Friluftsliv og ulykker, årsaksforhold og juridiske konsekvenser.

André Horgen

Høgskolen i Telemark - HIT

---

Artikkelen ser på omfanget av dødsulykker i tilknytning til utøvelse av ulike friluftslivsaktiviteter. På grunnlag av informasjon om dødsulykkene er det drøftet eventuelle fellesnevnere knyttet til årsaksforhold. Der dødsulykker har skjedd i forbindelse med organisert friluftslivet og med en ansvarshavende til stede, dokumenterer artikkelen også de juridiske konsekvensene for den ansvarshavende.

English summary:

Serious accidents in Norwegian outdoor life.

What is the scope of serious accidents in Norwegian outdoor life? Are there common features when it comes to question of causes? How are serious accidents, involving participants in organized activities, treated legally by the police and the Norwegian courts of law? Statistics are partly drawn, partly constructed from Norwegian Maritime Directorate, Norwegian Geotechnical Institute, Norwegian Climbing Association, Norwegian Canoe Association, and various media.

Results show on an average approximately ten people died participating in outdoor activities included in this study, in Norway, since 2000. The numbers have been stable over the years. Men are overrepresented in the statistics in all subcategories of activities. People who are responsible for organized activities when an accident occurs must have shown negligence to a large extent before their case is treated legally by the Norwegian court of justice. Two people have died in climbing accidents every year, since 2000.

There are no obvious common features across all activities when it comes to causes.

There have been two serious climbing accidents in organized activities, one involving a guide who died and one involving a participant dying during a glacier-course. None of the cases was treated legally in the Norwegian courts of law.

On average four people have died in avalanche every year since the winter season 2001/02. More than half of them set off the avalanche themselves in terrain steeper than 35°. This type of accidents seems to increase. Two Norwegians died in avalanches as participants in organized activities. Both cases were investigated by the police, but none of them were treated legally in the Norwegian court of justice.

The number of deaths in water-activities – canoeing, kayaking, sailing, surfs – varies between four and five since 1999. Half of these accidents occur on rivers, the other half on flat water. A common cause is capsizing far away from shore, followed by a longer stay in cold water. There have been several canoe accidents involving participants in organized activities. Some cases were investigated by the police, but none of them were treated legally in the Norwegian courts of law.

Keywords: outdoor life, accidents, common features, causes

Problemområde og kunnskapsstatus

Dødsulykker innenfor ulike grener av friluftslivet får ofte relativt stor oppmerksomhet i media. Ulike samfunnsaktører har en tendens til å komme raskt på banen med formaninger rettet mot utøverne av disse aktivitetene. Ut fra en logikk om at utøvere av visse typer aktiviteter setter eget og andres liv i fare framsettes det ofte krav om regel-tiltak eller strukturelle tiltak. I de siste årene har dødsulykker avstedkommet krav om forbud, krav om stengsler, krav om merking, krav om bedre varsling (skred), krav om bedre opplæring og krav om profesjonalisering.  

Når man skal diskutere ulykker i friluftslivet og hvilke eventuelle konsekvenser disse uønskede hendelsene bør få, enten det når er på individ- eller samfunnsnivå, bør utgangspunktet være fakta. Vi må vite hvor mange som omkommer, vi bør vite hvem som omkommer og vi bør vite noe om hvorfor de omkommer.

Tematikken dødsulykker og risiko kan belyses ut fra flere relevante teoretiske perspektiv. Ønsker man f.eks. å forklare risikosøking som fenomen kan man ta utgangspunkt i både biologiske, psykologiske, fenomenologiske og sosiologiske teorier.[ii] Man kunne også studert hendelsene i et kjønnsperspektiv. Som det vil fremgå av resultatene som presenteres senere dør menn langt oftere enn kvinner i friluftslivsulykker. Har f.eks. maskulinitet og kjønnsroller noen betydning i denne sammenhengen?  Ingenting av dette har vært mitt anliggende her. I denne omgangen har jeg ansett det som viktig å kartlegge og dokumentere hendelsene, for så å se etter tendenser til endring.

Kunnskapsstatusen innenfor dette området er noe varierende, avhengig av type aktivitet. Takket være Norges Klatreforbund og Norges Geoteknisk Institutt har vi god oversikt over henholdsvis klatre- og skred-ulykker. Men når det gjelder vann-aktivitetene som er med i undersøkelsen er datagrunnlaget dårligere. Sjøfartsdirektoratets statistikk blir i så måte for generell og dessuten mangelfull i denne sammenheng. Denne undersøkelsen bringer dermed ny kunnskap om flere friluftslivsaktiviteter, den presenterer en del «nye» variabler og den sammenstiller funn fra flere «aktivitetsgrener», noe som ikke har vært gjort tidligere.

Internasjonalt har jeg ikke funnet undersøkelser som går direkte på problemområdet. Relevant er likevel undersøkelsen Evaluation of Injury and Fatality Risk in Rock and Ice Climbing [iii] . Undersøkelsen viser til at fjell- og isklatring generelt vurderes som høyrisiko aktiviteter og assosieres med et høyt antall alvorlige skader og dødsfall sammenliknet med andre «mainstream» aktiviteter. Forskerne bak undersøkelsen så på antall skader pr. 1000 timer utøvelse av ulike aktiviteter. På denne bakgrunn konkluderte de med at utøvere av aktiviteter som klatring, surfing, ski, og seiling er langt mindre skadeutsatt enn utøvere av aktiviteter som eksempelvis rugby, is-hockey, håndball, fotball og basketball. UNdersøkelsen påpeker imidlertid at risikoen for dødsfall likevel skiller fjell- og isklatring fra de øvrige aktivitetene.

Problemstillinger og metode

Problemstillingene som vil bli belyst er følgende:

• Hvor mange dør under utøvelse av utvalgte friluftslivsaktiviteter i Norge?
• Finnes det mønstre og/eller fellesnevnere knyttet til årsaksforhold ved disse hendelsene?
• Der det har skjedd dødsulykker i forbindelse med organisert friluftslivet, med en ansvarshavende til stede, har hendelsen fått juridiske konsekvensene for den ansvarshavende?

Metodisk har det vært avgjørende å få oversikt over det tallmateriale som finnes. Utgangspunktet har vært tallmateriale fra frivillige organisasjoner og offentlige instanser. Dette tallmaterialet har jeg så supplert med opplysninger fra massemedia. Særlig for vann-aktivitetene har ulike medier vært en viktig kilde, både for å få en bedre oversikt over antall hendelser, og ikke minst mht. hendelsesforløp og årsaksforhold. Tallmaterialet har deretter blitt analysert. I tillegg til analyser av tallmateriale er det foretatt kvalitative analyser av relevante dokumenter som belyser hendelsesforløp, årsaksforhold og juridiske konsekvenser.

Når det gjelder klatre- og skred-ulykker vil jeg karakterisere datagrunnlaget som meget godt. Norges Klatreforbund og Norges Geotekniske Institutt har solide data som etter mitt skjønn både er gyldige og til å stole på. Innenfor begge aktivitetene finnes de også utførlige beskrivelser av hendelsesforløp og årsaksforhold. Norges Klatreforbunds oversikt også omfatter norske klatrere som har omkommet i utlandet. Norges Geoteknisk Institutt sin oversikt ikke omfatter norske skredofre som har omkommet utenlands. Vi har altså ikke det fulle og hele bildet mht. skredulykker for nordmenn som kategori.

Sammenliknet med tallmaterialet nevnt ovenfor har sjøfartsdirektoratets statistikk vist seg å være mangelfull. For vann-relaterte aktiviteter har jeg for flere år måttet operere med andre tall enn direktoratets. Der mine tall avviker fra direktoratets, er det basert på funn i media og/eller hos frivillige organisasjoner som dokumenterer et antall ulykker innenfor en gitt kategori overstiger tallet oppgitt fra direktoratets side. Tallene for vann-aktiviteter er dermed minimumstall som det er knyttet en viss usikkerhet til hvis man sammenlikner med klatre- og skred-statistikken. Det er imidlertid trolig ikke snakk om store avvik fra virkeligheten.  

I det følgende vil jeg presentere resultater i rekkefølgen klatring, skred og vannaktiviteter. Fellesnevnere knyttet til årsaksforhold, samt eventuelle juridiske konsekvenser, vil bli belyst fortløpende for hver aktivitet.

Klatreulykker, klippe, foss og bre, juvvandring

Statistikk over klatreulykker i Norge f.o.m. 2000 finnes på Norges Klatreforbund sin nettside: «Registrering av ulykker og nestenulykker». Denne registreringen er basert på innrapporterte hendelser med loggført dato, område, terreng, skader, aktivitet, ulykkestype og hendelsesforløp.[iv] I figur 1 vises antall innrapporterte klatreulykker og nestenulykker utendørs, enten det nå er på stein, klippe, fjellvegg, fjell, bre eller foss, for årene 2000 – 2012. Hendelser under kategorien «juvvandring» er også tatt med her. Figur en viser at antallet innrapporterte hendelser har ligget relativt stabilt på rundt 30 hendelser pr år de siste tolv årene.  

Figur 1 viser antall innrapporterte klatreulykker og nestenulykker på stein, klippe, fjellvegg, fjell, bre og foss, for årene 2000 – 2012.

