Fritidsboliger - utvikling og motiver for eierskap.
Antallet fritidsboliger i Norge er fordoblet siden 1970 etter en tilnærmet lineær utvikling landet sett under ett. Prisen på omsatte fritidsboliger har imidlertid økt vesentlig de senere årene med nær en firedobling siden 1991. Det har sammenheng med bl.a. endringer i motivene for å eie fritidshus med større vekt på moderne rekreasjon og fleksible kombinasjoner av arbeid og fritid framfor tradisjonelt, sosialt forankret eller høsteorientert friluftsliv.
1. IntroduksjonI 2000/2001 gjennomførte Østlandsforskning en større undersøkelse blant fritidshuseiere i tre kommuner i innlandet på Østlandet, nemlig Rendalen, Gausdal og Nord-Aurdal. (Ericsson og Grefsrud 2005) I alt svarte 1 908 eiere, eller 56% av de spurte. Svært kort fortalt var formålet med undersøkelsen å analysere og modellere lokaløkonomiske effekter av privateide fritidsboliger. Bakgrunn for undersøkelsen, metode og andre resultater er nærmere gjort rede for i rapporten, som fritt kan hentes på ØFs hjemmeside (http://www.ostforsk.no/rapport/visrapport.cfm?RapportID=522). Eierne ble dessuten spurt om viktige motiver for å eie fritidshusene sine. I analysen ga dette interessante resultater å arbeide videre med, og vi har identifisert fem dimensjoner som framtrer som viktige når man vurderer eierskap til fritidsbolig. Innledningsvis gir vi et noe lengre tilbakeblikk enn man vanligvis får over utviklingen i antall fritidsboliger. Selv om man kan få inntrykk av det motsatte, er ikke veksten i antall fritidsboliger større nå enn i 60- og 70-åra, snarere tvertimot. Prognoser basert på veksttakten i fra 60- og 70-åra forutsa 500 000 fritidsboliger i år 2000 (NOU 1981:21). Ennå (i 2006) er antallet ikke passert 400 000. Standardmessig er det trolig større forskjeller. Gjennomsnittsprisen på fritt omsatte fritidsboliger er nær firedoblet fra 1991, og er nok et uttrykk for bl.a. dette. Et litt mer langsiktig perspektiv på utviklingen i fritidsboligmarkedet vil gi en nyttig basis for å vurdere kortsiktige tall som ofte settes sammen med svært lokale eksempler, for eksempel i media. Som vårt materiale viser, har eierne forskjellige motiver for å anskaffe seg fritidsbolig, noe som også vil nyansere det endimensjonale bildet som ofte gis. 2. Fritidsboliger - antall og omsetningAntallet fritidsboliger i Norge ved inngangen til 2006 var om lag 380 000 enheter, en fordobling fra 1970. Det er få kilder for å følge utviklingen i antallet fritidsboliger før 1997, da Statistisk sentralbyrå begynte å publisere eiendomsstatistikk basert på GAB-registeret. Disse tallene publiseres nå hvert år, slik at vi har en sammenliknbar tidsrekke for de 10 siste åra. Før det er det Folke- og boligtellingen 1970 som har gitt det sikreste utgangspunktet. (Vonlanthen 1979) Utviklingen fra 1970 til 2006 viser en tilnærmet lineær trend i hele perioden, kanskje til og med en noe raskere vekst i begynnelsen av perioden. (Jfr. fig. 1.) Det er i tilfelle en fortsettelse på utviklingen i 1950- og i 1960-åra, da antallet fritidshus ble mer enn fordoblet på 20 år. (NOU 1981:21 Hytter og fritidshus.) Målt i antall er det altså lite som tyder på at utviklingen på landsbasis ”nå” er forskjellig fra ”før”. Samtidig er det store lokale variasjoner, men det er heller ikke et nytt fenomen. Fig. 1: Fritidsboliger i Norge 1970-2006. Antall enheter og trendlinje. I de siste åra har det imidlertid foregått andre endringer når det gjelder fritidsboliger. En markert endring er at også fritidsboliger er ”innlemmet” i husholdningenes pengeøkonomi i langt større grad enn før. I 2005 ble det i alt omsatt fritidsboliger for 7,3 milliarder kroner, mens tilsvarende tall i 1991 var 800 millioner kroner (0,8 mrd). Dette er isolert sett en formidabel vekst, og representerer om lag en nidobling (sluttnote 1) av omsetningsverdi i perioden. Til sammenlikning er antallet omsatte fritidsboliger ”bare” tredoblet i den samme perioden. (Jfr fig. 2.) Veksten har altså ikke først og fremst funnet sted som en økning i antall omsatte fritidsboliger, men framfor alt gjennom en vesentlig økning i prisen på de omsatte fritidsboligene, særlig fra rundt slutten av 1990-tallet. Den gjennomsnittlige kjøpesummen pr. omsatt fritidseiendom var i 1991 kr. 243 000,- og kr. 831 000,- i 2005. (SSB, Eiendomsomsetningsstatistikk: http://www.ssb.no/eiendomsoms/). Fig. 2. Antall fritt omsatte fritidsboliger pr. år og samlet omsetningsverdi pr. år. Norge 1994-2005. OBS! Forskjellig skala på aksene. Antallet fritidsboliger som omsettes fritt utgjør imidlertid bare en del av de fritidsboliger som skifter eier (hjemmelshaver) i løpet av ett år. I 2005 ble det tinglyst omsetning av i alt 31 000 fritidseiendommer, inkludert tomter og fester. Av disse gjelder ca 8 800 omsetninger fritidseiendommer med bygning (sluttnote 2) i fritt salg. Selv om denne andelen kan synes liten, vil tallene vi har brukt i fig. 2 likevel være det beste utgangpunktet vi har for å si noe om markedsutviklingen når det gjelder fritidsboliger, da de omfatter fritt omsatte brukte fritidsboliger og nye fritidsboliger unntatt selvbygg. Utviklingen i realøkonomien for norske husholdninger burde kanskje tilsi større vekst i antall (omsatte) fritidsboliger. Det at tilveksten fortsatt ”bare” er lineær kan være én av forklaringene på den høye prisveksten på fritidseiendommer. Det er rett og slett selgers marked, og etterspørselen er større enn tilbudet. Et annet og nyere fenomen i det norske fritidsboligmarkedet er "sale-and- leaseback"-prinsippet, en form for eierskap som kan være attraktivt for flere grupper av eiere. For noen kan det være attraktivt og nødvendig å (del-)finansiere fritidsboligen gjennom leieinntekter, mens andre først og fremst er interessert i