Kompetanse for naturbasert reiseliv: En gjennomgang av studieplaner innen høyere utdanning i Norge

Knut Fossgard	Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - NMBU
Stian Stensland	Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - NMBU

Det naturbaserte reiselivet står sentralt i regjeringens reiselivsstrategi, hvor kompetanse framheves som en nøkkel til suksess. Virksomhetene, veiledningsapparatet, forvaltningen og planleggerne i det naturbaserte reiselivet må ha kompetanse utover det reiselivsfaglige, eksempelvis innen forvaltning av naturressurser, samfunnsansvar, bærekraft og friluftsliv. Vi introduserer den naturbaserte reiselivspraktiker som kandidat for arbeid på dette feltet.

English summary:

Education for nature-based tourism: A curriculum design review of one-year, bachelor and master programs in Norway.

This article investigates University level study programs in Norway and analyses the relevance of program content for nature-based tourism. We argue that candidates in the nature-based tourism sector should have competence in conventional tourism disciplines, outdoor activities, natural resources management as well as tourism’s general impact on society. Based on a survey of web pages we classified 52 one-year, bachelor and master level study programs using current theories for curriculum design. Curriculums were analysed to which extent they included modules in the above four categories. Findings indicate that a majority of the study programs had a single category focus, while few programs had a multi-category, holistic view approach. This has implications for the future development of the Norwegian nature based tourism sector where one particularly needs to consider the three aspects of sustainable development. We suggest the development of more balanced study programs and introduce the nature-based practitioner as a candidate for this sector.

Keywords: experience economy, national parks, outdoor recreation, philosophic practitioner, study program

Innledning

Reiseliv utgjør en betydelig næring i Norge. I 2011 var omsetningen 136 mrd. kroner, eller 6,5 % av BNP på Fastlands-Norge (NHO Reiseliv, 2013). Snaut halvparten av omsetningen (67 mrd.) og 126.000 årsverk var knyttet direkte til reiselivet, mens 69 mrd. og 97.000 årsverk ble skapt av underleverandører. Reiselivets 223.000 årsverk utgjorde 10 % av årsverkene i Fastlands-Norge. Antall hotellovernattinger totalt har steget med 2 % de siste 5 årene, mens tallene for 2013 viser en nedgang på 4 % fra året før (Statistisk sentralbyrå, 2013 - på grunn av metodiske endringer i undersøkelsene de siste årene, er det kun tilgjengelig sammenlignbare tall for hotellovernattinger). Tross de siste års globale og regionale finanskriser, er reiselivet en næring i vekst (Fredman & Tyrväinen, 2010). Den internasjonale turisttrafikken målt i antall turistankomster vokser stadig og passerte 1 milliard internasjonale turistankomster i 2012 (Innovasjon Norge, 2013; UNTWO, 2012).

I regjerningens nasjonale strategi, «Destinasjon Norge» (Nærings- og handelsdepartementet, 2012a), framheves reiselivsnæringen som en av næringene Norge skal leve av i framtiden. Bærekraft er overordnet premiss for reiselivsstrategien, hvor naturen gis en framtredende rolle som grunnlag for verdiskaping og regjeringen vil forsterke satsingen på naturbasert reiseliv. Målene i reiselivsstrategien er økt verdiskaping, gode opplevelser og levende distrikter. Regjeringen understreker betydningen av kompetanse som virkemiddel for å nå målene, og påpeker utdanningsinstitusjonenes rolle i dette arbeidet (Nærings- og handelsdepartementet, 2012a:61).

Dette betinger at utdanningsinstitusjonene tilbyr studieprogram som utdanner kandidater med kompetanse til å drive og veilede naturbaserte reiselivsbedrifter fra et forretningsperspektiv, samtidig som de kan sette det naturbaserte reiselivet inn i en helhetlig og bærekraftig samfunnskontekst. Denne artikkelen kartlegger relevante studieprogram på års-, bachelor- og masternivå ved norske studiesteder. Basert på teorier om sammensetning av studieprogram (Tribe, 2002) vurderer vi i hvilken grad studiene har en fordeling av emner som gjenspeiler de ulike elementene i det naturbaserte reiselivet.