Dersom vi skiller ut de ulykkene med alvorlig skade (minimum brudd) og dødsfall blir bildet et annet, med større variasjoner fra år til år. Av figur 2 ser vi at antall relativt alvorlige ulykker har ligget på et sted mellom sju og seksten, med opp og nedganger fra år til år. De samme ulykkene er fordelt på kategoriene klippe/fjell, brevandring/klatring, isklatring og juvvandring i figur 3. Av figuren ser vi at langt de fleste alvorlige ulykkene har skjedd på klippe/fjell. Kun unntaksvis skjer det alvorlige ulykker ved brevandring/klatring, isklatring og juvvandring/klatring.

Figur 2 viser antall innrapporterte klatreulykker med alvorlige skader (minimum brudd) og dødsfall på stein, klippe, fjellvegg, fjell, bre og foss, samt juvvandring, for årene 2000 – 2012.

Innrapporterte klatreulykker, ute, med alvorlige skader og dødsfall, fordelt på klippe/fjell, bre, isklatring og juvvandring

Figur 3 viser antall innrapporterte klatreulykker med alvorlige skader (minimum brudd) og dødsfall fordelt på klippe/fjell, bre, isklatring og juvvandring, for årene 2000 – 2012.

Relativt få av hendelsene i figur 2 og 3 hadde døden som utfall. Av figur 4 fremgår antall dødsfall pr. år for samme periode som over. Figuren omfatter nordmenn og utenlandske statsborgere (en tysk statsborger i 2011) som har omkommet under klatring i Norge, samt nordmenn som har omkommet under klatring utenlands. Med unntak av fire av dødsulykkene har samtlige skjedd på klippe/fjell. Unntakene er et dødsfall på bre i 2002, to dødsfall i forbindelse med juvvandring henholdsvis i 2006 og 2011, samt ett dødsfall under isklatring i 2009. I tillegg omkom seks klatrere i det som må karakteriseres som skredulykker. Fire personer omkom i to ulike hendelser i 2001. To av dem, en mann og en kvinne, var finske statsborgere. En person omkom i 2004 og en i 2005. Disse er ikke tatt med i figur 4, da ulykkene disse omkom i også kan karakteriseres som skredulykker.

Dødsulykker, klatring/juvvandring, ute, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere

Figur 4 viser antall dødsulykker ved klatring og juvvandring for årene 2000 – 2012, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere.

 Fellesnevnere knyttet til årsaksforholdet ved klatreulykker

Av figur 4 ser vi at antall dødsfall stort sett har ligget på ett pr. år, med unntak av i de to i 2007, tre i 2012 og de fem i «ulykkesåret» 2009. To av dødsfallene i 2009 inntraff ved samme hendelse, under rappell, trolig ved at rappellfestet røk. Ett dødsfall skjedde under frisolering (klatring uten sikring) av en fjellvegg i Lofoten. Det fjerde dødsfallet inntraff under isklatring ved Rjukan. Mens det femte dødsfallet var forårsaket av en usikret utglidning med påfølgende fall, under returen etter klatring ved Snillfjord.[v] Det at årsaksforholdene varierer så mye som under dette året er et mønster også for ulykkene som har inntruffet øvrige år. Der er altså ingen klare fellesnevnere knyttet til årsaksforholdet rundt de ulike dødsulykkene.

Her kan det legges til at det i perioden 2000 – 2012 har skjedd fire klatreulykker som følge av snøskred. Som nevnt ovenfor var det to hendelser med til sammen fire omkomne i 2001, samt en hendelse i hvert av årene 2004 og 2005. Disse er tatt med i figur 5, som viser hvordan klatreulykkene fordeler seg på ulike aktivitetstyper. De samme hendelsene er også med i skredstatistikken som presenteres senere. Merk her at to av de omkomne i 2001 var finske statsborgere, en mann og en kvinne.

Dødsulykker, klatring, ute, fordelt på ulike aktivitetstyper og skredulykker

Figur 5 viser antall dødsulykker ved klatring ute for årene 2000 – 2012, fordelt på brevandring, isklatring og juvvandring. Klatrere som har omkommet som følge av skred er også med i denne figuren. (To av de forulykkede i 2001, en mann og en kvinne, var finske statsborgere).

Innenfor de ulike klatreaktivitetene som er med i denne undersøkelsen har det gjennomsnittlig omkommet 1,5 pr. år de siste 13 årene. Tar vi også med de klatrerne som omkom i forbindelse med skred blir gjennomsnittet 2 pr. år. Tar vi kun med norske statsborgere blir gjennomsnittet 1,8 pr år. Dødsraten ved bruk av fritidsbåter har eksempelvis ligget på over 30 pr. år de siste 20 årene. En direkte sammenlikning er selvsagt uten relevans hvis man ikke tar høyde for antall deltakere og aktivitetsnivå, men tallene antyder at klatring drives i relativt trygge former i Norge.

Når det gjelder kjønn er det kun fire kvinner blant de omkomne (Skredulykke i 2001 - finsk kvinne, breulykke på Finse i 2002, utglidning på Falketind i 2005 og fosseklatring i Rjukan i 2009), så menn er helt klart overrepresentert i statistikken. Aldersfordelingen fremkommer av figur 6. Her ser vi at flertallet av de forulykkede var i 20-årene. Tendensen er synkende med økende alder. Merk her at det mangler alder på tre av de forulykkede (mann 2003 og 2006, samt kvinne 2005).

Om den synkende tendensen skyldes økt erfaring og/eller økt bevissthet rundt dette med sikkerhet er et spørsmål. Her må det tas med i betraktningen at femten av de omkomne er karakterisert som «erfarne» i klatreforbundets rapporter, uavhengig av alder. Tre var moderat erfarne, en hadde lite erfaring. For fem av de forulykkede var erfaringsgrunnlaget ukjent. Sannsynligvis kan synkende dødstall med alder best forklares med at deltakelsen i aktiviteten trolig synker noe med alderen.

Omkomne i klatreulykker, fordelt på kjønn og alder

Figur 6 viser omkomne i forbindelse med klatreulykker, for årene 2000 - 2012, fordelt på kjønn og alder. I dette figuren er også de seks klatrerne som omkom i det som må karakteriseres som skredulykker med. (Fire personer i to ulike hendelser i 2001(to av dem, en mann og en kvinne, var finske statsborgere), en i 2004 og en i 2005.

To av ulykkene i materialet ovenfor skjedde i forbindelse med organisert friluftsliv, med en ansvarshavende til stede. I 2002 omkom en kvinne i forbindelse med et brekurs ved Finse[vi] og i 2010 omkom en fører for en taulagsgruppe i Molladalen,[vii] uten at noen av disse hendelsene fikk noen juridiske konsekvenser for arrangør eller andre.[viii]

I 2006 omkom en person under guidet juvvandring i Dorgefoss i Vest-Agder. Denne saken fikk et juridisk etterspill med domfellelse, i etterkant kjent som «Dorgefoss-dommen». Her ble straffelovens § 239 brukt i forbindelse med utvist uaktsomhet fra eierens side, og ikke guidens:

" Sommeren 2006 omkom en mann i 30 årene ved drukning under juvvandring i Dorgefoss i Vest-Agder. Daglig leder og innehaver av virksomheten som arrangerte juvvandringen ble i Dalane tingsrett dømt 45 dager betinget fengsel for uaktsomt drap og brudd på produktkontrolloven.[ix]"

Det at det to ganger tidligere hadde skjedd uhell på samme sted stod sentralt i rettens vurdering. Etter rettens syn burde det vært gjennomført sikringstiltak på stedet. I tillegg ble det konstatert brudd på internkontrollforskriften hjemlet i produktkontrolloven. I skjerpende retning la retten vekt på at uaktsomheten ble begått «[…] under utøvelse av næring, der domfelte tilbød organiserte opplegg mot for juvvandring mot betaling».[x] Det er verdt å merke seg at dette er første dom der straffelovens § 239 ble brukt innen såkalt «risikosport». Paragrafen lyder som følger:

"Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder en annens død, straffes med fengsel inntil 3 år eller under særdeles skjerpende omstendigheter inntil 6 år. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.[xi] "

Økokrims fagblad «Miljøkrim» mer enn antyder at dommen vil: "[…] kunne ha overføringsverdi i framtidige saker der man må trekke opp grensen mellom den akseptable og den uakseptable risiko innen denne typen friluftsaktivitet".[xii]

Skredulykker

For statistikk over skredulykker er Norges Geoteknisk Institutt sin nettside Snoskred.no en aktuell kilde. Her registreres skredulykker med dødelig utfall.[xiii]

På Snoskred.no finnes det data som omfatter skredulykker i den noe diffuse kategorien «fritidsaktiviteter», tilbake til vinteren 1972/73. I denne perioden har det omkommet 142 personer, under fritidsaktiviteter, i Norge. Disse dataene fremgår av figur 7. Vi ser at de siste 30 årene har ulykkestallet, stort sett, ligget på under fire omkomne pr. år, med noen unntak, først og fremst «ulykkesvintrene» 1986/87, 2000/01, samt de fire siste vintrene. Gjennomsnittet, for hele perioden, er 3,4 omkomne pr. år. Ser vi på tiår for tiår, var snittet på 1970-tallet 2,4, på 1980-tallet 3,5, på 1990-tallet 2,2 og 2000-tallet 5 omkomne pr år. (t.o.m. vinteren 12/13).

