Verdiskaping og næringsutvikling i randsona av Forollhogna Nasjonalpark

Tomas Lillehagen Prosjektleder Forollhogna Nasjonalpark - Verdiskaping og næringsutvikling knyttet til verneområdene

tomas.lillehagen@utmark.biz

---

Våren 2005 ble det startet et 3-årig partnerskapsprosjekt for å stimulere til næringsutvikling i randsona av Forollhogna Nasjonalpark og tilliggende landskapsvernområder. Deltagerne i prosjektet er Tolga og Os kommuner, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Dalsbygda Næring og Utvikling as og Vingelen Næringsselskap as. Organiseringen av prosjektet er en ny type plattform for offentlige prosjekter, hvor man gjennom deltagelse fra lokale næringsselskaper har til hensikt å sikre forankringen til bygdesamfunnene. I Forollhogna-prosjektet jobbes det med mange ulike temaer. Det er kun et utdrag som er omtalt her i denne omgang! Ettersom arbeidet skrider frem vil vi komme tilbake med både nyheter og erfaringer som gjøres. De som ønsker å bli mer kjent med prosjektet finner informasjon på http://www.forollhogna.org/.

 

Prosjektets hensikt og målsettinger

Prosjektet er etablert for å få større kraft og målretta innsats for lokal samfunnsutvikling og næringsutvikling. Dette skjer på ett utvalgt innsatsområde i Tolga og Os kommuner. Arbeidet skal også ha en regional betydning, og samtidig en overføringsverdi til andre kommuner og regioner. Innsatsområdet er:

• Fokus på seterkulturen med særlig vekt på denne som element for å fremme reiselivsutvikling, og bidrag innenfor næringsmiddelproduksjonen.
• Byggeskikk og kulturlandskapet i Vingelen og Dalsbygda.
• Utvikle reiselivet og skape nye opplevelser i tilknytning til verneområdene i og rundt Forollhogna.
• Landbruksbasert næringsutvikling i tilknytning til verneområdene.

Formålet med partnerskapsprosjektet er å etablere et forpliktende samarbeid for derigjennom:

• Å oppnå en bedre ressursutnyttelse for aktørene i fellesskap
• Å øke mulighetene for næringsutvikling i området basert på de fortrinnene innen natur, kultur og kompetanse som finnes.
• Å utvikle gode og lønnsomme virksomheter innenfor det potensial for næringsutvikling som verneområdene representerer.
• Å bruke erfaringene fra dette partnerskapet i det utviklingsarbeidet som for øvrig drives i Fjellregionen og i andre deler av fylket.

Vinterturisme i Nord-Østerdalen - tidvis en utfordring! Foto: Odd Rune Enget

Vern kontra næringsutvikling

Området rundt Forollhogna Nasjonalpark er ennå i en tidlig fase etter vernet, med tanke på utvikling av næringer som baserer seg på nærhet til de vernede områder, eller synliggjorte natur- og kulturkvaliteter som en også kan kalle det! Imidlertid er det to temaer som er interessante i forholdet vernebestemmelser og forvaltning kontra næringsutvikling. Det ene er friluftsliv som tema i seg selv. Friluftsliv er ikke en del av verneformålet i Forollhogna Nasjonalpark, og i følge offentlige kilder (Direktoratet for Naturforvaltning) om parken er det heller ikke tilrettelagt for friluftsliv. Menes det med dette at det ikke ønskes å legge til rette for friluftsliv, eller slippe til de få turistene som er i Nord-Østerdalen til nasjonalparken? Så vidt meg bekjent ble friluftsliv ikke en del av verneformålet grunnet grunneiernes skepsis til en stor strøm av turister. En fryktet her bl.a. forstyrrelse av villreinen og generelt konflikter i forhold til beitebruken som foregår! Synet på dette er nok i ferd med å endres da flere ser potensialet for næringsutvikling!