Kompetansebehovet i det naturbaserte reiselivet

Naturbasert reiseliv

Naturbasert reiseliv kan kategoriseres i gruppen av natur- og kulturrelaterte reiselivsnæringer sammen med grønt reiseliv, geoturisme, bygdeturisme og økoturisme (Mehmetoglu, 2007; Aall & Vik, 2012). Som flere av disse begrepene, mangler naturbasert reiseliv en omforent og entydig definisjon (Fredman og Tyrväinen, 2010; Mehmetoglu, 2007). I denne artikkelen benyttes følgende definisjon av naturbasert reiseliv (på svensk: naturturism):

Naturturism omfattar människors aktiviteter när de vistas i naturområden utanför sin vanliga omgivning (Fredman et al., 2009:24).

Den naturbaserte reiselivsnæringen er et samlebegrep som innbefatter bedrifter og organisasjoner med virksomhet som primært er rettet mot mennesker som besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser (Fredman et al., 2009). Størrelsen på den naturbaserte reiselivsnæringen i Norge, etter denne definisjonen, anslås til mellom 2000 og 3000 bedrifter (Apon, Grubben & Stensland, 2013), med en gjennomsnittlig omsetning på 1 million kroner og en samlet omsetning på 2-3 milliarder (Grubben, 2013).

I Fredman et al.s (2009) definisjonen av naturbasert reiseliv er tre begreper sentrale: aktivitet, naturområde og utenfor sine vanlige omgivelser. Disse kan utdypes som følger:

Aktivitet: Handlinger som foregår utendørs, inkludert fysiske aktiviteter, matlaging, avkobling, mv. Altså det vi oppfatter som tradisjonelt friluftsliv, samt nye aktiviteter som kiting, stå-opp padling, mv.
Naturområde: Områder som ikke er bebygd (utmark). Altså ikke bare urørt villmark, men også kulturlandskap, mv., dog ikke alpinanlegg, golfbaner, badeland, mv.
Utenfor vanlige omgivelser: Her følger definisjonen samme retningslinjer som reiselivet generelt (på reise minst 100 km hjemmefra, ikke flyttet for å jobbe og ikke lenger opphold enn ett år). Det naturbaserte reiselivet defineres dermed som del av det totale reiselivet.

Videre må det naturbaserte reiselivet, som det øvrige reiselivet, forholde seg til og samvirke med samfunnet det eksisterer i. Reiselivet kan som bransje ikke ses på som en ”industri” isolert fra omgivelsene. Dette medfører både utfordringer og muligheter. Utfordringer i at samfunn og miljø, lokalt og globalt, påvirkes negativt av reiselivet, eksempelvis gjennom forurensing og klimapåvirkning, kommersialisering av frie goder, og erosjon av lokale tradisjoner og skikker. Tilsvarende representerer reiselivet muligheter for utvikling, som at naturområder vernes som turistattraksjoner, lokal verdiskaping øker, og truede lokalsamfunn blir revitalisert (Higgins-Desbiolles, 2004; Weaver & Lawton, 2010).

Figur 1 illustrerer sammenhengen mellom elementene aktiviteter, naturområder, reiseliv og samfunn, og det naturbaserte reiselivets posisjon i forhold til disse.

