UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning
http://www.utmark.org | Nummer 1 2013
Fagfellevurdert artikkel.
Mottatt 18.10.12 - Akseptert 08.05.13
UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning |
|
http://www.utmark.org | Nummer 1 2013 |
|
Fagfellevurdert artikkel. |
Mottatt 18.10.12 - Akseptert 08.05.13 |
Identifisering av naturbaserte reiselivsbedrifter i NorgeSN 1
Det finnes ikke per i dag et register over naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. En identifisering av bedrifter og påfølgende undersøkelser er nødvendig for å anslå næringens økonomiske betydning, videre forskning og utvikling av effektive offentlige virkemidler. English summary:Identifying Nature-based Tourism Firms in Norway.This study identifies nature-based tourism firms in Norway. To identify firms we contacted 291 tourist offices, searched the website of 81 destination marketing organizations, and 4 relevant nationwide organizations, together with Google searches. The number of found firms (n=1531) varied per county. We estimate there are 2000 -3000 firms in Norway. A multiple regression model showed that the ratio of national park area in a county contributed significantly to explain the numbers of firms per county. Our results suggest that nature-based tourism is a more important industry in peripheral, nature rich counties than in more urban counties. The firm database can be used to investigate the structure and economic significance of nature-based tourism, and hence be useful for policymakers. Some types of firms could be underrepresented due to the methods used. We recommend additional work to supplement our database. Keywords: business register, national parks, regional differences, rural tourism, tourism statistics. InnledningI artikkelen «Frontiers in Nature-Based Tourism» skriver Fredman og Tyrväinen (2010) at de nordiske landene har store utkantsområder med nedgang i befolkningstall og sysselsetting. Spesielt hardt rammet er primærnæringer som jordbruk, skogbruk og fiske. Samtidig søker bybefolkningen rekreasjonsmuligheter, noe som gir muligheter for reiselivsutvikling på landsbygda. Å stimulere reiselivet er et vanlig virkemiddel for næringsutvikling i distriktene, ofte på grunn av mangel på andre næringsmuligheter og nærhet til store natur- og verneområder (Lundmark og Müller, 2010). Naturen betraktes ofte som et urealisert potensial for utvikling av reiselivsnæring1 i disse områdene, men kunnskap om hvordan dette potensialet kan oppnås er begrenset (Lundberg og Fredman, 2011). I regjeringens nye reiselivsstrategi ”Destinasjon Norge” (Nærings- og handelsdepartementet, 2012:27) påpekes det at «norsk natur er en grunn for mange turister til å reise til Norge», men at næringen er «fragmentert, finansielt svak og lite kunnskapsorientert» Videre uttrykkes tre vesentlige mål: 1) økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, 2) flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts-Norge og 3) flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. Kunnskapen om forholdet mellom natur og turisme er imidlertid mangelfull. Spesielt gjelder dette på bedriftssiden (Fredman, Lundberg, Wall Reinius & Grundén, 2011, Fredman og Tyrväinen, 2010). Ettersom disse bedriftene ikke er klassifisert som en egen kategori i nasjonal statistikk (Fredman og Tyrväinen, 2010) finnes det heller ikke et landsdekkende register over de norske reiselivsbedrifter som primært har naturen som attraksjon. Det vanskeliggjør forskning og mulighetene til å si noe om omfang og betydningen til bransjen som en helhet. Skal reiselivsnæringen og spesielt den naturavhengige delen av den, være et satsingsområde slik Regjeringen ønsker, er det derfor nødvendig å kartlegge, tallfeste og synliggjøre den. Målet med vår studie er å lage et landsdekkende register over reiselivsbedrifter2 som er avhengige av natur og egenhendig leverer et reiselivsprodukt. Vi anslår også hvor mange slike bedrifter som finnes totalt sett i Norge. Videre ser vi på geografisk variasjon i antall bedrifter per fylke og om dette har en sammenheng med nasjonalparkareal og befolkningstetthet. Et slikt register som inneholder kontaktinformasjon til naturbaserte reiselivsbedriftene (navn, nettside, epost, sted) kan brukes til å gjennomføre landsdekkende spørreundersøkelser, og dermed gi økt kunnskap om reiselivet i Norge. Ny kunnskap kan brukes til å utforme regler og politikk for reiselivet. Fredman et al. (2009:7) skriver: ”En förutsättning för att kunne mäta och kvantifiere en viss företeelse är att det finns en definition. Vi måste veta vad det är vi mäter”. Derfor trengs det også en definisjon av hva vi skal måle, og en påfølgende operasjonalisering av dette begrepet. I den følgende litteraturgjennomgangen går vi kort gjennom naturens betydning for reiselivet i ulike land, ulike begrep om natur og reiseliv, før vi definerer, operasjonaliserer og avgrenser det begrepet vi mener er hensiktmessig å bruke i vårt arbeid. Natur og reiselivStatusHva betyr så naturen for reiselivet? Mehmetoglu (2007:17) sier at ”[naturbasert turisme] i de siste to tiårene har (...) vokst raskere (10-30 prosent årlig) enn turisme generelt” og påstår at naturbasert reiseliv nå har kommet inn i en modningsfase: ”den neste fasen av denne livssyklusen er enten en stagnasjon eller en revitalisering”. Videre estimerer han at opp til 60 % av alle internasjonale reiser er naturrelaterte. Lundberg og Fredman (2011) viser til mer konservative tall fra Verdens turismeorganisasjon (WTO) på 10-20 %. Hall (2009) viser til at omtrent 71 % av utenlandske og 21 % av innenlandske turister i New Zealand utfører minst en naturbasert turismeaktivitet. I Kanada deltok 85 % av befolkningen i minst en naturbasert aktivitet i 2008 (Fredman et al., 2009). Oversikten viser at natur er viktig for turistene, men også at det er vanskelig å sammenligne tallene fordi studiene ikke måler det samme. Selv om det ikke eksisterer gode norske tall på dette så finnes det noen indikasjoner av omfanget og betydningen av natur i reiselivet. Forbord (2012) viser til at omsetningen for reiselivsnæringen i norske distrikt beløper seg til minst 35 milliarder kroner i 2005, noe som er 37 % av den totale reiselivsomsetningen. Det er grunn til å anta at natur i kombinasjon med kultur, er en sterk attraksjon i dette distriktsbaserte reiselivet, noe også reiselivsstrategien understreker (Nærings- og handelsdepartementet, 2012:55): ”norsk natur og kulturlandskap er viktige ressurser og fellesgoder som reiselivet drar nytte av. (...) Jord- og skogbrukere eier og forvalter en stor del av disse samfunnsgodene og er viktige aktører når det gjelder å legge til rette for reiselivsprodukter.”