Med bakgrunn i dette og at verneområdene i arbeidsområdet (Dalsbygda og Vingelen) er privat grunn, vurderes potensialet for å utvikle en reiselivsnæring til å ligge i seterdalene (landskapsvernområdene) og i bygdene rundt, da i god avstand fra villreinens kjerneområder!

En ser nå at en del aktører, også grunneiere, begynner å vise interesse for å utvikle nye næringer innen reiseliv, kanskje nettopp med vernet som en hovedårsak men også pga. situasjonen i landbruket generelt. Blant annet er det satt fokus på seterturisme og fjellturisme i form av omvisning med kjentmann.

Det andre temaet er lokal forvaltning. Forollhogna-området deltar i en forsøksordning med lokal forvaltning av nasjonalparker der forvaltningsansvaret er delegert fra Fylkesmannsembetet til kommunene, foreløpig fram til 2008. Modellen som er valgt er en ”bløtkake-modell”, hvor hver enkelt kommune forvalter og er beslutningstager for sitt område. Det er utarbeidet en felles forvaltningsplan, som inneholder retningslinjer for ferdsel og næringsvirksomhet for øvrig. I forhold til aktører som ønsker å operere i nasjonalparken som en enhet, viser den korte erfaringen en har med forvaltningsmodellen at kommunene har en utfordring i å koordinere en noenlunde lik utøvelse av forvaltningen. Samtidig ser en at kommunene mangler erfaring i behandling av enkelte typer saker. Angående behandlingstid ser en at ved lokal forvaltning bør en forvente noe lenger behandlingstid sammenliknet med tidligere praksis. Dette skyldes at saker i kommunene først behandles av saksbehandler for deretter å bli behandlet på et politisk nivå. For at næringslivet og andre aktører som opererer i nasjonalparken skal kunne forholde seg til lokal forvaltning på en best mulig måte er det nødvendig at det jobbes godt med å spre informasjon. Forvaltningen jobber med dette både ved å utvikle en egen internettside med informasjon om nasjonalpark-forvaltningen, nytt brosjyremateriell og etter hvert også åpne stormøter hvor bygdefolk og næringslivet kan møte forvaltningen i en åpen og positiv dialog. Lokal forvaltning av nasjonalparken synes å bli tatt godt i mot av alle parter, ut i fra at det er på dette nivået en finner den beste lokalkunnskapen om området som skal forvaltes. Grunneiere og rettighetshavere føler nok en nærmere tilhørighet til sin egen kommune som forvalter, og er dermed lettere å engasjere i utviklingsdebatten! Noe en må være klar over i denne sammenheng er at lokal forvaltning krever noe økt ressursbruk. Når en nå bygger opp et godt apparat for å ivareta lokal forvaltning er det viktig for framtiden at tildelte økonomiske virkemidler blir varige driftsmidler. Per i dag er midler gitt til lokal forvaltning hovedsakelig basert på tilskudd, noe som kan gjøre ordningen sårbar på sikt! Nettsiden om lokal forvaltning av Forollhogna Nasjonalpark finner du her http://www.hognareinen.no/Nasjonalparken/Nasjonalparken.html

Kartleggingsfase og bedriftsutvikling

Prosjektet er ennå i en tidlig fase, men det er gjennomført en kartleggingsprosess av de ressurser og virksomheter som finnes. Kartleggingen viser ikke de helt store nyhetene, men det som er klart er at bygdene og naturen vest for Glomma i Tolga og Os kommuner har alle de forutsetninger som skal til for å kunne satse på næringsutvikling knyttet til landbruk og reiseliv. Det viktigste er nok innbyggerne i seg selv. For å få til en utvikling, så trenger man folk som er villige til å prøve noe nytt! Historisk sett har det fram til i dag vært drevet særdeles beskjeden virksomhet innen reiseliv. Derav finnes det per i dag ikke noen særlig infrastruktur som kan ta seg av en større mengde besøkende. Det mest kritiske er overnattingskapasiteten og muligheten for bespisning av større grupper. Likevel gir nærheten til større reiselivsdestinasjoner som Verdensarvstedet Røros, og Savalen gode rammebetingelser for en framtidsrettet reiselivsutvikling også på bygdene. Fjellregionen i seg selv ser ut til å ha en positiv utvikling med tanke på reiseliv og gjennom en helhetlig satsning vil en kunne gå en lys framtid i møte! Reiselivsindustrien er på verdensbasis den mest ekspansive av alle næringer, og det vil være rart om en ikke vil kunne dra nytte av dette også i Nord-Østerdalen.