fritidseiendom som investeringsobjekt. Prosjekter som f.eks. det omdiskuterte ”Krystallen” i Kvitfjell (http://forbruker.no/bolig/nybygg/article1250310.ece, http://www.tu.no/nyheter/bygg/article55076.ece, http://www.dn.no/eiendom/fritid/article758687.ece) kan antakelig tilbakeføres mer til investeringslyst enn til nordmenns hyttedrømmer. Ytterligere et spørsmål er så hvorvidt 7 mrd. kroner er mye eller lite i denne sammenheng og om prisutviklingen på fritidsboliger er stor eller liten. I 2005 ble det omsatt boligeiendommer for 134 mrd. kroner, et beløp i en helt annen størrelsesorden. Det skulle vel imidlertid bare mangle om ikke omsetningen av boliger var vesentlig større enn omsetningen av fritidsboliger, selv om en ved lesing av enkelte aviser skulle kunne få inntrykk av det motsatte. Ser vi oss om etter andre sammenlikningsgrunnlag for å si noe om størrelsen, kan vi ta utgangspunkt i f.eks. detaljhandelen, som også har med konsum å gjøre. I den sammenheng utgjør 7 mrd. kroner mindre enn detaljhandelsbedriftenes økning i omsetningen fra 2004 til 2005, som var på 11,6 mrd. kroner (eller 4,3%)(sluttnote 3 )( SSB Varehandelsstatistikk 2005 (http://www.ssb.no/vroms/). Beløpet 7 mrd. kroner er også det samme som bankene i Norge registrerte av inntekter på betalingsformidling (gebyrer) i 2005 (Norges bank 2005: Årsrapport om betalingssystemer 2005). Inntektselastisiteten i forhold til fritidsboliger syns også å være høg. I husholdninger med inntekter over 550 000,- har 42% av husholdningene fritidshus, mens gjennomsnittstallet for alle husholdninger er 22% (NOS Forbruksundersøkelsen 2000-2002, http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/). En sammenlikning av prisutviklingen på fritidsboliger med prisutvikling på boliger vil også kunne bidra til å belyse temaet. Prisutviklingen er like godt dokumentert for boliger som for fritidsboliger, da alle hjemmelsoverdragelser blir tinglyst og danner grunnlag for statistikken. Sammenlikner vi gjennomsnittsprisen pr. fritt omsatt bolig med gjennomsnittet pr. fritt omsatt fritidsbolig, viser det seg at boligprisene er tredoblet fra 1991 og fritidsboligprisene firedoblet. (Jfr. fig. 3.) Prisøkningen pr. omsatt fritidsbolig har altså vært større enn prisøkningen på boliger. Prisen på eiendom speiler til en viss grad også standard på eiendommen. Det er store variasjoner i standardnivå på fritidsboliger, noe som på mange steder henger sammen med når fritidsboligene ble bygget. Det er god grunn til å anta at det i dag bygges en langt større andel av fritidsboliger med høg standard enn før. Nye fritidsboliger som omsettes ”nøkkelferdige” vil gjennomgående ha høg standard, og jo større andel av fritidsboliger med høg standard som omsettes i det frie marked, desto høgere vil også prisen pr. omsetning være. Det er grunn til å tro at standardendringen har vært større blant omsatte fritidsboliger enn blant omsatte boliger siden begynnelsen av 1990-åra, og at prisen på fritidsboliger i dag sannsynlig speiler et høgre standardnivå enn prisen i 1991 gjorde. Standardutviklingen blant de omsatte objektene har vi imidlertid ikke gode data for, slik at prisutviklingen for standardmessig tilnærmet like objekter fortsatt er uavklart. Det er dessuten også grunn til å anta at dette gjennomsnittstallet skjuler store prisvariasjoner knyttet til beliggenhet, og, som sagt, til en privat overskuddsøkonomi. Dette legger ytterligere press på attraktive lokaliseringer fordi det også er der det vil være mest attraktivt med investeringsbetingede (dvs. ikke ferie-/fritidsbetingede) motiver for kjøp og salg av fritidseiendommer. Fig. 3. Gjennomsnittlig pris pr. omsetning av bebygde bolig- og fritidseiendommer omsatt i fritt salg. 1991-2005. Tusen kroner. Dette er altså de mer generelle trekkene omkring utvikling og omsetning av fritidseiendom de siste 10 til 15 åra, og som vi kan lese ut av offentlig statistikk. Vi mener dette også er et viktig bakteppe å ha med seg i forhold til mange av de dagsaktuelle debattene som verserer i media og andre steder. Samtidig vil ikke disse tallene nødvendigvis være veldig nyttige for å forstå hva eller hvilke mekanismer som styrer denne utviklingen eller faktorer eierne legger vekt på i sitt eierforhold til fritidsboligen. Den enkelte eiers motiver for å eie/bruke/anskaffe seg fritidsbolig vil være vel så viktige for å forstå - ikke bare beskrive - denne utviklingen. 3. Motiver for eie og bruk av fritidshusI undersøkelsen omtalt innledningsvis spurte vi om eiernes motiver for å eie fritidshuset sitt, bl.a. fordi det også kan påvirke både bruk og forbruk i forbindelse med fritidshuset. Motivene ble kartlagt gjennom et spørsmålsbatteri bestående av 20 mulige relevante grunner til å eie eller anskaffe fritidsbolig i innlandet, samt et åpent alternativ med plass til egne formuleringer. Svarfordelingen på de enkelte delspørsmålene er for så vidt interessant, men lite hensiktsmessig i en analytisk sammenheng, framfor alt fordi det ikke vil være mulig å avdekke evt. mønstre i svaravgivingen. For å få et mer håndterbart materiale gjennomførte vi derfor en datareduksjon ved hjelp av en faktoranalyse (sluttnote 4). Faktoranalyse er en standard statistisk metode for å redusere et stort antall operasjonelle variabler til et færre antall teoretiske variabler, som da kommer til uttrykk i faktorene. Framgangsmåten er på mange måter snudd på hodet i forhold til en ”vanlig” forskningsprosess, der teoretiske begreper operasjonaliseres og testes. Enkeltvariablenes faktorladning (sluttnote 5) sier noe om hvor gode indikatorer eller mål disse opprinnelige variablene er på den underliggende felles egenskapen (faktoren). I vårt materiale fant vi ved hjelp av analysen fem klare faktorer, og dette er fem