Masterprogram i utmarksbasert næringsutvikling – nytt fagfelt på UMB.
I takt med at inntektene og sysselsettinga i det tradisjonelle jord- og skogbruket har gått ned de siste årene, har den politiske interessen for kommersialisering av utmarka økt merkbart. Hos reiselivs- og grunneierorganisasjonene er det en betydelig satsing og flere prosjekt som skal føre til økt verdiskaping innen reiseliv og småskala energiproduksjon. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås har derfor opprettet et nytt masterprogram i utmarksbasert næringsutvikling. Studiet tar for seg de muligheter, utfordringer og konflikter som ligger i en økt kommersiell utnyttelse av utmarka. Flere doktorgradsstipendiater er også knyttet til programmet.
Behovet for et nytt studieprogram.Inntekter og sysselsetting reduseres stadig i det tradisjonelle jord- og skogbruket. Samtidig øker den politiske interessen for kommersialisering av utmarka merkbart, noe som kan sies å danne bakteppet for opprettelsen av masterprogrammet ved UMB. De viktigste politiske dokumentene som har aktualisert dette de seneste årene er:
Noen av de første som tok tak i utfordringene som kom fra den økte utmarksinteressen var grunneierorganisasjonene. Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund gjennomførte nasjonale og regionale utmarksprosjekter der organisering av grunneiere, driftsplanlegging og næringsutvikling var tema. Prosjektene oppnådde gode resultater på organisering og driftsplanlegging, men skapte ikke særlig næringsmessig aktivitet hos grunneierne. Ifølge NINA, som evaluerte prosjektet, kunne dette skyldes at medarbeiderne i prosjektene hadde tilstrekkelig naturforvaltningsmessig kompetanse, men i stor grad manglet kompetanse i reiseliv og næringsutvikling. Videre ble det beskrevet som et lite paradoks at grunneierorganisasjonene ofte søkte samarbeid med noen som var enda ”grønnere” enn dem selv, nemlig jeger- og fiskerforbundet, i stedet for å søke reiselivsmessig kompetanse. Behovet for ny kunnskap ble også tatt opp i november 2002 da Norges forskningsråd arrangerte et seminar om kunnskaps- og forskningsbehov i utmarksnæringen. Daværende landbruksminister Lars Sponheim konkluderte med at det var behov for å investere i ny kunnskap innen utmarksnæringene.
Fagsammensetningen i masterprogrammetMasterprogrammet er toårig og kombinerer fag som sosiologi, arealplanlegging, jus- og eiendomsfag, økonomi, næringsutvikling og reiseliv med naturforvaltningsfag. Målet med studiet er å gi studentene en framtidsrettet og helhetlig tilnærming til naturressursforvaltningen og de muligheter, utfordringer og konflikter som ligger i en økt kommersiell bruk av utmarka. Studentene skal i løpet av studiet opparbeide seg ferdigheter innen gründervirksomhet, produktutvikling, markedsføring og salg av utmarksprodukter. Økologi og biologi inngår også som del av studiet. Likeledes drøftes ulike former for høsting, bruk og vern av naturressurser. Naturens tålegrenser står sentralt i studiet og er basis for studiets holdningsmål.
Opptakskrav: Bachelorgrad med fordypning innen et av følgende fagområder: Skogfag, landbruksfag, miljøfag, biologiske fag, naturforvaltning, økonomi, reiseliv, ingeniørfag. Profilen i bachelorgraden kan legge føringer for valgmulighetene i masterprogrammet.
Reiseliv inn som fagfelt ved UMBMasterprogrammet består av fagfelt som tradisjonelt har vært godt dekket ved UMB, med unntak av reiseliv som har kommet inn som nytt. Derfor kommenteres reiselivskursene spesielt. ”REIS202 Utmarksnæring” er det første kurset de nye studentene møter når de starter ved UMB i august. Kurset er et utferdskurs og gir studentene en bred innføring i de ulike utmarksnæringene gjennom en 5 dagers utferd til Hallingdal. Kurset er eksklusivt for de nye masterstudentene i utmarksbasert næringsutvikling, og er det med på å sveise sammen klassen og motivere for to år med studier. Kurset gir 5 studiepoeng.