Innenfor regionens fire store fyrtårn, Verdensarvstedet Røros i nord - Nasjonal Turistveg Rondane i sør - Forollhogna Nasjonalpark i vest og Femundsmarka i øst burde det være nok grobunn for en næringsutvikling innen reiseliv, som gjennom bevissthet på kvalitet vil skape nok attraksjonskraft til at reiselivsnæringen, sammen med landbruket, vil kunne være bærekraftig nok for opprettholdelse av bosettingen og en ellers positiv samfunnsutvikling.

I tillegg til å kartlegge dagens ressurser, har prosjektet kommet i gang med konkret bedriftsutvikling, samt utvikling av felles satsningsområder for aktører i randsonen til verneområdene. Ut i fra ressursgrunnlaget og lokal gründerinteresse er det valgt ut to retninger som det jobbes spesielt med. Disse er seterturisme og fjellturisme. Allerede i 2006 vil en se en rekke nye aktører på disse feltene. Dermed er en i ferd med å få etablert et aktivitetstilbud til turistene. I kjølvannet av dette vil det oppstå et behov for overnatting og bespisning, og forhåpentligvis vil en kunne få en utvikling også på denne fronten!

Seterturisme

Med flere nye aktører innen seterturisme i randsona ligger det an til en mer offensiv satsning allerede i 2006. I tillegg til de etablerte aktørene på Aasgårdsvollen, Spellmovollen og Gammelsetra i Kjurruddalen er det 5-6 nye aktører som nå starter opp med turisme på setra. Dette skal prosjektet støtte opp om og det jobbes med å lage en egen brosjyre for seterturisme samt en egen internettside. Prosjektet har også fått med Røros Reiseliv i satsningen på seterturisme og fjellturisme, som to hovedtemaer for ferie- og fritidsmarkedet i året som kommer.

Seterturisme i Nordervollia, Os kommune - "Med vafler rett tu jønna" Foto: Petter Aamo

Det jobbes også med å videreutvikle de to store seter-arrangementene i Svartåsen og Kløftåsen. Datoene for disse er allerede fastsatt. Generelt for regionen skimtes konturene av en større helhetlig satsning på seterturisme. Gjennom Seterprosjektet for Nord-Østerdalen og Forollhogna-prosjektet oppmuntres det nettopp til dette, og responsen er god. I denne satsningen kan vi dra nytte av erfaringer som er gjort i forbindelse med Stølsriket i Valdres, både med tanke på organisering, produktpakking, markedsføring, helhet og ikke minst bufevandringer. Satsningen på seterturisme i Nord-Østerdalen vil omfatte hele fjellregionen, men det ser ut til at setermiljøene rundt Forollhogna Nasjonalpark har flere fortrinn både med tanke på at vi her har blant landets mest aktive setermiljøer, samtidig som setrene ligger i relativt tette klynger. Det at områdene delvis har fått status som landskapsvernområder er nok bare positiv i denne sammenheng. Det er ikke dermed sagt at alt er en dans på roser! Det ligger store utfordringer i å opprettholde den tradisjonelle seteraktiviteten, som igjen er hele grunnlaget for skjøtsel av kulturlandskapet og vedlikehold av byggningsmassene m.m. Et annet moment som er viktig i denne satsningen er fokuset på mat. I Fjellregionen holdes gamle mattradisjoner i hevd, noe som er et fortrinn for reiselivet generelt. Årsaken til dette ligger mye i at det fortsatt produseres mye mjølk og mjølkeprodukter her, til dels også at det er mange som holder småfe. Til sammenlikning ser vi for eksempel i Glåmdalsregionen, hvor det nesten ikke eksisterer mjølkeproduksjon, at mye av tradisjonskostholdet har gått tapt! Blant annet på nærradioen i Kongsvinger mimrer de eldre av og til om hvordan det var den gangen de fikk servert tjukkmjølk til dugurs, mens det i Rørosregionen er tatt tak i dette ved at tjukkmjølka er gjort til et kvalitetsprodukt, nærmest med en gourmee-profil og egen opprinnelsesmerking. (Dette ifølge mine besteforeldre i Odalen, som begge nærmer seg 90 år. Det oppstod stor glede samtidig som mange gode minner dukket opp da jeg serverte dem tjukkmjølk fra Røros tidligere denne høsten!). Det er liten tvil om at mat og mattradisjoner er en viktig faktor for reiselivet i Nord-Østerdalen! Dette har næringen selv oppfattet og både liten som stor ser ut til å ta dette innover seg i den videre utviklingen!