Figur 7 viser antall dødsulykker som følge av skred i forbindelse med «fritidsaktivitet», for vintrene 1972/73 – 2012/13.[xiv]

Siden anliggende her er det ikke-motoriserte friluftslivet er snøscooterulykkene ekskludert og kun skiløpere (inkl. snøbrettkjørere og jegere på ski) og klatrere i Norge inkludert. For disse gruppene isolert sett finnes det data tilgjengelig tilbake til vinteren 2001/2002. I figur 8 vises antall dødsulykker som følge av skred i forbindelse med ski- og snøbrettaktivitet, samt klatring, i Norge for vintrene 2001/02 – 2012/13. De aller fleste omkomne i denne oversikten er norske. Unntakene er to finske statsborgere som omkom under samme hendelse vinteren 2001/02, en tysk statsborger som omkom vinteren 2007/08, en fransk og fire sveitsiske statsborgere som omkom under samme hendelse vinteren 2011/12, samt en svensk og en østerisk statsborger som omkom under to forskjellige hendelser vinteren 2012/13. Nordmenn som har omkommet i forbindelse med skredulykker utenlands er ikke med tatt med her. Figur 8 viser at antall hendelser har ligget relativt stabilt på en til fire hendelser frem t.o.m. vinteren 2008/09. Vintrene 2009/10, 2010/11 og 2011/12 må i så måte karakteriseres som «ulykkesvintre», med henholdsvis 9, 7 og 7 dødsulykker. Under vinteren 2012/13 omkom det 5 mennesker.

Dødsulykker, som følge av snøskred, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere

Figur 8 viser antall dødsulykker som følge av skred i forbindelse med skiaktivitet, snøbrett og klatring, for vintrene 2001/02 – 2012/13, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere. (De to utenlandske statsborgerne som omkom vinteren 2001/02 er ikke med i figur 7 ovenfor).

Når det gjelder skredulykker i forbindelse med skiaktivitet, snøbrett og klatring har det gjennomsnittlig omkommet 3,9 pr. år de siste 12 vintrene. Tar vi kun med norske statsborgere er gjennomsnittet 3,1 omkomne pr. vinter. Som jeg har vært inne på tidligere er sammenlikninger med andre aktiviteter ikke særlig relevant hvis man ikke tar høyde for antall deltakere og aktivitetsnivå. I så måte er det neppe urovekkende at det er dobbelt så mange som omkommer i skred sammenliknet med de som omkommer under klatring. Deltakelse i ulike former for ski- og snøbrettaktiviteter ligger nemlig langt høyere enn deltakelse i ulike klatreaktiviteter.[xv]

For å få mer innsikt i skredulykkeproblematikken kan det være interessant å se nærmere på hvor de skredtatte har befunnet seg under selve skredutløsningen. Noen av dødsulykkene inntraff f. eks. som følge av toppskavler som knakk under toppturer/ryggtraverser. To av de tre hendelsen under vinteren 04/05 var av en slik karakter. Og tilsvarende ulykker skjedde både under vinteren 05/06 (1 pers.), vinteren 08/09 (2 pers.), vinteren 10/11 (1 pers.) og vinteren 12/13 (1 pers.). I ti av dødsulykkene, som er med i materialet, befant de skredtatte seg i skredets utløpsområde. Mens i de resterende 23 dødsulykkene befant utøverne seg i terreng brattere enn 30°. (Se figur 9). Med unntak av fire dødsfall ved to ulike hendelser vinteren 2001/02 og ett dødsfall i hver av vintrene 03/04 og 12/13, som var klatrere, var alle de omkomne skiløpere eller snøbrettkjørere.

Dødsulykker, som følge av snøskred utløst i terreng brattere enn 30 grader, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere

Figur 9 viser antall dødsulykker som følge av skred i forbindelse med skiaktivitet og klatring, der skredet er utløst i terreng brattere enn 30 grader, for vintrene 2001/02 – 2012/13, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere. (det er to kvinner blant de utenlandske statsborgerne – finsk kvinne 01/02 og en østerisk kvinne 12/13).

Her er det også relevant med en figur som oppsummerer hvordan dødsulykkene fordeler seg mht. et overordnet hendelsesforløp. Figur 10 viser antall dødsulykker henholdsvis som følge av knekt toppskavl, skred utløst i terreng brattere enn 30 grader og skredtatte som befant seg i skredets utløpsområde, for samme periode som over, f.o.m. vinteren 2001/02 t.o.m. vinteren 2012/13.

Dødsulykker, som følge av snøskred, fordelt på ulike hendelsesforløp, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere

Figur 10 viser antall dødsulykker henholdsvis som følge av knekt toppskavl, skred utløst i terreng brattere enn 30 grader og skredtatte som befant seg i skredets utløpsområde, for vintrene 2001/02 – 2012/13, fordelt på kvinner, menn og utenlandske statsborgere (det er to kvinner blant de utenlandske statsborgerne – finsk kvinne 01/02 og en østerisk kvinne 12/13 – knekt toppskavl).

Fellesnevnere knyttet til årsaksforholdet ved skredulykker

Godt over halvparten (64 %) av de som har omkommet i skredulykker, i perioden 2001/02 – 2012/13, har selv utløst skredet mens de har befunnet seg i terreng på rundt 35° eller brattere. Dette gjelder for 30 av 47 omkomne. De øvrige forulykkede har enten omkommet som følge av knekt toppskavl (sju omkomne), eller fordi de befant seg i skredets utløpsbane (ti omkomne). I tillegg kan det nevnes at de fleste skredulykkene skjer når faregraden er markert (faregrad 3 på den internasjonale skredfare skalaen) eller moderat (faregrad 2).[xvi]

Når det gjelder kjønn er menn helt klart overrepresentert i statistikken. 38 av 47 omkomne i perioden 2001/02 – 2012/13 var menn. Åtte av mennene var i 20-årene, ni i 30-årene, tolv i 40-årene og ni i 50-årene. Tre av kvinnene var i 20-årene, tre i 30-årene og tre i 40-årene. Disse dataene fremgår av figur 11.

Omkomne, som følge av snøskred, fordelt på kjønn og alder

Figur 11 viser omkomne som følge av snøskred, for vintrene 2001/02 – 2012/13, fordelt på kjønn og alder.

Skredulykker i forbindelse med organisert virksomhet [xvii]

Tre av skredulykkene i denne perioden skjedde i forbindelse med organisert friluftslivet, med en ansvarshavende til stede. Den ene fant sted på Grovabreen i Jølster vinteren 2003/04. Ulykken skjedde i forbindelse med en fellestur i regi av Den Norske Turistforening (DNT). Hendelsen beskrives slik av NGI:

Et turlag med 12 personer på DNT fellestur var på tur mot Grovabreen og måtte snu pga sterk vind og snøfokk. På vei ned ca. 900 moh tok de seg ned en bratt mindre fjellside (80 m høy) ved Fagredalen i dårlig sikt. Fjellsiden er bratt (30-40 grader). Da turlaget var i skråningen utløste et skred og 9 personer ble ført av gårde med snømassene, mens 3 ble stående igjen på toppen. Det var bare en av personene som ble helt begravd, og de andre kom seg etter kort tid løs av skredet. Det ble satt i gang kameratredning samtidig som en person ble sendt for å tilkalle hjelp. Gruppa hadde ikke elektronisk søkeutstyr men hadde noen søkestenger. Etter ca. 1 ½ time kom de første redningsmannskapene. Det ble transportert inn mange redningsmannskaper med hunder, og etter 6 timer ble den skredtatte funnet på ca. 1 m dyp. Mannen lå helt nederst i skredtunga, ca. 10 m fra der skredmassene stoppet. Mannen hadde ikke synlige mekaniske skader.[xviii]

Hendelsen fikk ingen juridisk konsekvenser, verken for DNTs turleder, eller for Den Norske Turistforening som organisasjon. Den andre hendelsen fant sted på fjellet «Kirketaket» i Møre og Romsdal vinteren 2008/09. Ulykken skjedde i forbindelse med en av turene i regi av festivalen «Romsdalsvinter». Festivalledelsen rapporterte følgende om hendelsen:

"Det var på turen til Kirketaket at ulykken skjedde. En gruppe på 8 personer hadde satt seg opp på denne turen. Etter at en deltaker snudde før skoggrensen var det 7 som fortsatte mot toppen sammen med føreren. Et stykke under toppen var snøen hardpakket. Av sikkerhetsmessige grunner ble det besluttet å sette skiene på sekken og fortsette til fots. Det var god snø å gå i og lett å tråkke spor. En av deltakerne hadde skarejern (skistegjern som kan settet på skiene for å få bedre feste på hardt underlag). Han ønsket å benytte disse og skrådde inn mot midten av fjellet for å få snø og gå på. Resten av gruppa fulgte kanten av ryggen, hvor det var mer avblåst. Like under toppen skrådde deltakeren med ski og skarejern tilbake mot toppvarden. Han gikk for nærme kanten og tråkket på en skavl som brast. Han falt ned den ca 250 meter høye nordveggen. Han ble senere funnet omkommet på breen under veggen. Den omkomne hadde betydelig fjellerfaring fra ulike fjellområder i flere verdensdeler. Det var moderat vind og skiftende vær i fjellet denne dagen.[xix] "

Hendelsen fikk ingen juridisk konsekvenser, verken for den fjellføreren tilknyttet det internasjonale fjellførerforbundet UIAGM/IVBV, eller for festivalledelsen for «Romsdalsvinter».