.Jakt- og fisketurisme utgjør en betydelig del av det grunneierbaserte reiselivet. Norges skogeierforbund (2010) har beregnet omsetningen av jakt- og fisketurisme i Norge til 44 mill. kroner på leie av småviltjakt, 214 mill. kroner for storviltjakt, og 840 mill. kroner på andre tjenester knyttet til jakt. Tallet for innlandsfiske med tilleggstjenester var 1,36 mrd. kroner. Videre beregnes laksefisketurismen å ha et potensial for vekst fra 1,1 mrd. kroner i 2009 til nærmere 2 mrd. kroner i 2020. Mange naturopplevelser er gratis og er derfor i utgangspunktet ikke del av noen næring. Tilgang til natur er viktig for både utøvere av det enkle friluftslivet og for turister. Retten til fri ferdsel i Sverige og Norge sikrer både at folk kan oppleve naturområder, men også at bedrifter kan starte opp og kan ta med seg kunder ut i naturen uten nødvendigvis ha grunneiers tillatelse. Åpen tilgang til naturressurser uten noen form for antallsbegrensning kan virke hemmende på den enkelte bedrifts utvikling fordi naturressurser kan bli overutnyttet (jf. allmenningens tragedie, Hardin (1968)), og at konkurrerende bedrifter lett kan etablere seg. Naturopplevelser kan i ulik grad skje organisert; fra individuelt reisende fjellturister som tar med seg mat og telt, til skreddersydde pakker hvor guiding, leie av utstyr, transport, mat og overnatting er inkludert. Dette gjør det vanskelig å estimere næringens omsetning. Når man ønsker å analysere tilbudssiden og måle dens økonomiske betydning, må man derfor vektlegge det kommersielle og organiserte (Fredman et al., 2009; Lundmark og Müller, 2010; Sandell og Fredman, 2010). Fredman og Tyrväinen (2010) sier at det finnes indikasjoner på at det naturbaserte reiselivet som fenomen blir mer spesialisert, diversifisert, motorisert, idrettsbasert, innendørs og ekstremt. Fredman et al. (2009) viser til friluftslivets utvikling i Sverige der studier finner at mange tradisjonelle friluftsaktiviteter har begynt å utvikle seg til å bli organiserte, kommersielle produkter som selges til et stadig mer internasjonalt marked. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken fremhever (Landbruks- og matdepartementet, 2011:211) ”markedsundersøkelser viser at interessen for opplevelses- og aktivitetsturisme er økende i europeiske markeder. (...) Reiselivsbedrifter må i større grad jobbe sammen i nettverk for å øke innovasjonsgrad og inntektsgrunnlaget. (...) Økt profesjonalitet hos tilbydere (...) er avgjørende for å lykkes innenfor det grønne reiselivet”. Økt kunnskap om tilbud av det naturbaserte reiselivet vil muliggjøre en videre profesjonalisering av bransjen. BegreperDet finnes et mangfold av aktuelle reiselivsbegreper som tar opp i seg natur og miljø: blant annet grønt reiseliv, bygdeturisme, bærekraftig turisme, naturbasert reiseliv, økoturisme og geoturisme. Fellesnevneren er at de ofte tar utgangspunkt i natur. For vår studie som går på å lage et bedriftsregister er det viktig at et valgt begrep kan defineres og operasjonaliseres slik at man faktisk vet hva man skal måle. Vi går gjennom noen av de vanligste og ser hvordan de passer med våre krav. Grønt reiseliv. I Innovasjon Norges (2011) sitt utviklingsprogram Grønt reiseliv finner man flere overlappende, men ingen entydig, definisjon av grønt reiseliv. En av de som brukes er: ”Det grønne, bygdebaserte reiselivet er bygget på nærhet til natur, kulturlandskap, tradisjonell mat og kultur, og ivaretar disse elementene på en bærekraftig måte.” Begreper som går igjen i definisjonene er det ”gårds- og bygdebaserte, natur, kultur og tradisjoner, mat og aktiviteter”. Begrepet grønt reiseliv slik det er brukt av Landbruks- og matdepartementet fra og med 2007 skiller seg ikke nevneverdig fra bygdeturisme – et begrep som departementet brukte allerede i 1990. Bygdeturisme. Landbruksdepartementet (1990) definerer bygdeturisme som ”... produksjon av varer, opplevelser og tjenester - inkludert lærings- og helsetilbud – særlig basert på bygdas naturgitte og kulturelle ressurser og bæreevne, utviklet i samsvar med bygdesamfunnets forutsetninger og ønsker. Nasjonalt og internasjonalt reiseliv er felles markedsgrunnlag”. Naturbasert reiseliv. Weaver (2008) definerer naturbasert reiseliv som ”any type of tourism that relies on attractions directly related to the natural environment”. Lundmark og Müller (2010) viser til at naturbasert reiseliv “omfatter i videste forstand alt reiseliv som finner sted i naturrike områder, samt aktiviteter som knytter seg til naturen”. En annen vid definisjon er fra Valentine (1992), som deler naturopplevelser og -aktiviteter i tre: 1) avhengig av naturen, 2) forsterket av naturen, 3) opplevelser hvor naturen er av underordnet betydning. Fredman et al. (2009) prøver å trekke sammen trådene, og sammenligner tolv definisjoner og viser til fire elementer som ofte går igjen: 1) besøke et naturområde, 2) oppleve selve naturen, 3) være fysisk aktiv, 4) et normativt element, eksempelvis holdninger omkring bærekraft. Geoturisme. Norge har som et av de første landene i verden, forpliktet seg til å satse på geoturisme, og Innovasjon Norge (2005) definerer det slik: ”Geoturisme tar vare på, forsterker og fremhever den lokale egenarten på et sted – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – som kommer lokalsamfunnet til gode.”.. Økoturisme. Weaver (2008) definerer økoturisme som en form for turisme som fremmer lærerike opplevelser og verdsetting av naturen i dens kulturelle kontekst. Den blir forvaltet slik at miljømessige, sosiokulturelle og økonomiske hensyn blir ivaretatt på en bærekraftig måte. I Sverige er det blitt etablert et kvalitetsmerke, ”Naturens bästa” (www.naturensbasta.se), som definerer økoturisme som ”ansvarsfullt resande som bidrar till skyddet av naturmiljöer och till lokalbefolkningens välbefinnande”. Organisasjonen Norsk Økoturisme (www.ecotourismnorway.com) definerer økoturisme som ”berikende natur- og kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av”. I følge Lundberg og Fredman (2011) er økoturisme et av de sterkest voksende segmentene innenfor reiselivsnæringen. Bærekraftig turisme. Etter Brundtlandsrapporten (WCED, 1987) kan man definere bærekraftig turisme som: ”turisme som tilfredsstiller dagens behov, men som ikke forringer ressursgrunnlaget slik at framtidens generasjoner også får mulighet til å få oppfylt sine behov.” Bærekraftig turisme hviler så på tre bærebjelker: den skal være miljømessig, økonomisk og sosiokulturelt bærekraftig. Tidels (1996) to hovedkategorier av forholdet mellom reiseliv og miljø kan være et hensiktmessig utgangspunkt for å se nærmere på disse begrepene, og en hjelp i vårt videre arbeid: (i) I et miljøbasert reiseliver miljøet et ressursgrunnlag for reiselivet, mens i et (ii) miljøtilpasset reiseliv ligger det et normativt element der man søker å redusere miljøkonsekvensene av reiselivsvirksomheten. Aall & Vik (2012) gjennomgår ulike reiselivsbegreper med utgangspunkt i Tisdels (1996) hovedkategorier, men deler de ytterligere inn i tre deler (”smal”, ”dyp”, ”bred”) etter hvordan miljø forstås. Med utgangspunkt i Aall og Vik (2012) gir da våre begrep følgende inndeling:
For å kunne si om bedriftene driver miljøtilpasset reiseliv trenger man som regel informasjon utover hva slags aktiviteter de tilbyr. Om en bedrift er miljøtilpasset vil ikke nødvendigvis framgå i vår studie som går på å lage et bedriftsregister over bedrifter som har turistaktivitet i naturen. Naturbasert reiseliv synes derfor å være det hensiktmessige begrepet for vårt arbeid. Spørsmålet er da hvilken definisjon vi skal bruke og hvordan definisjonen operasjonaliseres slik at vi kan avgjøre hvilke bedrifter som skal inkluderes? Vår gjennomgang har gitt oss grunnlag for en nærmere problemstilling for arbeidet. Studien har som mål å lage et landsdekkende register over naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge, og samtidig gi et anslag på hvor mange slike bedrifter som finnes totalt. Videre ser vi på geografisk variasjon i antall bedrifter, samt hvordan sammenhengen er mellom antall bedrifter per fylke, og de uavhengige variablene nasjonalparkareal og befolkningstetthet. MetodeNaturbasert reiseliv: Definisjon og avgrensning.Vi ønsket å kunne sammenligne vårt bedriftsregister med tilsvarende arbeid i Sverige. Vi brukte samme definisjon av naturbasert reiseliv som Mittuniversitet i Sverige (basert på Fredman et al. (2009:24)):”Naturbasert reiseliv omfatter menneskers aktiviteter når de besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser. Den naturbaserte reiselivsnæringen er et samlebegrep som omfatter summen av bedrifter og organisasjoner med virksomhet som primært er rettet mot mennesker som besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser.” I sin operasjonalisering av begrepet naturbasert reiseliv brukte Fredman (professor, Mittuniversitetet, e-post, 27.2.2012) følgende presisering: «Naturturism innebär aktiviteter som på något sätt är avhängiga av naturen. Det innefattar både mer traditionella friluftsaktiviteter som vandring, skidåkning och paddling, men även aktiviteter som exempelvis naturguidning, uthyrning av småbåtar, jakt, fiske, ridning, vindsurfing och cykling». Det ble påpekt at mange andre aktiviteter kunne inkluderes og at grensetilfellene kunne være mange. Et av de største avgrensingsspørsmålene i vår studie dreiede seg om transport og overnatting. I hvilken grad skulle disse to delene i Kamfjords «helhetlige reiselivsprodukt» inkluderes (2011:255)? Hovedregelen var at disse ekskluderes. Unntak ble gjort for overnattingsbedrifter som i tillegg tilbød naturbaserte aktiviteter (for eksempel guidede turer, salg av fiske/jaktkort, båtutleie). Også overnattingsbedrifter som i stor grad var knyttet til naturen (for eksempel ishoteller, tretopphytter; men ikke vanlige utleiehytter) ble inkludert. Det samme gjaldt for transportprodukter som i seg selv er naturopplevelser, for eksempel sykkelferier og båtturer på fjellvann. Bygde/gårdsturisme ble omfattet bare når det var snakk om naturbaserte opplevelser, det vil si primært i utmark. Gårdsbesøk og salg av gårdsmat er således ikke nok til å kunne bli inkludert i vårt bedriftsregister. For jakt og fisketurismebedrifter utelukket vi de som kun solgte jakt- og fiskekort. Vi satte som krav at de måtte ha et tilleggsprodukt som for eksempel overnatting eller guiding for å bli inkludert. Dette kalte vi ”tilrettelagt” jakt eller fiske. DatainnsamlingVi tok kontakt med NHO Reiseliv og fikk tilsendt kontaktinformasjon til autoriserte turistkontorer og turistinformasjoner i Norge. Som en sjekk gikk vi gjennom Visit Norways hjemmeside (www.visitnorway.com) og føyde til de ekstra turistkontorene vi fant der. Samtlige 291 turistkontorer ble kontaktet per telefon i perioden 10.2.-23.3.2012 for å informere om prosjektet. Vi ba turistkontorene om hjelp til å identifisere naturbaserte reiselivsbedrifter i sitt område. Deretter fikk turistkontorene tilsendt en e-post med informasjon om prosjektet, samt en definisjonen av naturbaserte reiselivsbedrifter og de avgrensninger vi la til grunn. Vedlagt var en Excelmal til å føre inn bedriftenes navn og kontaktinformasjon som telefonnummer, hjemmeside og e-postadresse. Vi spurte også turistkontorene om hvor stor andel av totalt antall bedrifter innenfor eget ansvarsområde de hadde oversikt over. Dette for å få et anslag på størrelsen av næringen. Svaralternativene var 0-19 %, 20-39 %, 40-59 %, 60-79 %, 80-100 % eller «vet ikke». Videre ble turistkontorene spurt om å oppgi hvilke kommuner de dekket. Slik ble det mulig å se hvor stort areal som ikke inkluderes av turistkontorene. Ved ikke-svar ble turistkontoret ringt opp igjen dagen etter. Hvis det ikke gikk an å komme i kontakt per telefon, for eksempel fordi turistkontoret var vinterstengt, ble det sendt e-post med nevnte vedlegg. Det ble satt en tilbakemeldingsfrist på én uke og sendt ut purring per e-post to ganger med én ukes mellomrom. Det ble påpekt at undersøkelsen var finansiert av Innovasjon Norge, og at svarene fra undersøkelsen ville bli tilgjengelig for turistkontorene. (En kopi av vedleggene og eposten fås ved forespørsel til forfatterne). Vi laget en landsdekkende liste over destinasjonsselskapene i Norge ved å gå inn på visitnorway.com, samt supplere med destinasjonsselskaper nevnt av turistkontorene i svarskjemaene Hver enkelt av de 81 destinasjonsselskapene sin hjemmeside ble gjennomgått for å kunne føye til eventuelle bedrifter som turistkontorene hadde glemt eller ikke hadde oversikt over, samt å få med bedrifter i områder der vi ikke fikk svar fra turistkontorene. Vi foretok også en gjennomgang av hvert enkelt turistkontor sin hjemmeside og visitnorway.com som en kontroll. På visitnorway.com gikk vi igjennom kategoriene ”Aktiv fritid” (ski, fjelltur, fiske, sykling, ridning og sledekjøring, kano og kajakk, vinter uten ski, seiling og båt, og jakt), ”Turer og safarier” (forslag til turer, safari, fjord- og kystreiser, rundtur, sightseeing og turer med guide) og ”Action og ekstremsport” (rafting, klatring, snøscooter, dykking, isbrevandring, kiting, grottetur, hanggliding og paragliding, fallskjermhopping og motorsport). Relativt få fiskeprodukter og så og si ingen tilbydere av tilrettelagt jakt ble nevnt i tilbakemeldingene fra turistkontorene. Imidlertid kan man i landbruksmeldingen (Landbruks- og matdepartementet, 2011) lese: ”Det er ca. 10 000 landbrukseiendommer med fiskerett i laksevassdrag, og ca. 1 000 reiselivsbedrifter tilbyr tilrettelagt laksefiske”. Vi