Kunnskap skaper aktivitet

Det heter seg at kunnskap skaper aktivitet! Gjennom deltagelse av en lang rekke reiselivs-gründere på et høgskolestudium i natur- og kunnskapsbasert reiseliv vinteren 2004/05, ser vi at det er relativ mange av disse som nå ønsker å realisere sine ideer! Enten det er å drive som fjellfører, jaktguide, aktivitetstilbyder, turformidler eller konsulent, så er det nå i ferd med å komme opp et godt og variert tilbud av aktiviteter i randsona, som kan tilbys turistene, enten de er fra lokalbefolkningen, regionen eller det store utland. Til nå har det vært en beskjeden satsning på reiseliv i fjellbygdene oppunder Forollhogna i Tolga og Os, men nå er vi i ferd med å utvikle et godt fundament for videre satsning! Den største utfordringen nå er å utvikle overnattingskapasiteten. Inntil den prosessen kommer i gang, må en dra nytte av nærheten til destinasjonene Røros og Savalen.

Hensynet til villreinen

Som nevnt tidligere er friluftsliv ikke en del av verneformålet for nasjonalparken. Når det i disse dager stimuleres til satsning på reiseliv i utkant-Norge, inkludert området i og rundt Forollhogna Nasjonalpark, så er det ingenting å si på at enkelte er meget skeptiske til dette enten de er engasjerte i villreinutvalget eller ikke! Det jobbes kontinuerlig, både i fagutvalget for forvaltningen av nasjonalparken og generelt i kommunene, med hvordan en skal kunne tilpasse områdebruken for nye næringsaktører, slik at det ikke skal påvirke det økologiske samspillet som finner sted i naturen. Det må også nevnes at for landskapsvernområdene og seterdalene generelt, er det økt aktivitet som må til for å kunne ivareta verneformålet for disse. Dette som en motsetning til nasjonalparken og klassisk naturvern.