dimensjoner som umiddelbart også gir intuitiv og substansiell mening. Fem dimensjoner som motiverer for eierskap - friluftsliv er viktigst.Fritidshuset er tradisjonelt forbundet med fritid, friluftsliv og rekreasjon, noe som også er dokumentert i forskjellige undersøkelser (eks. NOS Fritidshusundersøkelser 1970 og 1978; NOS Ferieundersøkelser). Utviklingen over tid når det gjelder størrelse, standard, lokalisering og aktiviteter tilknyttet fritidshusene gjør det naturlig å bruke begreper som moderne vs. tradisjonell og rekreasjon vs. friluftsliv. I en norsk kontekst er friluftsliv en vesentlig del av rekreasjonsaktivitetene, men også mye annet av det vi gjør i fritida er rekreasjon for store grupper i befolkningen. Det er også grunner til å anta at bildet dessuten blir stadig mer heterogent og generasjonsseparert. Etter vår mening avdekker analysen dessuten forskjeller langs en by-/bygdedimensjon, der motivene bunner i forskjellig verdiforankring. Vi går nedenfor nærmere inn på disse begrepene i tilknytning til de fem faktorene (dimensjonene) som kom klart fram som et resultat av faktoranalysen. Fem meningsfulle faktorer skilte seg altså klart ut i analysen. Sammen med en sjette, som ikke var fullt så klar og må undersøkes nærmere, forklares 63% av variansen i materialet. De fem faktorene som skilte seg ut i faktorløsningen er gitt følgende betegnelser: Tre av faktorene representerer forskjellige fasetter ved friluftsliv og rekreasjon, mens de to andre også vektlegger sosiale og profesjonelle grunner. Nedenfor presenterer vi de fem faktorene enkeltvis, før vi går nærmere inn på hvordan preferanser, konsekvenser og motivdimensjoner henger sammen. Det er imidlertid viktig å huske på at eierne ikke er enten i den ene eller andre dimensjonen, og at alternativene ikke er gjensidig utelukkende. Faktoranalysen avdekker slik sett underliggende dimensjoner i hele materialet, og eierne kan godt sympatisere med flere av disse dimensjonene. Den moderne rekreasjonsutøverDen første faktoren består av forhold som forbindes med tilrettelagte og delvis kommersialiserte aktiviteter. På mange måter ser en her for seg verdier som assosieres med fritidshusområdene i tilknytning til den nye integrerte destinasjonsutviklingen i Norge. Her er det på mange måter en moderne, urban livsstil som eksponeres. Aktivitetene som ansees som viktige blant disse eierne er basert på intensiv (natur)bruk på mindre områder både sommers- og vinterstid, eks.vis alpinanlegg, golfbaner, badeanlegg, osv. Kompletterende tilbud som fornøyelses- og kulturtilbud og restauranter og spisesteder blir også framhevet som viktig for denne gruppa. Motivene som omfattes av denne faktoren kan oppsummeres som ulike former for tilrettelegging av landskap og miljø, organiserte, mekaniserte og kommersielle aktiviteter med en viss form for moderne og urban tilknytning.
Den tradisjonelle friluftslivsutøverDenne faktoren legger vekt på forhold som på mange måter står i motsetning til forrige faktor. Her finner vi de svært tradisjonelle norske frilufts- og naturverdier, som turgåing og langrennsskiløping. I sin utøvelse resulterer de i en mer ekstensiv bruk av naturområder. Naturlig nok er nærhet til høgfjellet også et viktig moment i de utvalgte kommunene. Selv om vi her er konsentrert om typisk nordisk naturbruk som turgåing til fots og på ski, foregår det ikke utelukkende i helt uberørte naturområder. Tvert imot, det er et poeng at også denne gruppen krever noe tilrettelegging, som merking og skilting av turstier sommerstid, og sporpreparering av langrennsløyper vinterstid.
Den sosialt forankrede fritidshuseier.Dette er en dimensjon for eierskap som ikke primært er knytt til aktiviteter eller naturbruk, men derimot en sosialt bestemt dimensjon. I Norge er bosetting i byer et forholdsvis nytt fenomen sammenliknet med mange andre land. Følgelig vil en god del søke å holde kontakt med sine røtter. Noen velger å gjøre dette gjennom eie av et fritidshus og å tilbringe ferien sin i traktene til sine forfedre. Denne kontakten kan både være i tilknytning til spesielle landskap og områder så vel som relasjoner til slekt og venner eller lokalsamfunnet for øvrig. Relasjonene kan enten stamme fra egen eller families tidligere faste bosetting eller fra barndommens ferieområder. Vi vet imidlertid ikke i hvilken grad slike eierskap er ”frivillige” eller ikke. I mange fraflyttingsområder kan det nemlig være vanskelig å selge foreldres eller egen bolig til akseptabel pris, slik at en kan i prinsippet plutselig finne seg selv som eier til en fritidsbolig, bestående av en tidligere helårsbolig. Befolkningsreduksjon i typiske uttynningssamfunn kan slik altså bidra til å utvide tilbudet av fritidsboliger med enheter som ellers ikke ville vært tilgjengelige ”på markedet”. Da er imidlertid lokalisering, miljø og sted allerede gitt. (Jfr. også Jansson&Müller 2002.)
Den høsteorienterte friluftslivsutøver.Denne faktoren bringer oss igjen tilbake til friluftslivsdimensjonen. Fritidshuseiere som legger vekt på motiver knytt til denne faktoren bruker naturlandskapet og naturressur¬sene på en spesifikk måte og til et begrenset og relativt spesialisert aktivitetsspekter. Faktoren omfatter først og fremst aktiviteter som jakt og fiske, og vil muligens også kunne tilbake¬føres til et mer ruralt verdigrunnlag. Denne faktoren representerer på mange måter også en forbindelse tilbake til en tradisjonell naturbruk i Norge, da høste¬aspektet ved bruk av naturområder og friluftsliv var en viktig, og i mange tilfeller helt nødvendig, funksjon. I dag er det neppe grunn til å skille jakt og fiske fra andre friluftsaktiviteter, slik at disse aktivitetene representerer nå i like stor grad en fritidssyssel som både alpinkjøring og turgåing.