foretok derfor en supplering av slike bedrifter ved å gå gjennom de landsdekkende nettsidene til Hanen (www.hanen.no), Verdifull jakt (www.verdifulljakt.no) og Inatur (www.inatur.no). Vi valgte å bruke Hanens nettsider fordi vi registrerte at få gårder var medlem hos destinasjonsselskapene. Hanen er en landsdekkende bygdeturismeorganisasjon og både jakt,fiske og andre aktiviteter er representert her. Verdifull jakt er et landsomfattende prosjekt som tilbyr tilrettelagt jakt med annet overnatting. Hos Inatur kan man finne tilgjengelige tilbud om jakt, fiske og overnatting, og en oversikt over tilbyderne av dette i Norge. Vi har her gått igjennom kategoriene ”laksefiske”, ”innlandsfiske”, ”småviltjakt”, ”storviltjakt” og ”naturturisme” for å supplere med tilbydere av tilrettelagte jakt- og fiskeprodukter. Disse så vi var underrepresenterte i tilbakemeldingene fra turistkontorene. Fjellstyrer, allmenninger og grunneierlag er ekskluderte med mindre de tilbyr tilrettelagte jakt- og fiskeprodukter. Som et siste supplement gjennomførte vi Google-søk. Det ble først foretatt generelle Google-søk (eksakte ord, uke 17 2012) for å finne ut hvilket begrep som var best å bruke. Det ble også gjort et søk på svenske sider, for å sammenligne antall treff (tabell 1). Tabellen gjør det mulig å se hvilke begreper som er mest utbredt i Norge og Sverige. Begrepet ”naturopplevelser” ga flest treff og det ble derfor søkt på hvert enkelt turistkontors stedsnavn + ordet ”naturopplevelser”. Ved hvert søk ble de 20 første treffene sjekket. Tabell 1. Sammenligning av antall treff ved googlesøk for Norge og Sverige
Kvalitetssikring av bedriftsregisteretEn kvalitetssikring av rådataene ble utført ved å gjennomgå listene med bedrifter som ble mottatt fra turistkontorene og ekskludere de bedriftene som ikke falt inn under vår definisjon. Dette ble gjort ved å se på bedriftsnavnene. Hvor det oppstod tvil, ble det innhentet mer informasjon om bedriften, først og fremst ved å besøke hjemmesiden. Kvalitetssikringen ble utført av to personer, som laget hver sin liste med tvilstilfeller. Før en bedrift ble fjernet fra databasen, måtte begge personene være enige. Eksempler på bedrifter som ble ekskludert er akvarier, arrangementer, byguiding, dyrehager, turoperatører, friluftsområder, friluftsråd, gardsysterier, gokartbaner, kafeer, klatreparker, klubber og foreninger, kultursentre og amfiteatre, museer, spa, turistkontorer, turistveier og urtehager. Eksempler på mer vanskelige grensetilfeller er turistforeningshytter, fjellstyrer, friluftssentre, grunneierforeninger/utmarksråd, hyttefelt, veteranbåter, rideklubber og setre. Som hovedregel ble disse inkludert hvis de tilbyr guidede turer i natur eller utleie av båt, sykkel, m.m. Diskusjon av datakvalitetEt viktig mål med vår studie var å lage et (i) landsdekkende og representativt register over (ii) naturbaserte reiselivsbedrifter. I hvilken grad dette er oppnådd avhenger av om andre forskere ved bruk av våre metoder (samme datainnsamling og definisjonsbruk) kan få som resultat ei liste med tilsvarende antall og mer eller mindre de samme bedriftene som i vår studie. Altså om vår framgangsmåte har høy pålitelighet eller reliabilitet (målenøyaktighet). I tillegg kommer spørsmålet om resultatenes gyldighet (validitet), det vil si om vår operasjonaliserte definisjon av naturbaserte reiselivsbedrifter gjør at undersøkelsen faktisk måler eller inkluderer bedrifter i det naturbaserte reiselivet som tiltenkt. Definisjonen som legger grunnlaget for vårt arbeid er hentet fra Fredman et al (2009:24): «Naturbasert reiseliv omfatter menneskers aktiviteter når de besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser». Denne definisjonen er vid og måtte for vårt formål operasjonaliseres for tilbudssida (bedriftene). Her brukte vi samme definisjon som Mittuniversitetet bruker i sitt pågående arbeid, også for å kunne sammenligne med svenske resultater. I vår definisjon og tilhørende avgrensing legges det vekt på «aktiviteter i naturen» og «bedrifter». Vår operasjonaliserte definisjonen er en avgrensning av mye brukte definisjoner av naturbasert reiseliv. Begrepet «naturbasert reiseliv» er intuitivt lett å forstå, men selv med en definisjon med avgrensninger oppstod tvilstilfeller underveis i kartleggingsarbeidet. Klarere avgrensninger før kartleggingsarbeidet kunne muligens ha hjulpet, men ville samtidig medført et detaljnivå som hadde vært vanskelig å håndtere. Vi har operert ut ifra prinsippet ”ved tvil, inkluder”. Dette kan ha ført til skjevheter i om enkelte typer bedrifter er blitt inkludert eller ikke. Eksempelvis skal som hovedregel rene overnattingsbedrifter ikke være med. Mange overnattingssteder langs kysten har utleie av en eller flere båter som kan brukes til sjøfiske. Selv om langt den største delen av deres omsetning kommer fra overnatting, tilbyr de en aktivitet gjennom båtutleien og har blitt inkludert. Når det er mange av denne typen bedrifter kan det ha gitt skjevheter i vårt populasjon sammenlignet med andre typer bedrifter. Sjøfisketurisme har vært en vekstnæring i Norge de siste 20 årene (Borch, Molainen & Olsen, 2011) og omfatter noen hundre bedrifter. Borch et al. (2011) fant 434 fisketurismebedrifter som de definerte som den profesjonelle sjøfisketurismenæringen, mens Hallenstvedt og Wulff (2001) i sin kartlegging fant 939 aktører innen sjøfisketurisme. Eksemplet med sjøfisketurisme illustrer at valg av definisjon og øvrig kartleggingsmetode har konsekvenser for sluttresultatet i all type forskning. Ettersom det noe ulik oppfatning av hva naturbasert reiseliv er vil ikke nødvendigvis alle være enige i våre avgrensninger og med en vektlegging av aktiviteter i natur og at det skal være kommersielt (bedrifter). Å lage et landsdekkende register over naturbaserte reiselivsbedrifter betinger ikke bare at man skal kunne si om bedriften skal inkludere i vår definisjon eller ikke, men også at det er mulighet til å finne fram til bedriftene. For det arbeidet tok vi kontakt med Norges 291 turistkontorer, hvorav 125 kom tilbake til oss med ei liste over bedrifter de mente passet definisjonen vår. 39 av 291 turistkontorer henviste oss til andre turistkontorer som også dekket deres område. Etter justering for overlapp kom svarprosenten fra turistkontorene på ((125/252) * 100) 49,6. Tilbakemeldingene fra turistkontorene dekket i alt 57 % av alle kommunene og 62 % av alt areal i fastlands-Norge (tabell 2). Det var stor forskjell mellom fylkene. Møre og Romsdal er best dekket i tilbakemeldingene, mens Nord-Trøndelag og Oslo/Akershus dekkes i mye mindre grad. Tabell 2. Antall turistkontorer, antall kommuner og arealet som dekkes av tilbakemeldinger fra norske turistkontorer, samt befolkningstall per fylke.