fossgard_2_2013

Figur 1 Naturbasert reiseliv og dets posisjon i forhold til omgivelsene

Kompetanse

Aktører i det naturbaserte reiselivet oppgir kompetanse som en viktig suksessfaktor for virksomheten (Grubben, 2013; Lundberg & Fredman, 2012; Rønningen, 2012). Figur 1 kan tjene som illustrasjon på hvilke kompetanseområder som er viktige for det naturbaserte reiselivet. Generell reiselivskompetanse er den kompetanse som kreves for å yte basis reiselivstjenester til gjesten. Dette er kompetanse i overnatting, servering, transport og attraksjoner (Kamfjord, 2011). I det naturbaserte reiselivet vil attraksjonselementet gjerne utgjøres av naturbaserte aktiviteter. Avhengig av art og omfang, kan naturbaserte aktiviteter kreve særskilt kompetanse i veiledning, formidling, tilrettelegging, mv., ikke minst når naturen representerer en ukjent arena for gjesten. Naturen er i mindre eller større grad arena og ressursgrunnlag for de naturbaserte aktivitetene (Valentine, 1992). Dette forutsetter at naturen forvaltes forsvarlig, slik at ressursene ivaretas og naturen forblir en attraktiv arena. Til sist må det naturbaserte reiselivet forholde seg til samfunnet, og aktørene i bransjen må være i stand til håndtere sin rolle i samfunnet (Fredman & Tyrväinen, 2010; Tribe, 2002).

Flere av bedriftene i det naturbaserte reiselivet kan karakteriseres som mikro- eller småbedrifter, og er gjerne mer orientert mot livsstil enn mot profitt (Grubben, 2013; Lundberg & Fredman, 2012; Statistisk sentralbyrå, 2009). De er gjerne gode på sin kjerneaktivitet, men kan mangle kompetanse utover dette. Bedriften kan dermed bli avhengig av ekstern assistanse fra næringsorganisasjoner, offentlige aktører (Innovasjon Norge, kommuner, fylkeskommuner, mv), konsulentselskaper og bedriftsrådgivere. Effekten av et slikt bedriftsveiledningsapparat vil avhenge at det besitter egnet kompetanse. Tilsvarende vil slik kompetanse være sentralt for personer som arbeider med strategier og planlegging på overordnet nivå i forhold til det naturbaserte reiselivet.

Den naturbaserte reiselivspraktiker

Reiselivsbransjen har en utfordring ved at ansatte har kort utdanning og manglende formell kompetanse (Nærings- og handelsdepartementet, 2012a). Dette er et paradoks når reiselivet er en av verdens største næringer og en næring i sterk vekst (UNWTO, 2012). En næring i vekst krever mer kunnskap, noe som har satt fokus på kompetanseutvikling og en påfølgende økning i nasjonalt og globalt tilbud innen høyere reiselivsutdanning (Johanson & Haug, 2012; Lashley & Barron, 2006; Tribe, 2002, 2005). Dette har resultert i økt antall kandidater med reiselivsfokuserte ferdigheter og kunnskap, rettet inn mot en praktisk og effektiv yrkesinnsats i bransjen (Airey & Johnson, 1999; Tribe, 2002, 2005).
Det siste tiåret har studieplanenes (engelsk: curriculum) sterke yrkesretting blitt kritisert av flere (Belhassen & Caton, 2011; Inui, Wheeler & Lankford, 2006; Tribe, 2002, 2005). Yrkesrettingen resulterer ifølge kritikerne at kandidatene gjennom utdanningen fokuserer på forretningsmessige forhold. Dette skjer på bekostning av annen kompetanse, eksempelvis kunnskap om reiselivets effekt på omgivelser og samfunn. Yrkesutøvelsen må ifølge kritikken ses i en større sammenheng hvor den settes inn i en samfunnsmessig og økologisk kontekst, samtidig som man beholder det tradisjonelle økonomisk/administrative perspektivet. For reiselivet betyr dette at kandidatene gjennom en utvidet studieplan må tilegne seg kompetanse som bidrar til refleksjon og vidsyn, slik at de kritisk og åpent kan vurdere ugunstige konsekvenser av reiselivsnæringen og sin egen yrkesutøvelse innen reiselivet (Lewis, 2005; Tribe, 2002, 2005).