”REIS200 Reiseliv som fenomen og næring” ble gitt første gang våren 2005 og kurset gir et overblikk og møte med reiselivsnæringa og aktørene der i tillegg til innføring i reiselivsteori. Fokus er på det bygdebaserte reiselivet. To utferder inngår også i kurset. Nærmere 70 studenter tok eksamen i kurset som gir 10 studiepoeng. Verdt å merke seg, foruten antallet studenter, er at studentene som tok kurset var fra 1.- til 5.klassinger og fra de fleste studieretninger. ”REIS300 Naturbasert reiseliv” er mer teoretisk og forskningsbasert forankret slik et hovedkurs skal være. Sentralt i kurset står forholdet mellom turisme, bruk og vern, eksemplifisert blant annet gjennom utferd til Fulufjället nasjonalpark. Nytt er også at en drar inn noe om utenlandske forvaltnings- og planleggingsmodeller innen turisme og friluftsliv, dvs. fagfeltet ”Outdoor recreation management”.
Initiativ fra næringaPå bakgrunn av nevnte forhold henvendte Norges Bondelag seg i brev av desember 2002 til Norges landbrukshøgskole (nå UMB), og ga uttrykk for et behov for ny og mer helhetlig kompetanse hos dagens naturressursforvaltere. Situasjonen var slik at fagfolk med naturressurskompetanse manglet reiselivskunnskap, og hos de med reiselivskunnskap var det en kunnskapsbrist om naturgrunnlaget, utmarksforvaltning og de produkter som kan tilbys. Ønsket var med andre ord å få utdannet kandidater med flerfaglig kunnskap om næringsutvikling i utmark. NLH tok utfordringen og Institutt for naturforvaltning fikk, i samarbeid med Institutt for økonomi og ressursforvaltning og Institutt for landskapsplanlegging, i oppdrag å etablere et masterprogram med oppstart høsten 2004. De som ønsker å vite mer om studiet og fagsammensetning kan se på Institutt for naturforvaltning sine nettsider: http://www.umb.no/ina
Opptak av studenterHøsten 2004 ble det tatt opp kun 3 studenter til masterprogrammet. Grunnen til dette var at studiet ble godkjent veldig seint på forsommeren 2004, og at det ikke var ressurser til å markedsføre studiet verken eksternt eller internt på UMB. Høsten 2005 ble det første riktige kullet av masterstudenter tatt opp, totalt 11 i tallet. Til sammenligning ble det tatt opp 10 og 11 studenter på masterprogrammene i henholdsvis skogfag og naturforvaltning. Flere av utmarksstudentene har tanker om å ta over gård eller starte opp egen virksomhet. Sju av de nye utmarksstudentene kommer fra andre læresteder enn UMB. Den faglige bakgrunnen til studentene er variert og stort sett ”grønn”, så som utmarksforvaltning og landbruksteknikk fra Høgskolen i Hedmark, natur og friluftsliv fra Høgskolen i Telemark, landskapsplanlegging fra Høgskolen i Sogn og fjordane, naturforvaltning fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, ressursgeografi fra UiB. Internt ved UMB kommer studentene fra skogfag og naturforvaltningsstudiet. Imidlertid ventes det økt intern søkning for kommende studieår, da de som er tatt opp på et 3-årig løp aktivt må søke seg inn på et masterprogram. Studentene har allerede dannet egen forening ”Natura.Innova” - en linjeforening for masterstudiet "Utmarksbasert næringsutvikling" Les mer på http://studorg.umb.no/~naturainnova/
PersonellInstitutt for naturforvaltning har det overordnede ansvaret for masterprogrammet, men samarbeider med Institutt for landskapsplanlegging og Institutt for økonomi og ressursforvaltning. På personellsiden på INA sitter følgende i arbeidsgruppa for programmet:
ForskningDet er et mål for INA og UMB å opparbeide et eget forskningsmiljø innen utmarksbasert næringsutvikling. Fra forskningsrådets program ”Marked og samfunn” har INA fått midler til 2 PhD-studenter innen prosjektet ”Næringsutvikling basert på utmarksressurser”, et samarbeidsprosjekt mellom INA og NINA. En av stipendiatene er allerede i gang på delprosjektet ”Utviklingstrekk i det norske hjemmemarkedet for utmarksturisme – implikasjoner for produktutvikling?”. Den andre stipendiaten startet 1.januar på delprosjektet ”Investeringer og produksjon i fisketurisme i innlandet”. I lag med foreningen Elvene rundt Trondheimsfjorden og NINA har INA fått midler fra forskningsrådets AREAL-program til prosjektet "Laks og verdiskaping i Trondheimsfjordregionen". Hovedmålet med dette brukerstyrte prosjektet er å styrke samarbeid, entreprenørskap og bærekraftig produktutvikling blant rettighetshavere og næringsaktører med tilknytning til villaksressursene i Trondheimsfjordområdet med basis i oppleieordningen av sjølaksefisket som startet i 2005. |