Flere faktorer avgjør kvaliteten på data det er mulig å få fra turistkontorene. Først går det på hvor alvorlig de tar oppdraget, om de ønsker å hjelpe oss og hvor mye tid og resurser de investerer på å lese og forstå våre instruksjoner for arbeidet. Vi forsøkte å nå alle turistkontorer per telefon, i tillegg til epost, og her ble det også understreket at arbeidet var viktig for næringen, at det foregikk i regi av UMB, og var sponset av Innovasjon Norges utviklingsprogram for grønt reiseliv. Gjennomgangen av listene fra turistkontorene viste variasjon i kvalitet. Det virket som om ikke alle forstod eller hadde lest prosjektbeskrivelsen med instruksjoner og avgrensningene godt nok. Flere turistkontorer inkluderte for eksempel turforslag, turistforeningshytter, hoteller, alpinanlegg, m.m. Ikke alle turistkontorene var villige til å hjelpe oss på grunn av mangel på tid eller ressurser, mens andre var svært engasjerte og positive til prosjektet. Denne variasjonen i kvalitet på tilbakemeldinger er en potensiell kilde til unøyaktigheter og skjevheter i registeret om man ikke søker å rette opp dette. Dernest er turistkontorene ofte drevet av destinasjonsselskaper, og disse to ”aktørene” har først og fremst en oversikt over og arbeider for sine egne medlemmer. Det kan derfor tenkes at vi har en overrepresentasjon av tradisjonelle og større reiselivsbedrifter, mens de mindre og mer nisjepregete bedriftene kan være underrepresenterte. En gruppe aktiviteter som nok er underrepresentert er jakt og ferskvannsfiske. Hvor stor andel av de som leier ut jakt eller fiske som også har overnatting guiding eller servering og dermed omfattes av definisjonen vår vet vi ikke. I tilbakemeldingene fra turistkontorene var det få av denne type bedrifter. En annen grunn til at disse bedriftene eller grunneierne ikke har blitt fanget opp med vår metode er fordi det tradisjonelle reiselivet representert ved destinasjonsselskapene har få av dem som medlemmer. Kanskje ser de ikke på seg selv som turismeaktører heller? Gjennomgangen av turistkontorenes /destinasjonsselskapenes nettsider, spesialsider for jakt- og fisketurismeprodukter og google-søk ble gjort for å korrigere for dette. Det at vi har arbeidet i et team med fem forskere og forskningsassistenter har også bidratt til å kvalitetssikre definisjonen, avgrensingene, datainnsamling og vurdering av data. DataanalyseNatur er en viktig attraksjon i reiselivet (Hall, 2009; Fredman et al., 2009; Lundberg og Fredman, 2011; Mehmetoglu, 2007) og spesielt i utkantene (Lundmark og Muller, 2010). Vi ønsket derfor å se på sammenhengen mellom naturkvalitet, befolkningstetthet og antall bedrifter. Nasjonalparkene er fyrtårnene i et lands natur, og sterke merkevarenavn, og ble derfor valgt som variabel for naturkvalitet. Vi kunne også ha valgt andre variabler om utdanningsnivå og inntekt. Det ble ikke gjort, men kan vurderes til senere studier. Innledningsvis foretok vi tre korrelasjonsanalyser (Pearson) for å se på sammenhengen mellom antall bedrifter per fylke og fylkesvise tall for henholdsvis (i) befolkningstetthet, og (ii) verneområdeareal i prosent av totalareal og (iii) nasjonalparkareal i prosent av totalareal. Deretter kjørte vi en standard multippel regresjonsanalyse med antall bedrifter per fylke som avhengig variabler, og befolkningstetthet i hvert fylke, og nasjonalparkareal i prosent av totalarealet per fylke (NAT) som to uavhengige variabler. Svalbard ble betraktet som en utligger og utelatt fra regresjonsanalysen. ResultaterBedriftsregisteretI alt sendte turistkontorene opplysninger om 1256 bedrifter, det vil si i gjennomsnitt 10 bedrifter per turistkontor. 433 bedrifter eller ca 35 % ble fjernet fra listen etter kvalitetssikringen, slik at 823 bedrifter fra turistkontorenes tilbakemeldinger ble tatt med i databasen. Gjennomgangen av turistkontorenes og destinasjonsselskapenes hjemmesider, samt supplerende søk resulterte i til sammen 708 nye bedrifter. Tabell 3 oppsummerer hvordan bedriftene i registeret ble funnet. Det største antallet av nye bedrifter fant vi i nord hvor Nordland fylke var sterkest representert med 92 nye bedrifter. Færrest nye bedrifter var det i sør, hvor det kun kom opp 12 nye bedrifter til sammen i Aust-Agder og Vest-Agder. Totalt fant vi 1531 bedrifter. Tabell 3. Antall naturbaserte reiselivsbedrifter i registeret, bedrifter etter kilde.