Tribe (2002) har beskrevet en modell for en utvidet studieplan for reiselivsstudier. Hans filosofiske praktiker (philosophic practitioner) kombinerer yrkesrettede ferdigheter og kunnskap med åpen, kritisk kompetanse i en ideell studieplan som balanserer:

Yrkesrettede emner slik at man kan yte effektivt i reiselivet (vocational action).
Emner som gjør en i stand til å reflektere og moderere egen utøvelse av reiselivsferdighetene (reflective vocational).
Emner som gjør en i stand til å iverksette handlinger som kan påvirke reiselivet i et samfunnsperspektiv, altså utover de økonomiske perspektivene (liberal action).
Emner som gir grunnlag for åpen og kritisk refleksjon over turismen som samfunnsfenomen (liberal reflection).

Den filosofiske praktiker har de senere årene blitt utfordret, blant annet av den bærekraftige praktiker (sustainable practitioner) (Jamal, Taillon & Dredge, 2011). Jamal et al. (2011) spør om den filosofiske praktiker er i stand til å stå imot presset fra en mektig turismeindustri som ønsker å påvirke og styre utformingen av reiselivsutdanningen. De understreker betydningen av refleksjon, praksis, ansvarlighet og helhetlig forvaltning gjennom kritisk samarbeid og evnen til å håndtere og handle praktisk i sammensatte og komplekse problemstillinger. Paris (2011) påpeker tilsvarende, med utgangspunkt i forståelsen av turisme som sosialt fenomen, at turismeindustrien har behov for personer med kunnskap og evner til å arbeide i sammensatte grupper, tilpasse seg multikulturelle situasjoner og forstå kompleksiteten i næringen, som konsekvensene av en milliard internasjonale turistankomster årlig. Det er ikke tilstrekkelig å kun reflektere, man må også være i stand til å se og forstå helheten, og ikke minst å handle.

Det naturbaserte reiselivet står ovenfor problemstillinger parallelle med de Tribe (2002), Jamal et al. (2011) og Paris (2011) skisserer for det tradisjonelle reiselivet. I tillegg mener vi det naturbaserte reiselivet inneholder ytterligere kompliserende aspekter. Naturbasert reiseliv har i likhet med begreper som økoturisme, geoturisme og grønt reiseliv større eller mindre grad av normative elementer i seg, eksempelvis innenfor bærekraft og formidling av naturholdninger (Fredman et al., 2009; Aall & Vik, 2012). Det vil være subjektive oppfatninger hos tilbyder og hos turisten/gjesten om innholdet i begrepet naturbasert reiseliv, og tilsvarende antakelser og forventninger om hva og hvordan det naturbaserte reiselivet leverer sine produkter og tjenester. Dette gjelder både aktivitetene og naturomgivelsene de foregår i. Bedrifter og ansatte i det naturbaserte reiselivet må være i stand til å identifisere og håndtere slike problemstillinger på en balansert måte.

Vi ser altså at den naturbaserte bedriften må ha tilgang på kompetanse om aktiviteter så vel som naturforvaltning. Dette gjelder på et praktisk ”hverdagsnivå” hvor man skal gjennomføre aktivitetene sammen med gjestene, og på et overordnet nivå hvor man vurderer konsekvensene av aktivitetene og forvaltningen av naturen i et helhetlig perspektiv.

Basert på ovenstående og inspirert av Tribes filosofiske praktiker (2002), introduserer vi den naturbaserte reiselivspraktiker med kompetanse i følgende fire emnekategorier:

Reiselivskompetanse: Emner som utgjør nødvendig, yrkesrettet basiskompetanse for å utøve det tradisjonelle reiselivsyrket.
Aktivitetskompetanse: Emner relatert til aktivitetsdimensjonen i det naturbaserte reiselivet, som gjør kandidaten i stand til å tilrettelegge interaksjonen mellom gjesten og omgivelsene.
Forvaltningskompetanse: Emner knyttet til forvaltning av naturressurser og kunnskap om det naturbaserte reiselivets påvirkning på natur og miljø.
Refleksjonskompetanse: Emner som bidrar til åpen og kritisk refleksjon over hvilken påvirkning reiselivet generelt, og det naturbaserte reiselivet spesielt, har i et lokalt og globalt bærekraftperspektiv.