Den tredje hendelsen fant sted på fjellet Sorbmegaisa, Kåfjord i Troms, vinteren 2011/12. Ulykken skjedde i forbindelse med en guidet tur bestående av en sveitsisk gruppe ledet av franske fjellfører tilknyttet det internasjonale fjellførerforbundet UIAGM/IVBV. Hendelsen beskrives slik av NGI:

"Fem skikjørere omkom etter å ha blitt tatt av skred på vei ned fra fjellet Sorbmegaisa (1288 moh) i Lyngen-området ca. 65 km øst for Tromsø. Ulykken skjedde da en guidet gruppe på 6 personer utløste skredet i en bratt og stor fjellside. […] Terrenget kan karakteriseres som en terrengfelle da skredet fra den brede forsenkningen samlet seg i en trang dal nederst og begravde de skredtatte dypt. Det var også flere bratte partier med fremstikkende steiner i fjellsiden. Skredet begravde fire av de skredtatte 3-6 m dypt, en ble begravd ca. 1.5 m dypt, og mannen som overlevde var kun delvis begravd. […] Det er antatt at de som ble tatt av skredet var spredd utover i fjellsiden da skredet løsnet. En av de omkomne (guiden) hadde utløst sin skredsekk (airbag), men ble likevel vesentlig dypere begravd enn de andre og ble funnet på 6 m dyp med skiene på. Ulykken skjedde med en gruppe med 10 sveitsere som var på en ukes tur i området sammen med 2 franske UIAGM godkjente guider. Ulykken skjedde den 3. dagen gruppa var på ski i området. Gruppa delte seg i to før nedkjøringen. Hele den første gruppa på 6 personer var eksponert i den store fjellsiden samtidig da de utløste skredet. Skredet ble utløst samtidig som de den andre gruppa begynte nedkjøringen, og flere personer i denne gruppa var omtrent 100 m over øvre bruddkant da skredet løsnet. Det var skredfare 3-markert da ulykken skjedde. Terrenghelningen ved de øverste bruddkantene var 32-36 grader. Terrenget var brattere lenger ned i fjellsiden med større områder brattere enn 35 grader og lokale områder brattere enn 40 grader.[xx] "

Hendelsen vil trolig få juridisk konsekvenser i Sveits og/eller Frankrike. Dette er ikke avklart i skrivende stund.

Ulykker med fritidsbåter

Statistikk over ulykker med fritidsbåter, tilbake f.o.m. 1992, finner man på Sjøfartsdirektoratets hjemmesider.[xxi] I figur 12 vises antall dødsulykker med fritidsbåter for årene 1992 – 2011. Figuren viser at antall hendelser har ligget på mellom 20 og ca. 50 i hele perioden, med en svak nedadgående tendens.

Hovedårsakene til dødsfallene er kantring og fall over bord. De fleste ulykkene skjer med åpen motorbåt, på godværsdager, sommerstid og gjerne innenskjærs. Menn, i alderen 41 til 60 år, uten flyteutstyr, er overrepresentert i statistikken. En god del av dem er i tillegg alkoholpåvirket. I den sammenheng kan det legges til at Aftenposten i 2006 kunne rapportere om en ny tendens m.h.t. ulykker med fatal utgang på sjøen med fritidsbåter som i stor fart kjører på skjær, båter og brygger. Denne sommeren (2006) mistet minst syv personer livet i denne typen ulykker.[xxii]

Figur 12 viser antall dødsulykker med fritidsbåter for perioden 1992 – 2011.

Ulykker med ikke-motoriserte fritidsbåter

I denne sammenheng er det relevant å se nærmere på de ikke-motoriserte fritidsbåtene. I figur 13 fremgår antall dødsulykker med seilbåt, seilbrett og surfebrett i perioden 1993 – 2012. Som det fremgår av figuren skjer det relativt sjeldent ulykker med disse gruppene. I den sammenheng kan det legges til at fire av dødsfallene i denne kategorien skal ha vært i forbindelse med seilbrett / surfebrett, ett 1998, ett i 2005 og to i 2010. Fire danske statsborgere som omkom i forbindelse med en båt velt utenfor Mandal i 2010 omfattes også av figuren.[xxiii] For dødsulykker med seilbåt, seilbrett og surfebrett har det gjennomsnittlig omkommet 1,6 pr. år de siste 19 årene. Tar vi kun med norske statsborgere er gjennomsnittet 1,2 pr. år.

Figur 13 viser antall dødsulykker med seilbåt, seilbrett og surfebrett for perioden 1993 – 2012.

Holder vi oss til de ikke-motoriserte fritidsbåtene og ser på kano- og kajakkpadlerne, finner vi noe høyere ulykkestall enn innenfor forrige kategori. I figur 14 ser vi antall dødsulykker med kano og kajakk i perioden 1993 til 2012.[xxiv] Statistikken som fremgår av figuren omfatter ulykker både ved kysten, på innsjøer og i elv. Vi ser ingen klare tendenser til endring, til tross for padlesportens økende popularitet de siste årene.[xxv]

Figur 14 viser antall dødsulykker med kano, hav/tur-kajakk og elvekajakk for perioden 1993 – 2012.

I figur15 fremgår dødsulykker med fritidsbåter på elv.[xxvi] Fritidsbåter i denne sammenheng er primært kanoer og kajakker, men også rafting flåter og robåter etc. er tatt med i oversikten.

Figur15 viser antall dødsulykker med fritidsbåter på elv for perioden 1993 – 2012.

Når det gjelder ulykker med fritidsbåter på elv har det vært en svak oppadgående tendens siden 1995. Av figuren fremgår det tydelig at 2004 var et spesielt år med hele åtte dødsfall med kano eller kajakk på elv. Samtlige er kjent gjennom media, hvor det fremgår at det er snakk om tre kajakk-ulykker og fire kano-ulykker med fem omkomne. Blant disse finner vi det som trolig er det første tilfelle av en norsk elvepadler i kajakk som forulykker.[xxvii]

For å nyansere bildet av padleulykker ytterligere har jeg valgt å dele ulykkene inn i kategoriene kano, havkajakk/turkajakk og elvekajakk.

Ulykker med kano

Av dødsulykkene med kano, som fremgår av figur16, skjedde knapt halvparten på «flatt vann»: f. eks. innsjø, fjord eller skjærgård. Mens den andre halvparten skjedde på det som kan karakteriseres som elv eller «strømmende vann». (To dødsfall i 2003, fem i 2004, to i 2008 og ett i 2012). I tillegg kan det nevnes at to av de omkomne i 2004, samt en av de omkomne i hvert av årene 2003, 2006 2007 og 2012 var utenlandske statsborgere.[xxviii] For dødsulykker med kano har det gjennomsnittlig omkommet 1,6 pr. år de siste 14 årene. Tar vi kun med norske statsborgere er gjennomsnittet 1,1 pr. år.

Dødsulykker, kano, fordelt på norske og utenlandske statsborgere

Figur16 viser antall dødsulykker med kano 1999 – 2012, fordelt på norske og utenlandske statsborgere.

Fellesnevnere knyttet til årsaksforholdet ved kanoulykker

Det foreligger ikke fullstendig oversikt over årsaksforholdet til alle kanoulykkene i materialet ovenfor. Men på grunnlag av media har vi en del kunnskap om hva som har skjedd. Dødsulykkene med kano på flatt vann har årsak i velt et stykke fra land, med påfølgende opphold i relativt kaldt vann,[xxix] i noen tilfeller med manglende redningsvest.[xxx] Dette har da medført drukning, trolig i kjølvannet av generell nedkjøling. Dødsulykkene med kano i elv har også årsak i velt med påfølgende opphold i kaldt vann.[xxxi] Det har også vært to dødsfall i forbindelse med velt i dragsuget fra en demning,[xxxii] og et dødsfall hvor den forulykkede ufrivillig havnet utfor en foss med kano.[xxxiii] Når det gjelder kjønn er menn helt klart overrepresentert i statistikken. Av de omkomne, der kjønn fremkommer av kildene, er 16 av 18 menn. Alder mangler det også fullstendig oversikt over, men menn i aldersgruppen 50< ser ut til å være overrepresentert.

Ulykker med hav- og turkajakk

Dødsfallene med havkajakk og turkajakk, framstilt i figur 17, rammet i all hovedsak nordmenn, med unntak av ett tilfelle i 2005.[xxxiv] Når det gjelder elvepadling med kajakk forholder det seg imidlertid annerledes, her er utenlandske statsborgere klart overrepresentert. Av samtlige dødsfall som fremgår av figur18 var det en nordmann som omkom i 2004 og en i 2006.[xxxv] For dødsulykker med hav/tur-kajakk har det gjennomsnittlig omkommet 1 pr. år de siste 14 årene. Om vi tar bort den ene utenlands statsborgeren i datagrunnlaget får det ingen betydning. Gjennomsnittet for antall omkomne for elvekajakk har også vært 1 pr. år de siste 14 årene. Tar vi kun med norske statsborgere er gjennomsnittet imidlertid nede i 0,1 pr. år.