Estimat over antall bedrifter i NorgeVi har ikke funnet alle bedrifter i Norge. For å kunne anslå et totaltall for Norge er det flere metoder som kan anvendes: (i) Ved Mittuniversitetet fant de ved bruk av samme metode som oss 2046 bedrifter for Sverige. De tror at de fant cirka halvparten av alle bedrifter i Sverige. Brukes tilsvarende ”funnprosent” (50 %) for Norge så havner vi på omlag 3 000 bedrifter. (ii) En alternativ beregningsmåte er å se på i hvilken grad turistkontorene hadde oversikt over bedriftene i deres område (tabell 2), antall bedrifter som ble funnet og arealet som ble dekket. Tilbakemeldingene fra turistkontorene dekker 62 % av fastlands-Norge, noe som medfører at et visst antall bedrifter trolig ikke har kommet med i databasen. Med utgangspunkt i disse tallene, kombinert med turistkontorenes anslag på deres oversikt (79 %) indikerer det at det totale antallet bedrifter ligger på ca 1680 (i.e. 823/(0,62*0,79)). (iii) Om Norge har like mange bedrifter per innbygger som Sverige og gitt at som i Sverige fant vi kun halvparten av bedriftene, tilsier et grovt anslag at det i Norge finnes ca 2300 NBR-bedrifter ((2046/9074)*5000)*2). Regionvise forskjellerDe 1531 bedriftene vi har påvist, er ujevnt fordelt mellom fylkene (tabell 4). I Østfold fant vi eksempelvis 18 bedrifter, mens i Nordland påviste vi 183. På landsdelnivå er det Vestlandet, Nord-Norge og Østlandet som har flest bedrifter. I tabell 4 ser vi at Svalbard, Finnmark og Sogn og Fjordane har flest antall bedrifter per 1000 innbyggere. De 1531 bedriftene vi har funnet tilsvarer i gjennomsnitt 0,31 bedrifter per 1000 innbyggere for Norge som helhet (tabell 4). Tabell 4. Antall naturbaserte reiselivsbedrifter i vårt register, og antall bedrifter per 1000 innbyggere; per fylke pluss Svalbard.
Sammenhengen mellom antall bedrifter, befolkningstetthet og nasjonalparkarealVi fant en negativ korrelasjon mellom befolkningstetthet og antall bedrifter per 1000 innbyggere i fastlands-Norge (Pearsons r -0,498; p=0,05). Det var sterk korrelasjon mellom antall bedrifter i et fylke og variablene “verneområdeareal i prosent av totalareal per fylke” (VAT) (Pearsons r= 0,657; p=0,003) og ”nasjonalparkareal i prosent av totalareal per fylke” (NAT) (Pearsons r =0,783; p=0,000). VAT korrelerte sterkt med NAT (Pearsons r =0,670; p=0,02). For å unngå multikollinearitet brukte vi bare NAT av de to i regresjonsanalysen. Regresjonsanalysen med befolkningstetthet og nasjonalparkareal i prosent av totalareal som uavhengige variabler forklarte 65 % av variansen i antall bedrifter per fylke (F2,15=13,8, p<0,001, R2=64,7). Variabelen “nasjonalparkareal i prosent av totalareal” var signifikant (t=3.88, p=0.01), mens befolkningstetthet (t= -1.21, p=0.25) ikke var det. Når vi fjernet nasjonalparkvariabelen, viste variabelen befolkningstetthet seg å være signifikant, noe som tyder på kolinearitet. Residualene fra regresjonen var normalfordelte. DiskusjonAntall bedrifter i NorgeTotalt har vi funnet 1531 bedrifter i Norge. Vi har anvendt samme metode som for Sverige. Sammenlignet med våre resultater (0,31 bedrifter per 1000 innbyggere), virker Sverige å ha en lavere tetthet (0,23) av bedrifter. På Island fant Hafbergsdóttir (2012) 261 bedrifter (0,84 per 1000 innbyggere). Det er uklart om disse forskjellene mellom landene skyldes ulik struktur i reiselivsnæringen, ulik organisering og oversikt over næringen, eller metodiske nyanser. Hvorvidt næringens sammensetning i Norge er forskjellig fra Sverige og Island, er foreløpig uklart, siden det ikke har vært mulig å få oversikt over tilbudet av aktiviteter i Norge. Lundmark og Müller (2010) gikk gjennom regionale destinasjonsselskapers nettsider for hvilke typer naturbaserte reiselivsaktiviteter som tilbys i svenske län. De fant 4862 enkeltstående aktivitetstilbud. I Norge finner man destinasjonsselskaper på kommune-, region- og landsdelnivå, uten at man har en tydelig hierarkisk struktur i alle regioner. Fjord-Norge som dekker hele Vestlandet og Visit Sørlandet som dekker hele Sørlandet er de eneste landsdeler i Norge som er tydelig organiserte i regionale destinasjonsselskaper. Strukturen i Norge fører til overlappinger og ”hvite flekker på kartet”. Dette mangfoldet av ulike hjemmesider på ulike geografiske nivåer og med ulike strukturer har ført til at det, innenfor rammene til denne første kartleggingsfasen, ikke har vært mulig å kartlegge typer aktiviteter per fylke. Ved Hafbergsdóttirs (2012) bedriftskartlegging på Island var dette arbeidet lettere siden alle reiselivsaktører må ha en offentlig lisens, og blir nevnt per type aktivitet på nettsiden visiticeland.com. 32,8 % av turistkontorene vet ikke eller svarte ikke på spørsmålet om hvor god oversikt de hadde over sitt område og antall bedrifter som driver naturbasert reiseliv der. Dette kan tolkes som at næringen framstår som uoversiktlig og fragmentert også på det lokale planet noe som vanskeliggjør å kunne identifisere alle naturbaserte reiselivsbedrifter. Våre anslag, basert på ulike metoder, tilsier at det er et sted mellom 1680 og 3000 naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Det nedre estimatet er nok et veldig forsiktig anslag ettersom det ligger like over det tallet vi fant, og at vi anslår at antallet bedrifter som tilbyr tilrettelagt jakt og fiske er en del flere enn dem vi har i vårt register. Regionale forskjellerSer vi på den geografiske fordelingen per fylke, er det Nordland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Finnmark som har flest bedrifter. Dette er også fylker som har mye natur og som er en del av det man kan kalle distrikts-Norge. Blant fylkene som har færrest antall bedrifter er Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus og Rogaland. Dette er ikke overraskende, siden disse fylkene i større grad preges av urbanisering, godt jobbmarked, høy befolkningstetthet og større press på naturarealene. Bedriftene i disse ”pressfylkene” er samtidig svært nærme kundemarkedet sitt, og det kan tenkes at bedriftene i disse fylkene er større enn i ”bedriftsrike” fylker med spredt bosetting eller skiller seg ut med å ha eiere som har andre målsettinger med drifta enn i distriktene. Dette trengs det imidlertid forskning på før man kan konkludere. Sammenhengen