Disse fire emnekategoriene benyttes i vår analyse av studieprogrammene.

Metode

Utvalg av relevante studier

Det naturbaserte reiselivet favner, som vist over, bredt og over flere fagfelt. Vi så derfor utover de tradisjonelle reiselivsstudiene da vi vurderte studienes relevans. Studier i friluftsliv og forvaltning av naturressurser er sentralt. Videre er aktiviteter og opplevelser nært beslektet (Pine & Gilmore, 1999). Derfor er studier i opplevelsesturisme/-næringer relevant for det naturbaserte reiselivet. I tillegg er mer generelle næringsutviklingsstudier aktuelt ettersom reiselivet bidrar til økonomisk utvikling av lokalsamfunn og regioner. Undersøkelsen ble begrenset til heltidsstudier på høyere nivå og inkluderte bachelor- og masterstudier, samt årsstudier, på universiteter og høgskoler i Norge som var åpne for søknad sommer/høst 2012. Følgende fem hovedstudieretninger ble inkludert i undersøkelsen :

Reiseliv – reiseliv/turisme, reiselivsledelse, hotell/servering
Opplevelsesnæring – opplevelse-/attraksjonsutvikling, events
Naturforvaltning – naturforvaltning, utmarksforvaltning, økologi
Friluftsliv – friluftsliv, naturveiledning/-guiding
Næringsutvikling knyttet til reiseliv, natur og utmark

Datainnsamling

Kunnskapsdepartementets nasjonale fellesportal for utdanning, karriere og læring, utdanning.no (Kunnskapsdepartementet, 2012), ble benyttet for kartlegging av aktuelle studier på nivåene årsenhet (tilsvarende årsstudium), bachelor og høgskolekandidat, og master og høyere. Følgende søkeord ble benyttet på utdanning.no for å identifisere aktuelle studier: naturbasert, naturforvaltning, friluftsliv, reiseliv, opplevelsesproduksjon, opplevelse, opplevelsesøkonomi og opplevelsesbasert. Videre ble det gjort søk på hjemmesidene til norske høyskoler og universiteter med søkeordene naturbasert, naturforvaltning, friluftsliv, reiseliv, opplevelsesproduksjon, opplevelse, opplevelsesøkonomi og opplevelsesbasert, for å avdekke studier som ikke var listet på utdanning.no. I tillegg ble det søkt på ordet næringsutvikling, kombinert med ordene reiseliv, natur, opplevelse og friluftsliv på utdanning.no og på studiestedenes hjemmesider. Det ble også gjort søk på ordene entreprenørskap og innovasjon, begge kombinert med ordene reiseliv, natur, opplevelse og friluftsliv. I tvilstilfeller ble studiestedets beskrivelse av et gitt studieprogram konsultert for å inkludere eller ekskludere studiet fra utvalget. Funnene ble kryssjekket med listen i reiselivsstrategien (Nærings- og handelsdepartementet, 2012a:64), og med NHO Reiselivs oversikt over relevante utdanninger for reiselivet (NHO Reiseliv, 2012).
Datainnsamling ble gjort i perioden 05.06 - 31.08. 2012. Undersøkelsen inkluderer ikke studier kommet til etter denne perioden, og tar heller ikke hensyn til om noen av studiene er lagt ned etter undersøkelsesperioden.

Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse (heretter kalt studiestedundersøkelsen) hvor studienes kontaktpersoner (studieansvarlig eller studieveileder) fikk tilsendt et nettbasert spørreskjema. Skjemaet inneholdt blant annet spørsmål om opptakstall for 2012, og hvilken hovedretning studiestedet mente studiet hadde. Det ble sendt ut forhåndsinformasjon om undersøkelsen til respondentene primo juli 2012. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden november 2012 - januar 2013. Respondentene ble invitert til å delta i undersøkelsen via e-post i starten av november, med påminnelser i slutten av november og i starten av januar 2013. Underveis i prosessen var det ved behov dialog og oppfølging av studiestedene.