Den fleksible profesjonsutøverDen siste av faktorene bringer inn ytterligere en dimensjon som vektlegges ved kjøp og eie av fritidsboliger, og som ikke primært er forankret i forhold som har med fritid å gjøre, men med økende (krav til) fleksibilitet i samfunnet, herunder eierens profesjonelle liv. Denne faktoren legger vekt på muligheten til å finne smidige overganger eller kombinasjoner mellom arbeid og fritid på en måte som ikke tidligere har vært aktuell i tilknytning til hyttelivet. Det gjelder muligheten til å holde kontakt med arbeidsplassen og å kunne utføre profesjonelle arbeidsoppgaver under opphold i fritidshuset. Denne dimensjonen representerer forhold som med tida er blitt mer framtredende i offentlige debatter om bl.a. lokal nærings¬utvikling, men som ikke tidligere er empirisk dokumentert. Den er også et resultat av at stadig flere fritidshus bygges med høg standard og god tilgjengelighet. God teknisk standard tillater større grad av bekvemmelighet under oppholdene og utvider brukstida, samt muliggjør bruk av elektrisk og elektronisk utstyr.
Andre trekk ved samfunnsutviklingen, som organisering og teknisk utvikling, innenfor så vel a) arbeidslivet, b) fritidslivet, som c) hyttelivet, har også gjennomgått relativt radikale endringer som gir nødvendig rom til å fylle motivdimensjonen som faktor fem gir med substansielt innhold. Mange av disse endringene påvirker imidlertid også mulighetene når det gjelder de øvrige faktorene. Til a): I mange av de såkalte frie yrkene er det stadig mindre deler av arbeidet som nødvendigvis må utføres på arbeidsplasser, og nye teknologiske løsninger åpner for trådløse forbindelser og distansearbeid. Til a) og b): Endringer i hvordan økt fritid tas ut, fra primært reduksjon i den daglige arbeidstida mot lengre ferier, kortere ukentlig arbeidstid og større fleksibilitet, gir større mulighet for kortere eller lengre opphold i fritidshuset. Til c): Dessuten har også rollen fritidshuset fyller gjennomgått en vesentlig forandring, fra ”hytte og prosjekt” med stor grad av nødvendig praktisk bygging og vedlikeholdsarbeid, til en ”ekte” sekundærbolig med utstyr og standard minst på linje med primærboligen. (Jfr. Ericsson m.fl. 2005) Fritidsboligen har inntatt en betydelig utvidet funksjon som utgangspunktog base for andre aktiviteter, men krever ikke lengre så stor aktivitet i seg selv. (Jfr. også Hiltunen 2004.) Motiver, lokalisering og preferanserDet er klart at motivene for å kjøpe/eie en fritidsbolig vil påvirke både hva som er aktuelle lokaliseringssteder og hvilke egenskaper den framtidige fritidsboligen bør ha. Det er nok å nevne krav til teknisk standard, som i mange tilfeller ikke skal være stort forskjellig fra den de har hjemme. Det kommer nokså tydelig fram hvis vi helt enkelt ser på de fem dimensjonene og hvordan disse fordeler seg i våre tre undersøkelsesområder. Vi kan slå fast at resultatene i stor grad stemmer overens med framherskende strukturene i de tre kommunene hva naturgrunnlag og fasiliteter angår. Slike resultater indikerer dermed også at validiteten i materialet er god. Samtlige resultater som vi kommenterer videre er statistisk signifikante, som her betyr at det er 1% eller mindre sannsynlighet for at resultatene ikke også er reelle. Rendalen er stedet for de høsteorienterte friluftslivsutøverne som primært er opptatt av aktiviteter i tilknytning til jakt og fiske. Dette er for øvrig den eneste dimensjonen som gir signifikante utslag i Rendalen, noe som samtidig indikerer stor grad av homogenitet blant fritidshuseierne i Rendalen. Selv om det i de senere åra er anlagt et alpinanlegg og bygges forholdsvis mange fritidsboliger i tilknytning til det, syns ikke det i vesentlig grad å ha fått gjennomslag i eierskapsdimensjonene. Dette er for så vidt ikke så overraskende heller da anlegget ikke er blant de største og mest attraktive og følgelig vil ha lite å stille opp med i konkurransen om hytteeiere som har alpint som et av hovedmotivene for valg av lokalisering. I Gausdal, som en av de større vinterdestinasjonene med gode muligheter både for alpininteresserte og turgåere vinter som sommer, finner vi både moderne og tradisjonelle rekreasjonsutøvere, men ikke de høsteorienterte. Nærmere granskninger av materialet vil kunne avdekke at vi her også har å gjøre med relativt store interne forskjeller, der Skeikampen vil representere det moderne og områdene ellers i kommunen med primært det tradisjonelle norske ferie- og hytteliv. Nord-Aurdal har en stor andel av fritidshuseierne med tilknytning til området. (Jfr. tab. 1.) Det rimer godt med det faktum at området var ett av de som tidlig begynte med bygging av privateide fritidshus. Mange av disse har nå, i motsetning til i områder som ble bebygd i senere år, gjennomgått et generasjonsskifte der yngre generasjon har overtatt eierskapet. ”Tilknytning til området” er ellers mest utbredt blant dem som også har eid fritidshuset lenge.