mellom antall bedrifter, befolkningstetthet og nasjonalparkarealLundmark og Müller (2010) sier at det er viktig å innhente kunnskap om de økonomiske effekter den naturbaserte reiselivsnæringen har i distriktene. Våre resultater stemmer overens med deres observasjon i Sverige om at tilbudet i noen län er større enn det lave innbyggertallet tilsier. Fylker med lavere befolkningstetthet har gjerne mer ubebygd natur. Mulige årsaker for den negative korrelasjonen mellom antall bedrifter per 1000 innbyggere og befolkningstettheten per fylke kan være ulik tilgang på naturressurser og forskjellig jobbmarkedet i de ulike fylkene. Regresjonsanalysen bekrefter at det er flere bedrifter i fylker der nasjonalparkarealet er høyt. Videre studier bør se på i hvor stor grad bedriftene faktisk bruker nasjonalparkene i sin daglige drift og i markedsføringen. Dette er spesielt interessant i og med den innvirkning Fjellteksten (Finansdepartementet, 2003) har hatt på den politiske oppmerksomheten rundt næringsutvikling i nasjonalparkene. KonklusjonÅ få til et landsdekkende og representativt register over naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge er et omfattende og utfordrende arbeid med flere mulige teoretiske og praktiske framgangsmåter. Hvilket svar man får er avhengig av hvordan man definerer og operasjonaliser begrepet naturbasert reiseliv, og hvordan den påfølgende datainnhentingen foregår. I vårt arbeid har vi tatt utgangspunkt i Fredman et als (2009:24) definisjon: «Naturbasert reiseliv omfatter menneskers aktiviteter når de besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser». I selve operasjonalisering av begrepet er det aktiviteter i naturen og bedrifter som har stått sentralt for oss. I alt har vi funnet 1531 naturbaserte reiselivsbedrifter i kartleggingen. Med utgangspunkt i antagelser og forutsetninger som er drøftet i diskusjonsavsnittet, kan vi anslå at det i Norge finnes mellom 2000 og 3000 bedrifter. Ettersom informasjonen om naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge er mangelfull og uoversiktlig, har vi benyttet den metoden vi mener vil gi oss et best mulig svar. Å bruke turistkontorene og deres nettsider er en selvfølge, men på grunn av antatt skjevheter i deres medlemsmasse og ansattes oversikt og involvering i vårt arbeid, kan vi ikke utelukke at noen type bedrifter er underrepresentert i vårt register. Det vil også påvirke det estimerte antallet bedrifter i Norge. Vi knytter størst usikkerhet til om vi med vår metode har klart en representativ fordeling av deltids- og småskalabedrifter, samt bedrifter som tilbyr aktiviteter for en smalere kundegruppe, som eksempelvis tilrettelagt fiske eller jakt. Videre utvikling av bedriftsregisteret bør fokusere på disse ”glemte” aktivitetene. Våre resultater viser at antallet bedrifter er større i fylker med lav befolkningstetthet og høy andel nasjonalparkareal. En forklaring på dette kan være at disse områdene ofte mangler alternative næringsveier slik at turisme relativt sett blir en mer attraktiv næringsvei enn i andre fylker. God tilgang på naturareal av høy kvalitet, som nasjonalparker, gir også disse fylkene naturlige fortrinn for utvikling av naturbasert reiseliv. ForskningsbehovBedriftsregisteret kan brukes som grunnlag for forskningsundersøkelser om næringens struktur og økonomiske omfang lokalt, regionalt og nasjonalt. Mer helhetlig statistikk og kunnskap om bedriftene vil være viktige bidrag til kunnskapsheving, utvikling av effektive virkemidler og økt profesjonalitet med bedriftene som målgruppe. Entreprenørskapsforskning som berører småbedrifter vil være av relevans for det videre arbeidet. Det gjelder eksempelvis hva slags mål eierne har med bedriften, kompetansenivå, syn på bærekraft, og hvordan dette påvirker verdiskapingen. Avhengigheten av natur og at naturen gjennom allemannsretten har ulike brukergrupper med ulikt syn og mål for naturen, gjør at det naturbaserte reiselivet har noen særskilte forskningsbehov. Utfordringer og konflikter mellom næring, lokalbefolkning og naturforvaltningsaktører finnes, og dette er et viktig forskningstema (Fredman og Tyrväinen, 2010; Haukeland, 2011). Den småskala eiendomsstrukturen i Norge kan også tenkes å gi utfordringer for utvikling av bedriftene (jf. Stensland & Baardsen, 2012) noe man bør se nærmere på. ”Fjellteksten” og miljøforvaltningens satsing på nasjonalparklandsbyer og – kommuner har gitt økt oppmerksomhet på turismeutviklingen i og rundt norske nasjonalparker. Forskning bør derfor undersøke om og hvordan bedriftene mener at tilgang på “urørt natur” og nasjonalparker har betydning for deres virksomhet. Det finnes naturligvis ytterligere forskningsbehov på bedriftsfeltet, og for en oversikt viser vi til Fredman og Tyrväinen (2010). SluttnoterReiseliv er ikke en klart definert næring på samme vis som eksempelvis landbruk eller varehandel. Offisiell språkbruk snakker ofte om reiselivsnæringene uten at det nødvendigvis er klargjort hvilke næringer som er inkludert her. Kamfjord (2001:46) har likevel samler trådene i en definisjon som mange har et forhold til:”Reiselivsnæringen er en fellesbetegnelse på et konglomerat av en rekke næringer, sektorer og bransjer. Kravet for å bli regnet som aktør i reiselivsnæringen er at man leverer tjenester til noen som er midlertidig hjemmefra for nærmere bestemte formål”. Videre snakker man ofte om reiselivsnæringens kjernenæringer og overrislingsnæringer der kjernenæringene omfatter servering, transport, attraksjoner, reisebransjen og reiselivsorganisasjoner på områdenivå (Kamfjord, 2001: 47) I vår studie er tilbudssiden av reiselivet sentralt og Kamfjord (2001:180) definerer dets reiselivsproduktet som «[…] et samlet tilbud av varer, tjenester og frie goder som tilfredsstiller den reisendes behov […]». Mer spesifisert snakker vi om reiselivsproduktets fire deler: transport, bespisning, overnatting og aktiviteter/opplevelser. Vi har spesielt fokusert på aktivitets/opplevelsesbiten i vår studie. Med ”bedrift” mener vi de som selv førstehåndsleverer produktet eller tjenesten til kunden. Turoperatører er ikke inkludert her. Begrepet bedrifter i vår studie vil også kunne inkludere enkeltmannsforetak/enkeltpersoner og gårdsbruk Referanseliste Aall, C. & Vik, M.L. (2012). Reiseliv og miljø – ei oversikt. I: M. Forbord, G.