Dødsulykker, hav/tur-kajakk, fordelt på norske og utenlandske statsborgere

Figur 17 viser antall dødsulykker med havkajakk/turkajakk 1999 – 2012, fordelt på norske og utenlandske statsborgere.

 

Dødsulykker, elvekajakk, fordelt på norske og utenlandske statsborgere

Figur 18 viser antall dødsulykker med elvekajakk 1999 – 2012, fordelt på norske og utenlandske statsborgere.

Fellesnevnere knyttet til årsaksforholdet ved kajakkulykker

På grunnlag av informasjon fra media kan vi slå fast at de fleste dødsulykkene med havkajakk eller turkajakk har årsak i velt et stykke fra land, med påfølgende opphold i relativt kaldt vann. Dette har da medført drukning, trolig i kjølvannet av generell nedkjøling. Det kan legges til at én fellesnevner ved de fleste ulykkene er at padlerne har lagt ut på tur alene.[xxxvi]

Dødsulykkene med elvekajakk har skjedd i forbindelse med velt og påfølgende uheldige omstendigheter.[xxxvii] En av de omkomne svømte f. eks. ulykkesstryket, under voldsom vannføring og lave temperaturer, som til sammen trolig forårsaket utmattelse og påfølgende drukning.[xxxviii] To av ulykkene skyldtes samme underspyling, med en kløft i fjellet innerst, som kajakkene ble sittende fast i.[xxxix] Mens to andre dødsulykker skyldtes slag mot hodet, med tap av bevissthet og senere drukning som tragisk utfall.[xl] Så vidt man vet, skyldtes de øvrige ulykkene velt, med påfølgende opphold i kaldt vann, med generell nedkjøling og drukning som resultat.[xli]

Når det gjelder kjønn, innenfor kategoriene elvekajakk og hav/tur-kajakk, mangler jeg fullstendig oversikt. Men det materialet jeg har tyder på at menn er klart i flertall i begge kategorier. Jeg har for eksempel ikke funnet noen kvinner som har omkommet mens de har padlet elvekajakk, og kun en kvinne som har omkommet i hav/tur-kajakk.

Kano- og kajakkulykker i forbindelse med organisert virksomhet

Kun én av dødsulykkene i materialet ovenfor skjedde i forbindelse med organisert friluftslivet, med en ansvarshavende til stede. Denne ulykken er kjent gjennom media som «Fosterlågulykken». En 19-åring omkom under en organisert kanotur i forbindelse med prosjektet ”UT”, i regi av det private selskapet «Ungdomstiltak AS». Av spesielle omstendigheter kan det nevnes at den forulykkede padlet uten redningsvest.[xlii]

I tillegg til denne ulykken i Fosterlågen har vi et eksempel på en dødsulykke i forbindelse med organisert virksomhet, uten en ansvarshavende til stede. Tre elever ved Kongsberg videregående skole hadde fått fritak fra en obligatorisk tur høsten 1997. For å «ta igjen» turen dro de på kanotur, på vannet Eikeren, uten lærer eller annen ansvarsperson til stede. Dette skjedde i oktober. Det var 12 grader i vannet og kraftig vind. Kanoen veltet og en av guttene ble liggende i sjøen og var omkommet da han ble funnet. Forholdet ble anmeldt av guttens pårørende. Saken ble etterforsket, men henlagt av påtalemyndighetene og kom aldri opp for domstolene.[xliii]

I denne sammenheng er det også verdt og nevne noen tilfeller av nestenulykker. For eksempel havnet ni elever fra Vennesla ungdomskole i vannet da kanoene de padlet kantret i sjøen utenfor Tangen i Kristiansand, i slutten av august 2004. Klassen hadde padlet deler av elva Otra i forbindelse med et leirskoleopphold. De begynte å få problemer i elvemunningen pga. sterk strøm og bølger. Flere elever lå i vannet i tjue minutter før de ble reddet. Noen av dem ble plukket opp hele 400 meter fra land. Da var flere av elevene «utkjørte og kalde» selv om de hadde flytevester og ulykken skjedde sommerstid. Temperaturen i vannet var trolig rundt 18°C. To båter som tilfeldigvis var i området kom relativt raskt til unnsetning.[xliv] Vi kan lett forestille oss konsekvensene av dette uhellet dersom det hadde inntruffet en måned eller to senere, med lavere vanntemperatur og lengre mellom fritidsbåtene ved kysten.

Og vi har også et eksempel på at sju personer falt i vannet under en kanotur på en konfirmantleir i Østfold, i november 2004. Ulykken skjedde på Rødenessjøen der 16 konfirmanter og to ledere var på kanotur. Det blåste opp og flere kanoer veltet midt ute på den 5-600 meter brede sjøen. Vindstyrken kan ha vært opp mot 20 knop. Sju personer havnet altså i vannet, deriblant de to lederne. Alle var heldigvis iført redningsvester. Vanntemperaturen var, dagen før, målt til kun 4°C. Samtlige berget seg til land, enten ved å klatre(?) opp i andre kanoer, henge på slep etter andre kanoer, eller ved å svømme. Den første meldingen som gikk til Hovedrednings-sentralen i Sør-Norge (HRS) gikk ut på at 18 personer var falt i vannet. For å kunne danne seg et bilde av hvilket apparat som settes i gang når slike hendelser varsles kan jeg legge til at fire helikoptre, sju-åtte ambulanser, flere politibiler, samt dykkere fra brannvesenet deltok i redningsarbeidet.[xlv]  

Sommeren 2009 veltet tre kanoer i Glomma og ti personer fikk seg en svømmetur i den flomstore elva. En gruppe med 27 tyske ungdommer, med fire guider, i regi av et reiseselskap, var på vei nedover Glomma ved Elverum da uhellet inntraff. En redningsaksjon ble satt i gang hvor politi, brannvesen, Røde Kors og et Sea King-helikopter deltok. Alle ble reddet og tre personer ble sendt med ambulanse med lettere skader.[xlvi] I forbindelse med episoden ble det opprettet en «undersøkelsessak» hos politiet og tre av lederne for gruppen ble avhørt. Hendelsen fikk ingen juridiske konsekvenser for verken guidene eller reiseoperatøren.[xlvii]

Juridiske konsekvenser i forbindelse med dødsulykker

I dag er det slik at Norges Lover, nærmere bestemt «Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester» (produktkontrolloven), med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som tilsynsorgan, som «regulerer forholdet til forebyggende sikkerhet med produkter og forbrukstjenester».[xlviii]

Lovverket pålegger tilbydere av forbrukertjenester en grunnleggende aktsomhets- og kunnskapsplikt tilknyttet sikringen av egne tjenester, samt aktsomhets- og kunnskapsplikt som virksomhet i forhold til de produkter som inngår i tjenesten.  Dette innebærer bl.a. at tilbyder av forbrukertjenester må identifisere risikofaktorer og vurdere samlet risiko tilknyttet gjennomføringen av den tjenesten man tilbyr, samt treffe nødvendige og tilstrekkelige tiltak for at risikoen overfor forbrukere og andre skal bli akseptabel. En yrkesutøver innenfor «friluftslivs-feltet» må videre kunne dokumentere kompetanse, og at aktsomhetsplikten er ivaretatt, for å kunne drive sin virksomhet. [xlix]

En guide, veileder eller lærer etc. som opptrer uaktsomt vil altså kunne holdes direkte ansvarlig for den skaden som oppstår. Et eksempel på en domfellelse for uaktsomhet er den såkalte Surtningsui-saken fra 1993. På vei ned fra toppen av dette fjellet i Jotunheimen (1992) lot lærerne noen av elevene gå i forveien med pålegg om å følge stien. En elev skadet seg da han fikk en løs stein i hodet, mens han befant seg utenfor stien. Lagmannsretten fant det uaktsomt at lærerne tillot elevene å gå uten tilsyn.[l] Som følge av dette ble Oslo kommune tilkjent erstatningsansvar.[li] Merk her at det er «eier» som domfelles, og ikke læreren.

Avslutningsvis er det verdt å nevne at det ikke er vedtatt særlige forskriftsregler for klatring, skikjøring og padling, men at internkontrollforskriften stiller krav til løpende sikkerhetsarbeid innenfor alle virksomheter som beskjeftiger seg med denne typen aktiviteter. Innenfor lovens rammer er det dermed bransjenormene som pr. i dag er retningsgivende for hva som er aktsomt eller uaktsomt. Disse normene «styres» til en viss grad av ulike organisasjoner som for eksempel Norsk Fjellsportforum (NF) og Norges padleforbund. Eksempelvis vil «Nasjonal standard for instruktører, førere og kursarrangører i fjellsport», ligge til grunn for praksis på fjell og bre, vel og merke uten å være juridisk bindende. [lii] Tilsvarende normer finnes det mer eller mindre innenfor alle grener av friluftslivet. I hvilken grad disse er formalisert vil imidlertid variere.