Se Appendix 1 for oversikt over undersøkelsens utvalg.

Inndeling i hovedretning

For inndeling av studiene i de 5 hovedretningene benyttet vi studiets tittel, supplert med beskrivelsen i studieprogrammet og studiets emnesammensetning. Dette ble eventuelt korrigert basert på svarene fra studiestedundersøkelsen.

Kategorisering av emner

Vi hentet informasjon om studienes emnesammensetning fra studienes hjemmeside. Emnesammensetningen var tilgjengelig i studieplanen eller i en utvidet studiebeskrivelse. Ved behov for ytterligere informasjon ble studiestedets beskrivelse av emneinnhold, pensumoversikt, undervisningsplan, læringsmål, mv. konsultert.

Valgemner og utenlandsopphold ble ikke kategorisert, da innholdet i disse avhenger av studentens valg. Av samme grunn ble emner som innebærer skriving av års-, bachelor- og masteroppgaver utelatt fra kategorisering.

Kategorisering av emner ble gjort manuelt, og i to trinn:

Trinn 1:
Identifisering av emner som inngår i kategorien reiselivskompetanse.

Emnesammensetningen for alle studiene innenfor hovedretning reiseliv ble analysert for å identifisere sammenfallende emner. Bakgrunnen for analysen var en antakelse om at reiselivskompetanse ikke kun inkluderer opplagte reiselivsfag (hotell og servering, destinasjonsutvikling, mv), men at også andre emnegrupper er felles for disse studiene. Analysen ble gjort for studier på alle tre nivåer med navn (på studiet) som inneholdt følgende ord: reiseliv, turisme eller hotell. Emner som opplagt hørte til en annen hovedkategori, eksempelvis «Reiseliv som samfunnsfenomen», ble ikke kategorisert som reiselivskompetanse. Denne delen av kartleggingen skulle identifisere emner, ikke måle mengden av dem. Derfor ble det ikke foretatt vekting i forhold til antall studiepoeng for emnet.

Resultatet av kategoriseringen og listen over emner vi har identifisert som reiselivskompetanse er gjengitt i tabell 1.

Tabell 1. Emner som kan kategoriseres som reiselivskompetanse. Tabellen viser hvilken andel av alle reiselivsstudier på hvert nivå som inneholder disse emnene.
	Andel av reiselivsstudier pr grad/nivå
Emner som kan kategoriseres som reiselivskompetanse	Alle	Årsenhet	Bachelor	Master
Markedsføring, - kommunikasjon, -analyse og -planlegging	83 %	60 %	100 %	67 %
Økonomi, regnskap, budsjett og finans	67 %	20 %	100 %	33 %
Ledelse og organisasjon inkl. prosjektledelse	61 %	40 %	80 %	33 %
Introduksjon/innføring til reiseliv	56 %	60 %	70 %	0 %
Attraksjon, event og opplevelse	50 %	20 %	70 %	33 %
Vertskap/vert og gjest, service	50 %	20 %	80 %	0 %
Destinasjon-/reisemålsutvikling	44 %	40 %	60 %	0 %
Etablering, entreprenørskap og innovasjon	33 %	20 %	40 %	33 %
Forbrukeratferd	28 %	20 %	40 %	0 %
Hotell og restaurant	22 %	0 %	40 %	0 %
Forretningsjus	11 %	0 %	20 %	0 %
Salg	17 %	0 %	20 %	33 %
Språk	11 %	0 %	20 %	0 %
Strategi og forretningsutvikling	11 %	0 %	20 %	0 %
IT	6 %	0 %	10 %	0 %
Produksjon, pakking og distribusjon	6 %	0 %	10 %	0 %
Andel emner pr studieprogram* som inngår i emnekategoriene over.	75 %	83 %	83 %	44 %
Andel emner pr studieprogram* som ikke inngår i emnekategoriene over.**	25 %	17 %	17 %	56 %
Antall studieprogram i hovedretning reiseliv (N)	18	5	10	3
Emnene er kartlagt basert på emnesammensetningen for studiene i hovedretningen reiseliv. Valgemner, utenlandsopphold og bachelor-/masteroppgaver er ikke inkludert i Tabell 1. * I hovedretning reiseliv. ** Eksempler på emner som ikke er kategorisert som reiselivskompetanse: ”Miljørett”, ”Utmarksnæring”, ”Sikker guiding i Arktis”, ”Heritage Tourism”, ”Tverrkulturell kommunikasjon”, ”Naturbasert reiseliv”, ”Reiseliv og sosiologi”, ”Turisme og historie”, ”Turisme: Teori og fenomener”, ”Sustainability Management”, Ex. Phil., ”Globally Responsible Tourism”.