-T. Kvam & M. Rønningen (Red.), Turisme i distriktene (s. 235-257). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Borch, T., Moilanen. M. & Olsen, F. (2011). Sjøfisketurisme i Norge. Rapport Norut 1-2011. Hentet 14.4.2013 fra http://www.norut.no/tromso/content/download/4570072/9292730/version/4/file/Norut_Rapport_1-2011.pdf Finansdepartementet. (2003). St. prp. nr. 65 (2002-2003). Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden. Oslo: Finansdepartementet. Forbord, M. (2012). Hvor ”stort” er reiselivet i distriktene? Omsetning og sysselsetting. I: M. Forbord, G.-T. Kvam & M. Rønningen (Red.), Turisme i distriktene (s. 27-45). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Fredman, P., Lundberg, C., Wall Reinius, S., & Grundén, A. (2011). Naturen viktig för turismen – men kunskapen otillräcklig. Rapport ETOUR, Fakta Turism. Nr 1-2011. Hentet 16.10.2012 fra http://www.miun.se/Global/Forskning/Center%20och%20institut/ETOUR/Faktablad%20Etour%20webben.pdf Fredman, P., & Tyrväinen, L. (2010). Frontiers in nature-based tourism. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10(3), 177-189. doi: 10.1080/15022250.2010.502365 Fredman, P., Wall Reinius, S., & Lundberg, C. (2009). Turism i natur. Definitioner, omfattning, statistik. Rapport ETOUR, R-23:2009. Hentet 16.10.2012 fra http://miun.diva-portal.org/smash/get/diva2:282000/FULLTEXT01 Hafbergsdottir, Halla. (2012). The supply of nature-based tourism activities in Iceland. (Fritt emne, semesteroppgave. Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap). Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap Hall, M. (2009). Nature tourism in New Zealand. I: P. Fredman,,S. Wall Reinius, & C. Lundberg, (2009). Turism i natur. Definitioner, omfattning, statistik. Rapport ETOUR, R-23:2009. Hentet 16.10.2012 fra http://miun.diva-portal.org/smash/get/diva2:282000/FULLTEXT01 Hallenstvedt, A. & I. Wulff. (2001). Fisk som agn: utenlandsk turistfiske i Norge: rapport fra et fellesprosjekt, Norges Fiskarlag og Norges Turistråd. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Hardin, G. (1968). The tragedy of the commons. Science, 162(3859), 1243-1248. doi: 10.1126/science.162.3859.1243 Haukeland, J.V. (2011). Tourism stakeholders' perceptions of national park management in Norway. Journal of Sustainable Tourism, 19(2), 133-153. doi:10.1080/09669582.2010.517389 Innovasjon Norge (2011). Utviklingsprogrammet Grønt reiseliv. Oslo: Innovasjon Norge. Hentet 16.10.2012 fra http://www.innovasjonnorge.no/Documents/reiseliv/Utviklingsprogram%20gr%c3%b 8nt%20reiseliv_revidert_juni_2011.pdf?epslanguage=no Innovasjon Norge (2005). Geoturisme i lokalsamfunnet. Oslo: Innovasjon Norge. Hentet 16.10.2012 fra http://www.numedal.net/uvdal2015/Uploads/Documents/Innovasjon%20Norge/Geoturisme-hefte.pdf Kamfjord, G. (2011). Det helhetlige Reiselivsproduktet. Oslo, Fagspesialisten AS. Landbruksdepartementet. (1990). Norsk bygdeturisme: ei næring med framtid. Oslo, Forvaltningstjenestene, Statens trykningskontor. Landbruks- og matdepartementet (2011). Meld. St. 9 (2011–2012). Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. Hentet 16.10.2012 fra http://www.regjeringen.no/pages/36314528/PDFS/STM201120120009000DDDPDFS .pdf Lundberg, C., & Fredman, P. (2011). Success factors and constraints among nature-based tourism entrepreneurs. Current Issues in Tourism,15(7), 1-23. doi: 10.1080/13683500.2011.630458 Lundmark, L & Müller, D. (2010). The supply of nature-based tourism activities in Sweden. Tourism, 58(4), 379-393. Mehmetoglu, M. (2007). Naturbasert reiseliv. Bergen, Fagbokforlaget. Norges Skogeierforbund. (2010). Estimat for omsetning av jakt og innlandsfiske i Norge.Rapport til Landbruks- og Matdepartementet. Oslo: Norges Skogeierforbund. Nærings- og handelsdepartementet. (2012). Regjeringens reiselivsstrategi. Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Hentet 16.10.2012 fra http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Rapporter_2012/reiselivsstrategien_april2012.pdf Sandell, K., & Fredman, P. (2010). The right of public access – Opportunity or obstacle for nature tourism in Sweden? Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10(3), 291-309. doi: 10.1080/15022250.2010.502366 Stensland, S., & Baardsen, S. (2012). The effects of property and landowner characteristics on profit efficiency in salmon angling tourism in Norway. Journal of Sustainable Tourism, 20(4), 627-644. doi: 10.1080/09669582.2011.629050 Tangeland, T. (2011). Why do people purchase nature-based tourism activity products? A Norwegian case study of outdoor recreation. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 11(4), 435-456. doi: 10.1080/15022250.2011.619843 Tisdel, C. (1996). Ecotourism, economics, and the environment. Observations from China. Journal of Travel Research, 34(4), 11-19. doi: 10.1177/004728759603400402 Valentine, P.S. (1992). Review. Nature-based tourism. I: Weiler, B. & Hall, C.M. (Eds.) Special Interest Tourism (s. 105-127), Belhaven Press, London. Weaver, D. (2008). Ecotourism. Milton, Wiley. World Commission on Environment and Development (WCED) (1987). Our common future. Oxford, Oxford University Press. Personlig kommunikasjon Peter Fredman, professor, avdelningen för turism / ETOUR, Mittuniversitetet, Östersund, Sverige (e-post, 27.2.2012). Nettsider www.hanen.no Hentet i perioden april 2012. www.inatur.no Hentet i perioden april 2012. www.naturensbasta.se. Hentet 3.5.2012. www.ecotourismnorway.no Hentet 3.5.2012. www.verdifulljakt.no, Hentet i perioden april 2012. www.visitnorway.com. Hentet i perioden januar-mai 2012. TakksigelserVi takker de 125 turistkontorene som har bidratt med informasjon om det naturbaserte reiselivet i deres område. Vi har videre fått hjelp og informasjon fra Peter Fredman og Anna Grundén ved Mittuniversitetet i Sverige, og takker for gode metodiske bidrag. Arbeidet vårt inngår i forskningsprosjektet ”Naturbasert reiseliv – bedrifter, kompetanse, rekruttering” i regi av Universitetet for miljø- og biovitenskap. Finansiering er gitt av Innovasjon Norge sitt utviklingsprogram Grønt reiseliv og Skogtiltaksfondet. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