Konklusjoner

Gitt datagrunnlaget som er presentert ovenfor har jeg samlet antall dødsulykker i de friluftslivsaktivitetene som er med i undersøkelsen, det vil si klatring, skred (skiløpere, snøbrettkjørere og klatrere), seiling/surfing, kanopadling, samt padling av elvekajakk og havkajakk, for årene 2001 – 2012 (ikke inkludert vinteren 2012/13). Av figur 19 ser vi at antall dødsfall, innenfor disse utvalgte aktivitetene, har variert mellom fem og 21 dødsfall pr. år. Dette gir gjennomsnittlig i overkant av 10 dødsulykker pr. år. Av denne figuren kan vi ikke se noen klare tendenser. Antallet dødsulykker ser ut til å variere tilfeldig fra år til år.

Dødsulykker, klatring, skred, seil/surf, kano/kajakk.

Figur 19 viser antall dødsulykker ved klatring, skred (skiløpere, snøbrettkjørere og klatrere), seiling/surfing, kanopadling, padling av elvekajakk og hav/tur-kajakk, for årene 2001 – 2012 (ikke inkludert vinteren 2012/13).

Tabell 1 viser gjennomsnittlig antall omkomne fordelt på aktivitet for de siste 10-15 årene. Av tabellen ser vi at gjennomsnittet på antall omkomne varierer fra 3,8 (skred) til 1 (kajakk) dersom vi også tar med utenlandske statsborgere. Ser vi kun på norske statsborgere som har omkommet varierer gjennomsnittet fra 3 (skred) til 0,1 (elvekajakk).

Om ulykkestallene for den enkelte aktivitet er høye eller lave blir en vurdering. På den ene siden kan man hevde at hvert dødsfall er ett for mye, på den andre siden innebærer også dagliglivet en rekke livstruende risikomomenter som vi aksepterer som en del av livet. En komparativ vurdering av om ulykkestallene for den enkelte aktivitet er høye eller lave får man først når man sammenlikner ulykkestallene for hver aktivitet, både absolutte tall og relativt til antall deltakere i hver aktivitet og deres aktivitetsnivå. Spørsmålet om hvor farlige disse ulike «grenene» av norsk friluftsliv er kan også drøftes som en sammenlikning mellom Norge og andre land. Igjen krever det at man tar høyde for antall deltakere i hver aktivitet og deres aktivitetsnivå. I tillegg må man skaffe til veie det samme datagrunnlaget fra land det er relevant og sammenlikne Norge med. Slike drøftinger ligger utenfor anliggende her, hvor poenget først og fremst er å sammenstille absolutte tall fra forskjellige kilder.

Gjennomsnittlig antall omkomne - fordelt på aktivitet de siste 10-15 år.

Totalt, inkl. utenlandske statsborgere			Kun norske statsborgere
Klatring, 2000-2012	2	N=26	Klatring, 2000-2012	1,8	N=20
Skred, 2001/02-2011-12	3,8	N=42	Skred, 2001/02-2011/12	3	N=34
Seil / Surf, 1993-2012	1,6	N=26	Seil / Surf, 1993-2012	1,2	N=22
Kano, 1999-2012	1,6	N=22	Kano, 1999-2012	1,1	N=16
Havkajakk, 1999-2012	1	N=15	Havkajakk, 1999-2012	1	N=14
Elvekajakk, 1999-2012	1	N=14	Elvekajakk, 1999-2012	0,1	N=2

Tabell 1 viser gjennomsnittlig antall omkomne fordelt på aktivitet de siste 10-15 årene.

Absolutte ulykkestall og kunnskap om ulykkesforløp gir grunnlag for å drøfte mønstre og / eller fellesnevnere knyttet til årsaksforhold ved de ulike hendelsene. Dette er gjennomgående drøftet foran under behandling av den enkelte aktiviteten. Her vil jeg bare konkludere generelt med at middelaldrende menn er særlig utsatt for dødsfall i forbindelse med flere ulike aktiviteter. Særlig utsatt er menn som ferdes alene med kano, kajakk eller andre fritidsbåter. Det samme gjelder de som ferdes i fjellet på ski eller med tau, på lagdelt snø, i terreng brattere enn 30-35 grader.

Det har skjedd minst sju dødsulykker i forbindelse med organisert friluftsliv med ansvarshavende til stede, i Norge det siste ti-året. Til sammen har elleve mennesker mistet livet i denne typen hendelser. En av hendelsene har så langt fått juridiske konsekvensene for den/ ansvarshavende (Dorgefossdommen).

Kilder og litteratur

ABC Nyheter. (2010). Savnet kajakkpadler funnet død. Hentet 13.12.2010, fra:
 http://www.abcnyheter.no

Addiss, David G. et.al. (1989). Mountaineering and rock-climbing injuries in US National Parks. I Annals of Emergency Medicine. Vol. 18. Nr. 9.

Aftenbladet.no (2011). Savnet Karmøy-mann trolig funnet omkommet. Hentet 01.06.2011, fra: http://www.aftenbladet.no

Aftenposten, papirutgaven.

Adresseavisa. (2012). Åsmund Frydenlund omkom. Hentet 14.06.2012, fra:
http://www.adressa.no

Dagbladet.no. (2011). Fikk mystisk melding fra «Berserk». Hentet 01.06.2011, fra:
http://www.dagbladet.no

Den Internasjonale fjellredningskommisjonen (IKAR-CISA). (2009). People rescued from snow avalanches, alive or dead. Hentet 21.10.2009, fra: http://www.ikar-cisa.org/eXtraEngine3/WebObjects/eXtraEngine3.woa/wa/mandant?nickName=ikar&lang=en

Den Internasjonale fjellredningskommisjonen (IKAR-CISA). (2008). Rapport fra Delegatforsamlingen i Chamonix, Frankrike, 2008. Hentet 21.10.2009, fra:
http://www.rodekors.no/upload/Webred/hjelpekorpset/IKAR%20rapport_2008.pdf

Dhal, Kjetil Brorson. (2009). Tre avhørt av politiet. Artikkel fra oslendingen.no. Hentet 29.10.2009, fra: http://www.ostlendingen.no/article/20090728/NYHETER01/444368533

Festivalledelsen for festivalen ”Romsdalsvinter”. (2009). Rapport om ulykken på Kirketaket. Hentet 28.10.2009, fra: http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=56663

Forsvarets forum. (1996). Vassdalen kan aldri glemmes. Artikkel i Forsvarets forum nr. 6, 1996.

Fvn.no (2012). Fire dansker fortsatt savnet etter forliset. Artikkel i Fædrelandsvennens nettavis. Hentet 24.01.2012, fra:
http://www.fvn.no/lokalt/mandal/article786258.ece

Frisak, Nina & Reusch, Christian. (2008). Ansvar etter ulykker i fjellet. Artikkel i ”Vandrer med verdenskart. Festskrift til Øystein Dahle 70 år”. Aasheim, Stein P. & Reusch, Marianne (red.), Flux forlag, Oslo.

Gudbrandsdal Dagningen. (2012). 25-åring omkom i Sjoa. Hentet 07.08.2012, fra: http://www.GD.no

Hagen, Gunnar Solberg. (2006). 20 år siden Vassdalen. Artikkel på dagbladet.no. Hentet 06.11.2009, fra: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/03/04/459656.html

Horgen, André. (2009). Kano på vann og vassdrag. Kanopadling og friluftsveiledning. Høyskoleforlaget, Kristiansand.

Horgen, André. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget, Kristiansand.

Hovedredningssentralene, Sør-Norge og Nord-Norge. (2009). Statistikk, Type hendelser for HRS Sør-Norge og Nord-Norge, 2006, 2007, 2008. Hentet 21.10.2009, fra: http://www.hovedredningssentralen.no/

Kongsrud, Helle Therese. (2009). Kanoturistene funnet. Artikkel fra nrk.no. Hentet 06.11.2009, fra: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6710087

Kristiansen, Sigbjørn. (2009). Måtte reddes fra øy i Glomma. Artikkel fra oslendingen.no. Hentet 29.10.2009, fra: http://www.ostlendingen.no/article/20090723/NYHETER/476433168

Langseth, Tommy. (2012). Spenningssøkingens sosialitet, en sosiologisk undersøkelse av verdisystem i risikosport. Doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole.

Lovdata.no. (2011). Straffelovens §239. Hentet 16.11.2011

Lunde, Albert. (2000). 52. IKAR kongress, statistikk og ulykker 1999-2000.  Hentet 21.10.2009, fra: http://www.rjukanlag.no/snoeskred/bilder/Dokumentasjon/Ikar2000_statestikk_og_ulykker_1999_2000.doc.

Miljøkrim. Nr. 1, 2008. Fagblad utgitt av Økokrim.

Moss avis. (2011). Mann døde under Vansjø rundt. Hentet 01.06.2011, fra: http://www.moss-avis.no

Mytting, Ivar. (1998). Juridiske perspektiver på ulykker i friluftsliv, sikkerhet og ansvar. Artikkel i ”Friluftsliv, sikkerhet og ansvar”, rapport fra seminar om sikkerhet i utdannelse og opplæring, 2-4. november 1998. Red: Annette Bischoff, Høgskolen i Telemark, Bø.

Mytting, Ivar. (2000). Snøskredulykker. Et studie av snøskredulykker som involverer utøvere av friluftsliv. Hovedfagsoppgave, Institutt for samfunnsfag. Norges Idrettshøyskole.