Motiver og standardkravMange av diskusjonene i forbindelse med fritidsboliger dreier seg om forhold knyttet til tilgjengelighet og standard. I forbindelse med nyetableringer av fritidsboliger bygges nå mange med høg teknisk standard og lett atkomst. Eldre fritidsbebyggelse oppgraderes også teknisk. Spørsmålene knytter seg til bærekraft i vid forstand og brukernes krav til komfort. Lokalt dreier det seg også om penger, eiere som bygger med høg standard bruker fritidsboligen mer enn eiere av enklere fritidsboliger. Bygging med høg standard og lang brukstid resulterer igjen i et større forbruk rettet mot lokaliseringskommunen. Bygging av store fritidsboliger med høg standard gir dermed større lokaløkonomiske effekter enn små fritidsboliger med lavere standard, samtidig som inngrepene i forbindelse med hver enkelt fritidsbolig kan se større ut. Høg teknisk standard trekker i retning av feltutbygging og beliggenhet i nærheten av etablerte VVS-systemer, dvs. tett utbygging på mindre områder i nærheten av allerede bebygde arealer. Slik lokalisering gir i tillegg bedre forutsetninger for tilgjengelighet til lokalt service- og handelstilbud. Våre data viser klare forskjeller mellom eierskapsdimensjonene når det gjelder affinitet for ulike grader av standard. Særlig de moderne har i svært stor grad alle bekvemmeligheter når det gjelder vann, avløp og strøm, men også blant tradisjonelle eiere er det mindre sannsynlighet å finne enkle fritidsboliger uten innlagt verken vann og strøm. Det er også større sannsynlighet for at de som legger vekt på å kunne utføre (deler av) profesjonelle arbeidsoppgaver under oppholdet har innlagt vann og strøm. Blant de høsteorienterte friluftslivsutøverne er det få som har fritidsboliger med høg standard, mange har enten bare solcellepanel eller er helt uten slike tekniske fasiliteter. De sosialt forankrede viser større tilbøyelighet til å eie enklere fritidsboliger, med i ”beste fall” innlagt strøm. (Jfr. tab. 2.) 6
Mange, særlig eldre, områder for fritidsboliger har ikke vegatkomst for biltrafikk helt fram til fritidsboligen. For enkelte gjelder dette hele året, mens andre har veg helt fram som ikke brøytes om vinteren. Mønsteret vi finner for vegtilgjengelighet er i det store og hele det samme mønsteret som for den tekniske standarden i tab. 2. ovenfor. De moderne har overveiende helårsveg, de sosialt forankrede har helst sommerveg, mens de høsteorienterte ikke har vegtilgjengelighet verken vinter eller sommer. (Jfr. tab. 3.)6 Her kan det være på sin plass å presisere at vegtilknytning eller grad av teknisk standard ikke alltid nødvendigvis har sammenheng med eksplisitte valg, men med fritidshusets fortid og eventuelle bruksendringer.
Endring i motivasjonen for å eie fritidsbolig?Våre fem motivdimensjoner er klart relaterte til fritidsboligens alder. Dette kan indikere at det har foregått relativt sterke endringer for husholdningenes motiver for å kjøpe og bruke fritidshusene fra tidligere tider til de senere åra. Særlig de moderne, men også de tradisjonelle, har vanligvis forholdsvis nye fritidsboliger. Begge gruppene trådte for alvor inn i dette markedet i siste halvdel av 80-åra, men konsentrasjonen er særlig merkbar blant de moderne. Også de fleksible profesjonelle har i særlig grad har fritidsboliger som er bygget etter 1995. Tilknytning til området tilsier eldre fritidshus, der andelen bygget før 1965 er markant. Dette kan tyde på at dette motivet etter hvert har fått mindre innflytelse når potensielle fritidshuseiere vurderer anskaffelse av fritidsbolig. Samtidig ble både tomtetilbudet og entreprenørdrevet eiendomsutvikling merkbart påvirket av jappe-tida i siste halvdel av 80-åra og den etterspørselen den brakte med seg. (Jfr. tab. 4.)6
Det er for øvrig interessant å notere seg at overtakelsesåret ikke er så godt til å skille motivgruppene som byggeår. Det trenger jo nødvendigvis ikke å være samsvar mellom byggeår og overtakelsesår. Som vist i fig. 2. ovenfor omsettes det nå årlig (2005) opp mot 9 000 fritidsboliger i det frie marked, og den langsiktige trenden over antall transaksjoner er stigende. Faktoranalysen kan gi grunnlag for viktige hypoteser om forskjellige lokaliseringskriterier som har vært framherskende i ulike perioder av fritidshusbyggingen i Norge. Dette, som da også vil være trekk som følger av moderniserings- og/eller utviklingsprosesser mer generelt, vil i stor grad være bestemmende for hvilke spesielle kvaliteter enten ved omgivelsene eller ved selve fritidshuset som ble vektlagt i gjeldende periode. Ulike kvaliteter ved omgivelsene knyttet til ulike epoker av fritidsbebyggelse vil her fortsatt være avgjørende ved kjøp eller overtakelse av fritidsbolig. Altså at fritidsboligens byggeår i større grad har betydning for de kvaliteter ved boligen ulike grupper søker, enn overtakelsesåret. Fritidshusets alder syns å være en brukbar indikator på ulike motiver for eierskap. Det burde også eiers alder være, og fortrinnsvis bekrefte det samme mønsteret. Det gjør den også men bare til en viss grad. Sammenhengen mellom eierskapsmotiver og fritidsboligens alder er større enn sammenhengen mellom eierskapsmotiver og eiers alder. Dette kan jo, i alle fall delvis, skyldes den forholdsvis skjeve aldersfordelingen blant eierne i utgangspunktet, der over 90% i Det er likevel enkelte aldersmessige forskjeller å spore mellom eiere som legger vekt på forskjellige motiver for eierskapet. Mest framtredende er forskjellene blant de moderne. Der er det er svært stor sannsynlighet for å finne de ”yngre” aldersgruppene, dvs. under 45 år, men ikke de aller eldste. Dette rimer også godt med alder på selve fritidshuset. Et liknende mønster finner vi blant de tradisjonelle, men det er særlig tydelig blant de moderne. I de andre gruppene er det ingen forskjeller som ikke kan skyldes tilfeldigheter. (Jfr. tab. 5.)6 Eiers alder vil jo i avgjørende grad være bestemmende for eiers forhold til den nyere norske samfunnsutviklingen, der moderniseringsprosessene har medført svært store endringer. Dagens 45-åringer har f.eks. begrensede erfaringer knyttet til et lite velstående og relativt lukket samfunn. Den privatøkonomiske velstanden har økt voldsomt raskt fra 80-åra og framover.