Trinn 2:
Emnene i samtlige studier ble deretter analysert og gruppert i følgende hovedkategorier:

Reiselivskompetanse: Emner som identifisert i punkt 1 over. Se resultatdelen og tabell 1.
Aktivitetskompetanse: Emner som friluftsliv, formidling, guiding og veiledning, mestring og motivasjon, kreativitet og problemløsning, mat, idrett og helse.
Forvaltningskompetanse: Emner som naturforvaltning, arealplanlegging, miljørett, ikke-tradisjonelt reiseliv (som økoturisme og bærekraftig reiseliv), økologi og miljø samt metodefag og realfag.
Refleksjonskompetanse: Emner som politikk, kultur, etikk, verdier, historie, sosiologi og filosofi, samt ”større” naturrelaterte emner som klima og bærekraft. Appendix 2 viser hvilke emnegrupper som inngår i hovedkategoriene.

Vekting

Kategoriseringen i trinn 2 over ble vektet i forhold til emnets størrelse i studiepoeng. Emner som inneholdt ulike underemner, ble fordelt over flere kategorier ut fra detaljbeskrivelsen av emnet på studiets nettsted. Fordelingen ble gjort ved jevn fordeling av emnets studiepoeng. Som hovedregel ble ikke emner på 10 studiepoeng eller mindre delt opp, såfremt emnets tittel ikke indikerte at det var et sammensatt emne. Emner på mer enn 10 studiepoeng ble som hovedregel fordelt over flere underemner, unntatt der hvor det var opplagt at emnet ikke burde deles opp. Eksempel: Emnet «Reiseliv og sosiologi» på 10 studiepoeng ble fordelt med 5 poeng på hhv. reiselivskompetanse og refleksjonskompetanse, mens 15 studiepoengemnet «Friluftsliv» i sin helhet ble plassert innen aktivitetskompetanse.

Skår

For hvert studium summerte vi antall studiepoeng per hovedkategori og beregnet hvilken andel dette utgjorde av totalt antall studiepoeng for studiet.

Begrensninger

Kategorisering av emner slik vi har gjort i denne undersøkelsen vil nødvendigvis inneholde en viss grad av skjønn og tolking av emne- og studiebeskrivelser. Vi har kompensert for dette ved å gå nærmere inn i emnebeskrivelsene der det har vært nødvendig og valgt å dele opp emnene oftere enn vi har konsentrert dem.

Oppfattelsen av Tribes (2002) modell for den filosofiske praktiker vil være avhengig av leseren, og det kan være uklart hvor et gitt emne skal plasseres i modellen. Vi mener at vår tilpasning av modellen, hvor vi introduserer kategoriene forvaltningskompetanse og aktivitetskompetanse, er enklere å forholde seg til. I vår versjon blir det klarere hvor et gitt emne bør kategoriseres. Vi mener derfor at metoden er egnet for vår kategorisering av studienes emnesammensetning.