Nettavisen. (2012). Kano gikk rundt i elven Folla. Hentet 14.06.2012, fra: http://pub.tv2.no

Nordlys. (2013). Skredulykker. Hentet 14.05.2013, fra: http://www.nordlys.no/nyheter

Norges Klatreforbund. (2010). Ulykkesrapport, Hollendaren.  Hentet 28.10.2010, fra:
http://db.klatring.no/sikkerhet/pages/rapportAlle00.asp

Norges Klatreforbund. (2013). Ulykkesoversikt. Hentet 21.01.2013, fra:
http://db.klatring.no/sikkerhet/pages/rapportAlle00.asp
Norges Geoteknisk Institutt. (2013). Ulykker. Hentet 21.01.2013, fra:
http://www.ngi.no/no/snoskred/Innholdsbokser-og-strukturer/Hurtigmeny/Tjenester-og-verktoy/Ulykker/

NRK.no (2004). Det virket som om turen inn til land aldri skulle ta slutt. Hentet 06.11.2004, fra: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostfold/4239416.html

NRK.no (2006). Savnet seiler funnet omkommet. Hentet 09.12.2012, fra:
http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.734334

Nøklevann ro- og padleklubb. (2010). Padleulykker. Hentet 28.10.2010, fra: http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=810017 

Pindard, Thomas. (2004). Ulykker i forbindelse med padling i og rundt elv – Hva har egentlig skjedd? Hentet 21.10.2009, fra Norges Padleforbund: http://www.padling.no/t2.asp?p=3865&x=1&a=116464

Odden, Alf. (2008). Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. PhD-avhandling. NTNU.

Romsdals budstikke 20. 21. 22. august 2008.

Schöffl, Volker et.al. (2010). Evaluation of Injury and Fatality Risk in Rock and Ice Climbing. Sports medicine. Vol. 40. Nr. 8.

Sjøfartsdirektoratet. (2013). Dødsulykker med fritidsbåt. Hentet 22.01.2013, fra: http://www.sjofartsdir.no/no/Sjovett/Statistikk/

Solheim, Anders. (2010). Snøskredvarsling redder liv og sikrer verdier. Hentet 15.05.2013, fra: http://www.ngi.no/no/Undersider-NGI-for/For-media/NGI-mener/Snoskredvarsling-redder-liv-og-sikrer-verdier/