Materialet viser altså klar konsistens når det gjelder vurdering av viktige fasiliteter for de ulike motivdimensjonene. Denne blir enda mer tydelig dersom en bringer inn en geografisk forklaringsvariabel i tillegg til de som vi har vist her, men vi skal ikke utdype det i denne omgang. Da vil det være av større interesse å sammenlikne disse motivdimensjonene for eierskap med andre undersøkelser som er gjort om dette temaet. Sammenliknet med andre undersøkelserStatistisk sentralbyrå har gjennomført to fritidshusundersøkelser, en i 1970 og en i 1978. Begge er utgitt i serien Norges offisielle statistikk (NOS), og kan på mange måter representere den tidlige interesse for fritidsboliger, både innenfor planlegging, politikk og forskning. Fra den tid og helt fram til tusenårsskiftet har forskningsinteressen for fenomenet fritidsboliger ligget mer eller mindre i dvale (Hall&Müller 2004). For å følge opp tidsseriene fra 70-tallet innledningsvis, er det mulig å spore motiver som fritidshuseiere/-brukere oppgir for å eie og bruke fritidshuset også tilbake til 1970-åra ved hjelp av SSBs undersøkelser, for å sammenlikne disse med motivene som fritidshuseiere har oppgitt tidlig på 2000-tallet, og som er rapportert ovenfor. Dataene er selvfølgelig ikke tidsseriedata og er slik sett ikke egnet til direkte sammenlikning. Det vil likevel være mulig å bruke de substansielle resultatene til å sjekke hvorvidt det kan finnes indikasjoner på at motivene for å eie og bruke fritidsbolig har endret seg i løpet av en mannsalder. I Fritidshusundersøkelsen i 1978 ble personer som enten eide eller hadde planer om å anskaffe fritidshus spurt om hva som var den viktigste grunnen til at de anskaffer fritidshus. Det skulle bare oppgis den viktigste grunnen, og det var ikke mulig å oppgi flere svar som i grunnlaget for vår faktoranalyse. De tre grunnene som av flest personer ble oppgitt som viktigst står til sammen for hele 75% av begrunnelsene. Den aller viktigste grunnen til å eie fritidshus var da som nå ønsket om å drive friluftsliv, dette ble svart av 36%. En fjerdedel syntes det var fint å ha ett bestemt sted å reise til på fritiden, mens 10-15% ville ”bort fra hektisk byliv, industri, arbeidsmiljø ol.”. Å dra vekk fra hektisk byliv osv. kan antakelig til en viss grad også bety å oppsøke stillhet og ro. ”Tradisjonelle” motiver som ofte framheves som viktige i forbindelse med hytteliv, slik som å arbeide på hus og tomt eller det å like (det enkle) hyttelivet blir ikke oppgitt som viktigste grunn av flere enn hhv. 7% og 6%. Dette betyr selvsagt ikke at alle andre syns dette er uviktig i forbindelse med eierskapet, men oppgis altså ikke som denviktigste grunnen. Å drive friluftsliv ved opphold i fritidsbolig har altså vært viktige motiver for å eie fritidsbolig før, og det er det nå. (Jfr. fig. 4.) Fig. 4. Viktigste grunn til å anskaffe fritidshus. Norge 1978. Ser vi på hvilke friluftssysler som hyttefolket i 1970 først og fremst deltok i under opphold i fritidsboligen finner vi 4-5 vanlige sysler. Det er fiske, turer til fots og på ski, bading og soling som oppgis av halvparten av eierhusholdningene. Syslene varierer naturlig nok en del avhengig av fritidshusets lokalisering, i 1970 lå 34% av alle fritidshus i Norge ved kysten. Båtturer/-sport utøves av en tredjedel, mens andre aktiviteter ikke nevnes av mer enn 10% eller mindre. Også her, og her var det mulig å oppgi flere svar, kommer vedlikehold av huset og arbeid på tomta lavt på lista. Hvis dette hadde vært viktige motiver for å eie fritidshuset ville en antatt at det også var en større andel som faktisk drev med de tingene. I alt oppgir 5-10% disse syslene til sammen, og ytterligere 9% hagearbeid. (Jfr. fig. 5.). Det kan være verdt å merke seg at alpin skiløping, slalåmkjøring eller brettkjøring ikke var et aktuelt alternativ å spørre om i 1970. Av husholdningene som eide fritidshus lokalisert på fjellet, men under skoggrensa, oppga 2% at de drev med ”andre aktiviteter”, mens dette var halvparten (dvs. 1%) så utbredt i andre områder. Her kan ligge noe alpin skikjøring, men stort omfang hadde det likevel neppe. Alpint ble den gang framfor alt utøvet av befolkningen i lokaliseringskommunene, som Hol (Geilo), Voss eller Oppdal, og Oslo vest og velstående byfolk. I så henseende har moderniseringsprosessene i norsk turisme også vært prosesser som har gitt bredere deltakelse i aktiviteter som f.eks. alpint og golf, og dermed også fungert som demokratiseringsprosesser. I vårt materiale, dvs en generasjon senere, er det ca en tredjedel av eierhusholdningene som angir dette for å være en viktig årsak til eierskapet. Ferie- og fritidsaktiviteter har imidlertid alltid vært en arena for prangende forbruk (Veblen 1899). Begrepet er ikke mindre aktuelt i dag for å forstå utviklingen i tilknytning til de nye turiststedene, der vekst og ekspansjon i større grad enn før baseres på utbygging av frittstående husholdningseide enheter (fritidsboliger) framfor kommersielle overnattingsanlegg. Fig. 5. Eierhusholdningens viktigste friluftssysler ved opphold i fritidshuset. Norge 1970 Også NINA har behandlet dette temaet i en undersøkelse fra 2005 (Kaltenborn et.al. 2005). De har spurt om hvor viktig ulike grunner for å ville ha hytte er, og hvilke uteaktiviteter som bedrives når man er på hytta. Resultatene som er presentert indikerer at avkopling, rekreasjon og friluftsliv er viktige motiver, samt å drive med sportsaktiviteter. Disse motivene skårer over 3,5 på en skala fra 1 til 5. Aktiviteter som ofte gjentas under opphold på hytta er skiturer, fotturer og sitte ute og slappe av (over 3,5). Overraskende kan det synes at alpinski- og brettkjøring ikke er representert som aktiviteter, selv om både Geilo, Kvitfjell og Hafjell oppgis som studieområder. Sportsaktiviteter skårer høyt på grunner til å eie hytte, men gis ikke noe alternativ som aktuelle aktiviteter som bedrives fra hytta. Disse paradoksale resultatene, sammen med at det metodiske grunnlaget for undersøkelsen ikke er dokumentert, gjør det vanskelig å vurdere validitet og reliabilitet i dette materialet. Det er ikke oppgitt geografisk avgrensing, populasjon, utvalgs- og innsamlingsmåte, frafall, hvilke spørsmål som er stilt eller hvordan de er formulert. 