellige hovedanvendelsene. Til denne forvaltningstradisjonen hører også allmenningsinstituttet i Sør-Norge, og måten statens grunn i nord forvaltes på. Grunneier kan ikke disponere grunnen som hun vil, men har sine muligheter beskåret av en rekke lover - slik Olav Jåki illusterer i sin artikkel.

PBL er en slik lov som beskjærer grunnierskapets handligsrom. Det er et ledd i en maktkamp mellom grunneierskapet og felleskapet når nå PBL i henhold til innstillingen skal "spise" seg inn på den grunneier- og bruksrettbaserte forvaltningstradisjonen ved å legge mer myndighet til PBL i utmark. Det kan ses på som en ny omgang i kampen om fellesskapets vs. grunneiersskapets makt i utmarka.

Det handler ikke bare om penger. Det handler også om rettferdighet og likhet og
forskjellige normsett i henholdsvis fellesskapstradisjonen og grunneierskapstradisjonen. Og det handler om identitet - både nasjonalt,etnisk, regionalt og personlig. Det handler om refleksiv forståelse, dvs. forståelsen som reflekterer over egne forutsetninger og egen historie. Det handler om land, liv og kultur. Utmark er et mer mangfoldig samfunnsanliggende enn vi kanskje tror.

Dette høres kanskje ambisiøst ut? Åpenbart. Et enkelt nummer av UTMARK kan selvfølgelig ikke behandle alle disse sidene ved utmark og samfunn. Men i artiklene vil leseren finne at forfatterne reflekterer over en rekke av disse grunnleggende perspektivene på utmarka. Vi har denne gangen invitert både brukere og forskere til å levere bidrag. Til sammen gir de et tvetydig og utfordrende situasjonsbilde - tradisjoner og kultur brytes både med og mot reformer og endring.