Sluttnoter

[i] Noen av funnene i denne artikkelen ble presentert under konferanse: «Different places, critical perspectives and
new Possibilities”. 5th International Outdoor Education Research Conference. 04.- 08.07. 2011. University of
southern Denmark. Tittelen på innlegget var: «Serious accidents in Norwegian «friluftsliv»».
[ii] Langseth 2012.
[iii] Schöffl et.al., 2010.
[iv] Norges Klatreforbund 2013.
[v] Dødsfallet i 2008 inntraff som følge av isras på fjellet K2, Pakistan. Dødsfallene i 2007 inntraff under en og samme hendelse i en fjellvegg i Mascarat, Spania. Begge dødsfallene i 2005 skjedde under usikret klyving på henholdsvis Falketind i Jotunheimen og i Svolvær. Dødsfallet i 2004 skjedde under rapell i Sør-Afrika. Dødsfallet i 2003 skjedde ved fall m/blokk i Hurrungane. Dødsfallet i 2002, ved fall i bresprekk ved Finse. Dødsfallet i 2001 skjedde ved utglidning på Glittertind. Dødsfallet i 2010 skjedde i forbindelse med et steinsprang på en rute i Molladalen. Dødsfallet i 2011 skjedde i forbindelse med juving, ved flom i Golsjuvet (tysk statsborger). Dødsfallene i 2012 fant sted ved to ulike hendelser. En person omkom under usikret klyving i Ersfjord, Troms. To personer omkom under storveggsklatring i Kjerag, ved at en stor steinblokk løsnet. (Norges Klatreforbund 2013). Dødsfallet i 2006 inntraff under kommersiell juving. (Miljøkrim 1, 2008).
[vi] Brekurset var i regi av Høgskolen i Telemark. Hendelsesforløpet for dette dødsfallet er beskrevet slik i Norges Klatreforbund sin oversikt over rapporterte ulykker og nestenulykker: «Brekursdeltaker på veg usikret over lett blåisparti skulle krysse smal bresprekk. Kastet over taukveil og isøks, hoppet etter, mistet balansen, falt sidevegs ned i sprekka og ble kilt fast. 80-90 cm bred sprekk, 1,5-2 m dyp på kryssingsstedet». (Norges Klatreforbund 2013).
[vii] Hendelsesforløpet for dette dødsfallet er beskrevet slik i Norges Klatreforbund sin oversikt over rapporterte ulykker og nestenulykker: «Fører for taulagsgruppe på 10 personer sto usikret på stor hylle 40 m under toppen mens to av turdeltakerne sikret seg selv oppover siste taulengde med klemknuter på faste tau. 4 andre turdeltakere sto sikret på samme hylle. 15 m over hylla løste den ene klatreren uforvarende ut en stein i bøttestørrelse. Ropte ut, men ingen rakk å reagere før steinen traff føreren i hodet og overkroppen og slo ham utfor kanten». (Norges Klatreforbund 2013).
[viii] Norges Klatreforbund 2013.
[ix] Miljøkrim 1, 2008, s. 10.
[x] Ibid, s. 11.
[xi] Lovdata.no
[xii] Miljøkrim 1, 2008, s. 11.
[xiii] Norges Geoteknisk Institutt 2013.
[xiv] For vinteren 2008/09 er følgende skredulykker med: Kroken, Tromsø 26.02.09, Kirketaket, Møre og Romsdal 13.03.09, Hiortfjellet på Svalbard (skuterfører) 15.03.09 og Tromsdalstind 17.05.09. For vinteren 2009/2010 er følgende skredulykker med: Rauland, Telemark 26.12.09, Tuddal, Telemark 03.03.09, Tana, Finnmark 10.03.09, Kvaløya, Troms (2 pers.) 01.04.09 og Vefsn, Mosjøen (4 pers.) 16.05.09. For vinteren 2010/11 er følgende skredulykker med: Tromsø 18.12.10, Eikedalen, Hordaland 11.02.11 (2 pers.), Sortland, Nordland 20.02.11, Tana, Finmark 05.03.11 (skuterfører), Rauland, Telemark 05.03.11, Hammerfest, Finmark 24.03.11 (skuterfører), Sykkulven, Møre og Romsdal 07.04.11 og Breidalen, Oppland 23.04.11. For vinteren 2011/12 er følgende skredulykker med: Kvaløya, Troms 18.02.12 (2 pers.), Kåfjord, Troms 19.03.12. (5 pers).  (Norges Geoteknisk Institutt 2013). For vinteren 2012/13 er følgende skredulykker med: Hemsedal 24.12.12, Hemsedal 03.01.13, Kattfjordeidet, Troms 17.03.13, Kroken, Troms 25.03.13, Kåfjord, Troms 21.04.13 og Senja, Troms 26.03.13 (3 pers – alle skuterførere). (Norges Geoteknisk Institutt 2013, Nordlys 2013).
[xv] Odden 2008.
[xvi] Solheim 2010.
[xvii] I perioden 1971-1998 ble 420 friluftslivsutøvere tatt av skred i forbindelse med 189 forskjellige skredulykker. Av disse ble 142 personer helt begravd. Av disse igjen omkom 81 mennesker. I den sammenheng er det verdt å merke seg at 1 av 4 ulykker skjedde med organiserte turer, dvs. turer som ble ledet av en lærer, instruktør, turleder eller befalsperson. De organiserte turene utgjorde i perioden 1971-1998 hele 10 fatale ulykker med i alt 18 omkomne og 156 involverte. (Mytting 2000, her etter Horgen 2009, s. 42).
[xviii] Norges Geoteknisk Institutt 2013.
[xix] Festivalledelsen for festivalen «Romsdalsvinter» 2009.
[xx] Norges Geoteknisk Institutt 2013.
[xxi] Sjøfartsdirektoratet 2013.
[xxii] Aftenposten, papirutgaven, 29.08.2006.
[xxiii] I følge Sjøfartdirektoratets statistikk (2013) omkom det folk i forbindelse med seilbåtulykker i 1994 (en), 1998 (tre), 2002 (en), 04 (tre), 05 (tre), 06 (en), 08 (en) og 2009 (en). og i 2011 (to). I følge samme statistikk omkom en person i en surfeulykke i 2010. Denne statistikken har jeg supplert gjennom andre informasjon fra andre kilder. I 2010 omkom fire mannlige, danske statsborgere i forbindelse med en seileulykke utenfor Mandal. (Fvn.no, 24.01.2012). I 2011 ble en savnet Karmøy-mann i 40-årene funnet omkommet sør for Kopervik. (Aftenbladet.no, 22.01.2011). I tillegg omkom tre seiler i forbindelse med at seilbåten «Berserk» forliste i Sørishavet. (Dagbladet.no, 10.03.2011). 
[xxiv] Ikke alle dødsfallene i 2003 er registrert i kategorien kano/kajakk ulykker hos Sjøfartsdirektoratet. Her støtter jeg meg på Thomas Pindard (2004), fra Norges Padleforbund, som opplyser at en nederlandsk kajakkpadler omkom i Bøyaelva i Fjærland dette året. Og at en padler av ukjent nasjonalitet omkom i elva Ostri. (Ref. lensmannskontoret i Lom). I tillegg, for 2003, omkom en nordmann med kano i Meldal, en nordmann med kano i Sogn og Fjordane, samt en tysk turist med kano i Glomma. (Nøklevann ro- og padleklubb 2010). Videre er det avvik mellom Sjøfartsdirektoratets registreringer og tilsvarende gjort av Nøklevann ro- og padleklubb i følgende år: I 2005, 2006 og 2008 registrerte Sjøfartsdirektoratet henholdsvis to, fire og seks dødsfall, mens Nøklevann ro- og padleklubb hadde registrert henholdsvis tre, seks og sju dødsfall. (Nøklevann ro- og padleklubb 2010). I tabellen har jeg valgt å forholde meg til Nøklevann ro- og padleklubbs tall siden disse er godt dokumentert gjennom henvisninger til lokalpressen fra de aktuelle ulykkesstedene. For 2010 har Sjøfartsdirektoratet registrert fem dødsulykker. Fire av disse har jeg også dokumentasjon på fra pressen. Aftenposten (31.07.2010) beretter om en kanopadler som omkom ved Sjusjøen, mens VG (07.08.2010) kommenterer en kajakkulykke ved Larvik (14.05.10), samt en kajakkulykke i Lommedalen, Bærum (09.06.10). ABC Nyheter (13.12.2010) opplyser om at en savnet kajakkpadler er funnet død. Den omkomne er en 52 år gammel mann. Sjøfartsdirektoratet (2013) har ikke registrert dødsulykker i forbindelse med kano- eller kajakkpadling i 2011. Men Moss avis kan opplyse at en mannlig kajakkpadler i 60 årene omkom på Vansjø i mai 2011. (Moss avis, 28.05.2011).  Sjøfartsdirektoratet (2012) har heller ikke registrert dødsulykker i forbindelse med kano- eller kajakkpadling i 2012. Aftenposten (11.07.2012) kunne imidlertid opplyse at en mannlig, utenlandsk statsborger omkom i forbindelse med elevepadling i elva Jora i Gudbrandsdalen den 10.07.2012. Og avisa Gudbrandsdal Dagningen (GD.no) (06.08.2012) kunne opplyse at en mannlig, irsk statsborger omkom under padling med elvekajakk i Sjoa 06.08.2012. Nettavisen (13.06.2012) opplyser om at en mannlig, utenlands statsborger omkom etter et kanovelt i elva Folla, Hedmark 13.06.2012. Adresseavisa (14.06.2012) opplyser at en mannlig, norsk kajakkpadler ble funnet omkommet i fjorden ved «Nordvikstranda» søndag 10.06.2012. Aftenposten (25.06.2012) opplyser at mannlig, brittisk statsborger omkom under kajakkpadling i Raundalselva ved Voss 24.06.2012.
[xxv] I 2004 regnet Sven Nordby Andersen, Generalsekretær i Norges Padleforbund, at nesten 100 000 nordmenn padler jevnlig. (Nøklevann ro- og padleklubb 2010). I 2007 kunne Aftenposten rapportere at kajakksalget er tredoblet på seks år. Dette året forventet man å passere 20 000 solgte båter. (Aftenposten 11.06.2007).
[xxvi] Tallene som ligger til grunn for diagrammet er hentet inn fra Sjøfartsdirektoratet (2012), Nøklevann ro- og padleklubb (2010), samt Pindard 2004. For 2010 har jeg benyttet VG (07.08.2010) som kilde. Avisen viser til en stor raftingulykke i Sjoa, 25. juli 2010, der fire ukrainere omkom. Sjøfartsdirektoratet (2013) oppgir sju dødsfall på elv i 2010, null i 2011 og i 2012. Aftenposten (22.08.2012). kunne imidlertid opplyse at en 62 år gammel, mannlig laksefisker omkom etter at robåten hans veltet på Numedalslågen 20.08.2011. Aftenposten (11.07.2012) kunne opplyse at en utenlandsk statsborger omkom i forbindelse med elevepadling i elva Jora i Gudbrandsdalen den 10.07.2012. Og avisa Gudbrandsdal Dagningen (GD.no) (06.08.2012) kunne opplyse at en mannlig, irsk statsborger omkom under padling med elvekajakk i Sjoa 06.08.2012. Nettavisen (13.06.2012) opplyser om at en mannlig, utenlands statsborger omkom etter et kanovelt i elva Folla, Hedmark 13.06.2012. Aftenposten (25.06.2012) opplyser at mannlig, brittisk statsborger omkom under kajakkpadling i Raundalselva ved Voss 23.06.2012.
[xxvii] Pindard 2004.
[xxviii] Nøklevann ro- og padleklubb 2010, Pindard 2004. For 2010 har jeg benyttet Aftenposten (31.07.2010) som kilde. Aftenposten beretter om en kanopadler som omkom ved Sjusjøen. Sjøfartsdirektoratet (2013) har ikke registrert dødsulykker i forbindelse med kanopadling i 2010, 2011 og 2012. Nettavisen (13.06.2012) opplyser imidlertid om at en mannlig, utenlands statsborger omkom etter et kanovelt i elva Folla, Hedmark 13.06.2012.
[xxix] F. eks. dødsulykke på Eikern i 1997. (NTB, 02.10.97). Dødsulykke på Femunden i 1998. (NTB, 01.08.98). Dødsulykke i 2002. (NTB, 13.05.02). Dødsulykke i Damtjønna, Orkdal i 2004. (Pindard 2004). Dødsulykke i Vassfaret i 2004. (Pindard 2004).
[xxx] F. eks. dødsulykke på Drevsjø i 1999. (NTB, 09.07.99). Og i Folla, Hedmark i 2012. (Nettavisen, 13.06.2012).
[xxxi] F. eks. dødsulykke på Vollmovatnet i 2003. (NTB, 22.08.03). Dødsulykke i Glomma i 2003. (NTB, 09.05.03).
[xxxii] F. eks. dødsulykkene ved Nelaug i Nidelva, med to omkomne i 2004 (tyske statsborgere?). (Pindard 2004).
[xxxiii] F. eks. dødsulykke i Gaularvassdraget i 2004. (NTB, 17.06.04).
[xxxiv] Nøklevann ro- og padleklubb 2010.
[xxxv] Ibid, Pindard 2004. For 2010 har jeg benyttet VG (07.08.2010) som kilde. VG meldte om en kajakkulykke ved Larvik (14.05.10) og en kajakkulykke i Lommedalen, Bærum (09.06.10). Sjøfartsdirektoratet (2013) har ikke registrert dødsulykker i forbindelse med kajakkpadling i 2010, 2011 og 2012. Aftenposten (11.07.2012) kunne imidlertid opplyse at en utenlandsk statsborger omkom i forbindelse med elevepadling i elva Jora i Gudbrandsdalen den 10.07.2012. Avisa Gudbrandsdal Dagningen (GD.no) (06.08.2012) kunne opplyse at en mannlig, irsk statsborger omkom under padling med elvekajakk i Sjoa 06.08.2012. Adresseavisa (14.06.2012) opplyser at en mannlig, norsk kajakkpadler ble funnet omkommet i fjorden ved «Nordvikstranda» søndag 10.06.2012. Aftenposten (25.06.2012) opplyser at en mannlig, brittisk statsborger omkom under kajakkpadling i Raundalselva ved Voss 23.06.2012.
[xxxvi] Nøklevann ro- og padleklubb 2010. ABC Nyheter, 13.12.2010. Moss avis, 28.05.2011. Adresseavisa, 14.06.2012.
[xxxvii] Dødsulykken i Bøyaelva, Fjærland, der en italiensk padler omkom. I Sjøli, Skjåk, der en tysk padler omkom. Og dødsulykken i Nordelva, Rissa kommune i Trøndelag, der en nordmann omkom, alle i 2004. Samt dødsulykkene henholdsvis i Bøyaelva og i elva Ostri, begge i 2003. (Pindard 2004).
[xxxviii] Nordelva, 2004. (Pindard 2004).
[xxxix] Bøyaelva, 2003 og 2004. (Pindard 2004).
[xl] Ostri, 2003 og Sjøli 2004. (Pindard 2004).
[xli] Nøklevann ro- og padleklubb 2010. Aftenposten, 11.07.2012. Gudbrandsdal Dagningen, 06.08.2012. Aftenposten, 25.06.2012.
[xlii] Romsdals budstikke 20. 21. 22. august 2008.
[xliii] Mytting 1998, s. 66.
[xliv] Horgen 2009, s. 35.
[xlv] Ibid.
[xlvi] Kongsrud 2009, Dahl 2009. Samme uke hadde gruppen blitt reddet fra en øy midt i Glomma pga. flom. (Kristiansen 2009).
[xlvii] Dahl 2009.
[xlviii] Brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 05.12.2008, arkivkode 641.14.
[xlix] Frisak og Reusch 2008, s. 2.
[l] Ibid, s. 6, 7.
[li] Mytting 1998, s. 65.
[lii] Ibid.