Svært mange av de norske nasjonalparker, landskapsvernområder og andre typer verneområder ligger i reindriftsområder. For nasjonalparkene gjelder dette 13 av 22 (inklusive Svalbard, pr. oktober 2003). For landskapsvernområder og andre verneområder er denne andelen noe mindre.

Reindriftsnæringen har et åpenbart et tosidig forhold til områdevern. Næringen kan på den ene siden kan ha fordel av vern i forhold til andre interesser som konkurrerer med reindrifta om arealene. Samtidig kan dette ofte legge restriksjoner og begrensninger på mekaniseringsgraden og reindriftas muligheter til å sette opp anlegg i de aktuelle områdene. Rovdyrforvaltningen i verneområdene er også et viktig aspekt som berører næringen i stor grad, hvor vern som innebærer økning av rovdyrstammene oftest er negativt for reindrifta.

Med myndighetenes økte satsing på en viss, forsiktig kommersialisering av nasjonalparkene vil reindriftsnæringens situasjon i verneområdene være sentral. I flere nasjonalparker er både samisk og ikke-samisk reindrift den største (i alle fall arealmessig) kommersielle aktiviteten. I noen områder inngår nettopp reindriftas eksistens i grunnlaget for vern, enten dette
går direkte fram av vernekriteriene eller det blir aktivt og bevisst brukt i omtale og markedsføring av den aktuelle nasjonalparken/verneområdet.

Den store nasjonalparkkonfereansen Europarc 2003 i Stryn i slutten av august i år (se referat i dette nummeret av UTMARK), med over 300 delegater fra drøyt 30 land omhandlet forsiktig kommersialisering og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene i tilknytning til nasjonalparkene. Reindrift som næring i nasjonalparkene var ikke et planlagt tema i denne ellers så omfattende konferansen (se referat fra Europarc-kongressen et annet sted i tidsskriftet). Jeg synes dette er tankevekkende, og det understreker og aktualiserer behovet for å gjennomføre et forsknings-/utredningsprosjekt som tar opp forholdet reindrift og områdevern i sin fulle bredde.

Invitasjon til debatt og behov for kunnskap

Undertegnede mener det er behov for mere kunnskap om forholdet mellom vern og tamreindrift. Dette ka ta form av et prosjekt som har til hensikt å avklare hvordan dette forholdet virkelig er i de ulike reindriftsområdene, og om nødvendig prøve å bidra til å forbedre dette slik at reindrifta og områdevernet kan bli til gjensidig nytte for hverandre.

Et overordnet spørsmål i forholdet vern/bruk av utmark er om det er den tradisjonelle og kanskje statiske formen for vern gjennom konservering eller det mer dynamiske vern gjennom bruk som er ønskelig i denne sammenhengen? Og hva med urbefolkningsperspektivet? Vi vet at reindrift er en svært viktig, kanskje den viktigste bærer for samisk kultur. Hvilken rolle spiller områdevernet inn i en slik betraktning?

Delmål for et slikt prosjekt som skal framskaffe hardt tiltrengt kunnskap om forholdt mellom reindrift og verneområder kan dermed være:

1. Å avklare den faktiske situasjonen i forholdet reindrift/verneområder gjennom en empirisk undersøkelse i et stort utvalg av verneområder i ulike deler av reindrifts-Norge. Et lite sideblikk til forholdene i Sverige kan også være aktuelt.
2. Å komme med forslag til løsninger på hvordan reindrift i ulike deler av landet kombinert med forskjellige former for vern kan tilpasses hverandre best mulig, dvs. hvordan reindrifta kan profitere på vernestatusen i det aktuelle området og omvendt.

Pr. i dag kan man nok komme med en del gode, kvalifiserte forslag under delmål av type 2 uten å gå veien om en empirisk undersøkelse. Men skal slike forslag være basert på mer enn antakelser og "synsing", bør det etter min mening absolutt legges en del ressurser i å utføre en grundig undersøkelse under delmål I.

Å gjennomføre en undersøkelse av faktisk situasjon (del 1) på en skikkelig måte er da en naturlig forutsetning for å utvikle forslag til løsninger (del 2). Hovedproblemstillingen for en slik undersøkelse av faktisk situasjon kan eksempelvis være firedelt:

• I hvilken grad gir vern av et område etter naturvernloven samtidig også et vern av reindriftsarealene i samme område?
• Vern innebærer som oftest økt omtale og reklame og dermed også økt ferdsel/turisme i et område - hvordan virker dette på reindrifta?
• Hvordan fungerer restriksjonene på mekanisering, bygging av anlegg og lignende som forskriftene for vern krever for reindrifta i det aktuelle området?
• Forskjellige verneformål og ulike verneforskrifter gir sannsynligvis forskjellige virkninger i ulike reindriftstyper. Generaliseringer av sammenhenger er aktuelt her.

Mens del 1 er en analyse av dagens situasjon i forholdet områdevern/reindrift (både samisk og ikke-samisk), er del 2 en idèsamling eller "forslagskasse" til hva som kan gjøres for å styrke inntektsgrunnlaget for reindriftsutøverne som har verneområder innenfor sine distriktsgrenser.

Under del 2 kan problemstillingen også deles opp i underpunkter, som:

• Hvordan kan reindrifta i et område som er vernet eller foreslått vernet tenkes å styrke inntektsgrunnlaget sitt(eller "få flere bein å stå på" enn selve reindriftsutøvelsen) nettopp på det faktum at området har fått merkelappen "verneverdig"?
• Hvilke impulser og ideer har overføringsverdi fra et reinbeitedistrikt/verneområde til et annet i Norge, og eventuelt også deler av Sverige?
• Kan noe av løsningen her være ulike former for økoturisme (turister gis mulighet til å delta på reindriftsaktiviter mot betaling), eventuelle pedagogiske og/eller gastronomiske opplegg i det aktuelle området? (Må foregå innenfor rammene av verneformålet, reindriftas premisser, samisk tradisjon og nytenkning)
• I hvilken grad kan endring av verneforskrifter, eventuelt innføring av mer fleksible forskrifter ved nyetablering eller utvidelser av verneområder, gjøre situasjonen bedre?
• Hva kan vi lære av kommersialisering av verneområder i andre deler av verden som kan sammenliknes med våre reindriftsområder - gode og mindre gode erfaringer?

Disse problemstillingene og forslagene vil kunne utvides og forbedres både innenfor det nevnte prosjektet om reindrift og områdevern, og for øvrig også i debatten om bruk av utmark og vern generelt.