UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

http://www.utmark.org | 2 2013

Snøskuterforsøk på viddene.

Leder - redaksjonen Tidsskriftet UTMARK

Det har kommet sterke reaksjoner mot det som av mange blir omtalt som “frislippet” av skuterkjøring sist høst. Hva er problemet?

Siden 2001 har det foregått forsøk med nye forvaltningsordninger for motorferdsel i utmark. Et hovedelement i forsøket har vært å kople motorferdselpolitikken til kommunale planprosesser og planvedtak etter plan- og bygningsloven. Egne snøskuterløyper for rekreasjonsformål, altså ikke bare for såkalt nyttekjøring, er en del av forsøket. Sju kommuner deltar. NINAs evaluering i 2005 viste at forsøket hadde redusert ulovlig kjøring, kanalisert snøskuterkjøring bort fra sårbare områder og ført til mer helhetlige vurderinger og mer effektiv og forutsigbar saksbehandling. Men, omfanget av lovlig snøskuterkjøring hadde økt. Noe annet hadde da også vært overraskende, siden forsøket åpner for rekreasjonskjøring. Omfanget er likevel ikke problemet. Hovedspørsmålet er hvor og når skuterne blir kjørt.

Så skjedde lite før våren 2013. Da sendte Stoltenberg-regjeringa på høring forslag til nye forskrifter for motorferdsel i utmark og inviterte samtidig til nytt forsøk i inntil 40 kommuner med vekt på virkningene av det som nå omtales som ”fornøyelseskjøring” med snøskuter. Fortsatt skal de nye skuterløypene etableres gjennom planprosesser etter plan- og bygningsloven. Ramaskriket kom da den nye Solberg-regjeringa høsten 2013 lot alle de vel 100 kommunene som har søkt få være med i forsøket.

Vi kan ikke se problemet ved at mange kommuner forsøker. Snarere vil det kunne gi et omfattende og bedre grunnlag for å vurdere endringer etter forsøket. Nye skuterløyper skal angis i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Det betyr at de må gjennom en planprosess hvor fylkeskommunene og regionale statlige myndigheter har innsigelsesrett og dermed kan stoppe skuterløyper som måtte komme i konflikt med andre viktige interesser. Finnes det bedre arenaer for å avklare slike mulige interessekonflikter enn kommunale planprosesser etter plan- og bygningsloven?

Forutsetninga må være at det er et reelt forsøk som gjennomføres og ikke bare snikinnføring av ny praksis. Et forsøk forutsetter at det er noe nytt og klart definert som skal forsøkes, i en avgrensa periode. Det må foregå veiledning og utviklingsarbeid under veis. Forsøket må evalueres, gjerne som følgeevaluering, og forsøket må avsluttes og oppsummeres med tydelige konklusjoner og vedtak. Dette har det åpenbart skorta på i forsøket som starta i 2001 og ennå ikke er avslutta, men nå går over i et nytt forsøk.

Red.