Skoleklasse på tur i Forollhogna - en unik opplevelse! Foto: Odd Rune Enget

I forbindelse med at det nå har dukket opp et fåtall aktører som ønsker å tilby organiserte aktiviteter innenfor nasjonalparkens grenser, er det levert søknader om tillatelse til dette. Søknadene behandles i de kommuner aktivitetene skal foregå, samtidig som sakene diskuteres i fagutvalget, med den hensikt å oppnå en mest mulig lik praksis hos alle kommunene. For å håndtere disse ”nye” aktivitetene opp i mot villreinforvaltningen er det utarbeidet et nytt sett med rådgivende retningslinjer. Disse anbefaler sterkt at det ikke gis tillatelse til organiserte aktiviteter i kalvingstida for villreinen og generelt ikke aktiviteter som rettes direkte og utelukkende på villreinopplevelser. Uten å gå i dybden på denne diskusjonen kan man si at det her er rom for vidt ulike tolkninger. I vernebestemmelsene for nasjonalparken heter det at annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndighetene. Gjennom de nye retningslinjene har man således forsøkt å innføre strengere regler enn det som ligger i verneforskriftene. Diskusjonene går videre på om for eksempel en guidet tur for å se på villreinen er skadelig for reinen eller ikke! Det samme gjelder hundespannkjøring med kjentmann. Villreinutvalget har gitt noen generelle uttalelser i forhold til dette (juni 2005), hvor det uttrykkes stor skepsis til all aktivitet som er tenkt lagt innenfor nasjonalparken. Villreinutvalget uttrykker at det ikke bør tillates større grupper enn 5 personer på turer som ikke har villreinen som formål. Videre mener utvalget at det i forbindelse med organisert ferdsel ikke bør tillates å sette opp telt eller benytte åpne buer i parken. Rådgivende utvalg har et litt mer nyansert syn i saken, og der er det uttrykt at det trolig er den uorganiserte aktiviteten som utgjør en større trussel en den organiserte! I stedet for å bygge opp fronter mellom næringen (aktivitetstilbydere) og villreinforvaltningen, vil det her være lurt å se nærmere på hva denne problematikken faktisk dreiser seg om! En kan stille spørsmålet om det ikke vil være bedre med organiserte turer og opplegg hvor aktivitetstilbydere og guider er i besittelse av grunnleggende kunnskap om de hensyn som skal tas, enn å slippe til for eksempel turlag og private grupper fritt uten å vite om de har den kunnskap de bør ha om villreinen!

Så langt tyder utviklingen på at organiserte turer med guide vil utgjøre en svært liten eller ingen utfordring i forhold til villreinforvaltningen. Erfaringer viser at det kun er et fåtall som ønsker å tilby rene villreinopplevelser i høyfjellet som et produkt. Der hvor det jobbes mest med å utvikle aktivitetstilbud er i seterdalene og bygdene. Dette fordi næringen selv ser at det er her det trolig ligger et marked.

Det som foreligger av forskning på villreinen, viser for Forollhogna at fluktavstanden ved forstyrrelse er 300 meter. Til sammenlikning er fluktavstanden i Rondane 3 kilometer, altså 10 ganger så lang. (ref. Eigil Reimers). En kan også si at ferdsel generelt sett er en trussel, ettersom villreinen over tid ikke har særlig tilhold der det til vanlig oppholder seg folk. Ut i fra dette kan en undre seg om ikke skutertransport (næringsmessig kjøring) inn til hytter og sætrer, og tilhørende turgåing på ski med utgangspunkt i disse, utgjør en større trussel en organisert ferdsel, både med tanke på rekkevidde og hyppighet. Denne type aktiviteter utgjør en større forvaltningsmessig utfordring i og med at den er forankret hos lokalbefolkningen og rettighetshavere, og således er en innarbeidet ”praksis”. En annen utfordring er å se på hvordan villreinen blir forstyrret gjennom årets gang. Uten tvil er det under villreinjakta at det er mest folk i nasjonalparken. I motsetning til rypejegere, vil villreinjegerne søke seg direkte mot dyrene og dermed utøve en direkte stressfaktor. Antall jegere og måten jakta organiseres på er sammen med klimatiske forhold, beitetilgang etc. faktorer som bestemmer den totale stressfaktoren til villreinen under denne perioden. Det er i dag gjort lite for å se på mulige ordninger for å redusere stress i forbindelse med utøvelse av jakta. I denne sammenheng ville det være høyst interessesant å se på forholdene mellom mengde besøkende i nasjonalparken ut i fra formål delt på ulike typer jakt og deretter sammenliknet dette med friluftsliv og reiselivsnæring generelt! Et viktig spørsmål i fortsettelsen av dette er hvordan en ønsker at dette skal være i framtiden! Kun gjennom et konstruktivt arbeid og overvåking vil en kunne få svar på dette!