4. SluttkommentarerSkal en trekke noen konklusjoner av dette, så må det være at friluftsaktiviteter har vært og fortsatt er viktige grunner til eie og bruk av fritidsboliger. Det kvalitativt nye er imidlertid at motivspekteret er blitt bredere samtidig som motivene trolig brukes mer målrettet når en søker seg fram til den riktige fritidsboligen, i de riktige omgivelsene med de riktige fritidstilbudene tilgjengelig innenfor en passe avstand. Prisutviklingen på fritt omsatte fritidsboliger sett sammen med strukturene i motivdimensjonene når det gjelder standardkrav, lokalisering og alder på fritidshus og eier, indikerer at det foregår en dreining i motiver for eierskap til fritidsboliger. Denne dreiningen går da fra vektlegging av sosiale og lokalt forankrede, samt høsteorienterte, friluftslivsmotiver over mot særlig moderne rekreasjonsaktiviteter, men også mot en økende profesjonalisering av fritidslivet (kanskje i dobbel forstand?). Før en endelig kan konkludere i denne retningen må en imidlertid ha et tallmateriale som henger bedre sammen, og foreta en ytterligere regionalisering av eiendoms- og omsetningsstatistikken. I vårt materiale har vi dessuten identifisert at forskjellige dimensjoner ved rekreasjon og friluftsliv blir tillagt vekt ved anskaffelse av og eierskap til fritidsboligen. I tillegg er det noen som har fritidsbolig for å holde kontakten med områder en har tilknytning til fra før, man har røtter i området. For andre er ikke skillet mellom arbeid og fritid skarpere enn at man ønsker å opprettholde kontakten med arbeidsplassen, selv når man oppholder seg i fritidsboligen. Det kan imidlertid være interessant å dvele litt ved de fritidshuseierne som legger vekt på hhv. moderne og tradisjonelle friluftslivsverdier, da disse vektlegger forskjellige aspekter ved friluftsliv og rekreasjon. Moderne og tradisjonell kan også koples sammen med intensiv og ekstensiv bruk og ditto utbyggingsmønster. De moderne søker i større grad tilrettelagte aktiviteter, høg standard og god tilgjengelighet, og de har forholdsvis nye fritidsboliger. De kravene disse eierne stiller til bolig og beliggenhet tilsier tett utbygging i felt, ikke alt for lang avstand til eksisterende vann- og avløpsløsninger, eller veg og strøm. Aktivitetene som foretrekkes er i stor grad anleggsavhengige (alpin, golf, bad, osv.), og dermed også begrenset i utstrekning. Resten av naturen kan på mange måter sies å være en kulisse til fritidsbolig og aktiviteter. Naturgrunnlaget er dermed tilsvarende i liten grad utsatt for intensiv bruk av disse fritidsboligeierne utover den som foregår i de spesielt tilrettelagte områdene. Samlet tilsier kjennetegnene i denne gruppa tett utbygging og intensiv bruk av små arealer. Dette er en type utvikling som ikke minst har skutt fart gjennom endrede preferanser hva aktiviteter og verdier angår. Frammarsjen av alpin- og brettsporten har i seg selv virket konsentrerende fordi store deler av etterspørselen er rettet mot de store og velutbygde alpinanleggene. Denne utviklingen har vært den største drivkraften for en type utbygging som er nokså langt unna det idealiserte bildet av norsk ferie- og hytteliv. Et viktig fellestrekk for denne gruppas prioriterte aktiviteter er at de er kommersielle og dermed krever et markedsgrunnlag som er ”stort nok” og tilstede hele uka - ikke bare i helgene eller i ferieperioder. Dette kan bare bygges opp og drives i større (turist)sentra. Investor- og entreprenørdrevet utbygging på større turiststeder med andre og nye organisasjonsformer og forpliktende felleskontrakter bereder grunnlaget for mer omfattende utleievirksomhet enn det som tradisjonelt har vært vanlig av tradisjonelle hytter. Økte kostnader sammen med en attraktiv lokalisering er gode forutsetninger for større grad av utleie, og bidrar til en høgre utnyttelse av disse fritidsboligene. De tradisjonelle søker også til en viss grad høg standard, men ikke så utpreget som de moderne, de er ikke så avhengige av svært god tilgjengelighet, og også blant de tradisjonelle er det forholdsvis stor sannsynlighet for å finne relativt nye fritidsboliger. Mange av kjennetegnene trekker for så vidt i samme retning som de moderne, men de er ikke fullt så entydige. Det er imidlertid først og fremst denne gruppas tilbøyeligheter til turgåring til fots og på ski som gjør det store utslaget. Utbygging av høg standard trekker også her i retning av felt og tett utbygging, men en tør å spekulere på om ikke disse foretrekker et noe mer ekstensivt utbyggingsmønster. Det er i alle fall ikke nødvendig med ”ski inn - ski ut” som det praktiseres i tilknytning til alpinanleggene mange steder. Selv om de tradisjonelle er mer tradisjonelle i aktivitetsvalg, skal helst ikke disse aktivitetene foregå uten noen form for tilrettelegging, turstier med merking og skilting og kjøring av langrennspor settes pris på. Samlet tilsier kjennetegnene i denne gruppa relativt tett utbygging, men ikke så tett som blant de moderne, og ekstensiv bruk av større arealer. Det er forholdsvis klart at effekten av disse to gruppene vil være veldig forskjellig både i lokal utbredelse og i forhold til innvirkning på natur og miljø rundt fritidsområdene. Der de moderne foretrekker intensiv bruk av arealer både til bygging og aktiviteter, vil de tradisjonelle være mer tilbøyelige til å foretrekke en ekstensiv tilnærming både til utbyggings- og til aktivitetsmønster. Store inngrep på små områder vs. mindre inngrep i større områder. Det kan godt hende at med full valgfrihet ville folk flest fremdeles valgt den ”spredte lokaliseringen”, men av praktiske årsaker forbundet med primære ønsker om spesifikke aktiviteter og høg standard, er man villig til å fire på kravene. Man velger seg aktiviteter og standardnivå og får bosettingsmønsteret eller tettheten med på kjøpet. Eiere som legger vekt på å holde kontakten med sitt profesjonelle liv er i det store og hele ”på linje” med de moderne. For sosialt forankrede eiere er aktuelt lokaliseringsområde gitt. Da syns heller ikke kravene til verken standard eller tilgjengelighet å være avgjørende. De legger også større vekt på de sosiale aspektene enn hva slags aktivitetstilbud som er tilgjengelig. Kanskje trekker dette i retning av små til moderate inngrep er og forholdsvis beskjeden bruk av natur, men aktivt vedlikehold av en eldre, umoderne bygningsmasse. Høsteorienterte friluftsfolk som jegere og fiskere har svært lave krav til standard og tilgjengelighet. Det betyr også at mange av disse fritidsboligene er lokaliserte langt fra annen bebyggelse og kommunaltekniske anlegg, og har et ekstensivt utbyggingsmønster. Aktivitetene støtter opp om dette og tilsier spredning over store og lite tilrettelagte områder. På den andre sida krever jakt og fiske områder som nettopp ikke er preget av omfattende og kommersiell aktivitet. Er en opptatt av å jakte og å fiske må en finne seg steder attraktive for slike aktiviteter. Dette er aktiviteter som forutsetter liten grad av inngrep samt i seg selv også medfører mindre inngrep og tilrettelegging. Det er altså tydelig at det er forskjellige motiver for å eie og å bruke fritidsboliger. Det er også tydelig at forskjellige motiver gir ulike effekter på natur og miljø, og at det heller ikke er gitt at enkelte eierskapsmotiver er foretrekke framfor andre overalt. Hva som er ”passende” planlegging for ”passende” motiver vil være avhengig av situasjonen i det aktuelle området som vurderes. ReferanserEricsson, Birgitta, Tor Arnesen og Kjell Overvåg (2005): Fra hyttefolk til sekundærbosatte. Et forprosjekt, ØF-rapport nr 04/2005, Lillehammer:Østlandsforskning Ericsson, Birgitta og Reidun Grefsrud (2005): Fritidshus i innlandet: Bruk og lokaløkonomiske effekter, ØF-rapport nr 06/2005, Lillehammer:Østlandsforskning Hall, Michael & Dieter K Müller (2004): Introduction: Second HOmes, Curse or Blessing? Revisited, in: Hall, M & D Müller (eds.): Tourism, Mobility and Second Homes, Between Elite Landscape and Common Ground, Aspects of Tourism, Channel View Publications Hiltunen, Mervi Johanna (2004): Second Housing in Finland - Perspective of Mobility, Paper presented at the 13 th Nordic symposium in Tourism and Hospitality, Aalborg, 4.-7.11.2004. Kaltenborn, Bjørn Petter, Tore Bjerke, Christer Thrane, Oddgeir Andersen, Christian Nellemann og Nina E Eide (2005): Holdninger til hytteliv og utvikling av hutteområder, NINA-rapport 39, Lillehammer:NINA Miljøverndepartementet: NOU 1981:21 Hytter og fritidshus Marketing Assistanse AS (1983): Fritidshusmarkedet i Norge, Oslo Norges bank (2005): Årsrapport om betalingssystemer 2005, (http://www.norges-bank.no/front/rapport/no/bf/2005/) Statistisk sentralbyrå (1997-2006) Eksisterende bygningsmasse (http://www.ssb.no/emner/10/09/bygningsmasse/) Statistisk sentralbyrå, Eiendomsomsetningsstatistikk (http://www.ssb.no/eiendomsoms/) Statistisk sentralbyrå Varehandelsstatistikk 2005 (http://www.ssb.no/vroms/) Veblen, Thorstein,(1899): The Theory of the Leisure Class, New York : Macmillan Vonlanthen, Peter (1979): Fritidshus i Norge 1970 - 1977, Lillehammer:Oppland distriktshøgskole SluttnoterSluttnote 1: Omregnet til 2005-kroner (korrigert for prisvekst) blir 800 millioner i 1991 1,063 milliard kroner i 2005. Selv i faste priser er altså omsetningsverdien sjudoblet fra 1991 til 2005. Sluttnote 2: Ca halvparten av samtlige hjemmelsoverføringer av fritidseiendom med bygning blir IKKE fritt omsatt. Det gjelder f.eks. gave, arv/skifte, uskifte, osv. For nærmere detaljer om statistikken vises til Statistisk sentralbyrå. Eiendomsstatistikk http://www.ssb.no/eiendomsoms/ Sluttnote 3: ”Bedriftene innen detaljhandel økte omsetningen med 11,6 milliarder kroner i 2005 sammenlignet med 2004. Dette tilsvarer en økning på 4,3 prosent.” SSB Varehandelsstatistikk 2005 (http://www.ssb.no/vroms/) Sluttnote 4: Uttrekksmetode: ”principal component analysis”, rotert iflg. Varimax med Kaiser normalisering. Kaiser-Meyer-Olkins mål på utvalgsrelevans er 0,806 og Bartletts test signifikant på 0.000 nivå. Sluttnote 5: Faktorladningene har et intervall som ligger mellom -1 og 1, og bør ligge over 0,5. Alfaverdien (Cronbachs alfa) tester reliabiliteten i faktoren, dvs. hvor stabil/robust den er overfor endringer av forholdene som lader. Alfaverdien bør være minst 0,7 for at man skal akseptere reliabiliteten. Sluttnote 6: Tallene i tabellene 1. til og med 5. er faktorskårkoeffisienter beregnet etter regresjonsmetoden. Det betyr at skårene har et gjennomsnitt på 0 og variansen er lik 1. Tallene står for den kvadrerte multiple korrelasjonen mellom den forventede faktorverdien og den faktiske faktorverdien. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