Resultater

Relevante studier

Appendix 1 gir oversikt over alle studiene, mens tabell 2 viser fordelingen mellom studieretninger og -nivå. 17 studiesteder (12 høyskoler og 5 universiteter) hadde relevante master-, bachelor- eller årsstudier. Totalt ble det funnet 52 studier; 6 på masternivå, 26 på bachelornivå og 20 årsstudier. Per hovedretning var det 18 studier i reiseliv, 18 i friluftsliv, 8 i naturforvaltning, 4 innen opplevelsesnæring og 4 i næringsutvikling.

Av de 18 reiselivsstudiene var 5 på årsnivå, 10 på bachelornivå og 3 på masternivå. For friluftsliv var det 18 studier hvorav 11 på årsnivå, 6 på bachelornivå og 1 masternivå. I naturforvaltning fant vi 2 årsstudier, 5 bachelorstudier og 1 masterstudium. Vi ser videre fra tabell 2 at det i opplevelsesnæring var 1 årsstudium og 3 bachelorstudier, men ingen masterstudier. I næringsutvikling fant vi 1 årsstudium, 2 bachelorer og 1 master. Det fantes tilbud av friluftsliv-, naturforvaltning- og reiselivsstudier i alle fem landsdeler. Studier i opplevelsesnæring ble gitt på Østlandet og Sørlandet, mens næringsutviklingsstudiene var på Sørlandet og Vestlandet, samt i Midt-Norge.

Tabell 2. Emnefordeling per studieprogram. Tabellen viser emnefordeling per studium vektet med emnets størrelse (studiepoeng) Enkelte store emner er fordelt over to eller flere kategorier.
	Studieprogrammets hovedretning
Emnekategori	Alle	Reiseliv	Opplevelses-næring	Nærings-utvikling	Friluftsliv	Natur-forvaltning

Alle nivåer/grader
Reiselivskompetanse	39 %	75 %	79 %	53 %	2 %	4 %
Forvaltningskompetanse	28 %	12 %	7 %	23 %	19 %	92 %
Aktivitetskompetanse	24 %	2 %	10 %	9 %	71 %	1 %
Refleksjonskompetanse	8 %	11 %	4 %	15 %	8 %	3 %
Antall studieprogram (N)	52	18	4	4	18	8

Årsstudier
Reiselivskompetanse	25 %	83 %	52 %	61 %	2 %	10 %
Forvaltningskompetanse	17 %	4 %	15 %	19 %	10 %	85 %
Aktivitetskompetanse	51 %	0 %	26 %	8 %	82 %	0 %
Refleksjonskompetanse	8 %	13 %	6 %	11 %	7 %	5 %
Antall studieprogram (N)	20	5	1	1	11	2

Bachelorstudier
Reiselivskompetanse	44 %	80 %	80 %	54 %	1 %	3 %
Forvaltningskompetanse	31 %	8 %	8 %	23 %	28 %	93 %
Aktivitetskompetanse	17 %	2 %	8 %	10 %	63 %	1 %
Refleksjonskompetanse	8 %	11 %	4 %	13 %	7 %	3 %
Antall studieprogram (N)	26	10	3	2	6	5

Masterstudier
Reiselivskompetanse	32 %	49 %	0	25 %	10 %	0 %
Forvaltningskompetanse	35 %	37 %	0	25 %	9 %	100 %
Aktivitetskompetanse	18 %	2 %	0	0 %	65 %	0 %
Refleksjonskompetanse	15 %	13 %	0	50 %	16 %	0 %
Antall studieprogram (N)	6	3	0	1	1	1
Noter til Tabell 2: Valgemner, utenlandsopphold og bachelor-/masteroppgaver er ikke inkludert i Tabell 2.

Tabell 3 viser resultatene fra undersøkelsen blant studieveiledere/-ansvarlige. Det kom inn svar for 39 av 52 studier; 13 årsstudier, 21 bachelorstudier og 5 masterstudier. Fordelingen mellom studiene i svarene var tilnærmet sammenfallende med fordelingen i utvalget. Opptakstallene er antallet førsteårsstudenter høsten 2012, som på svartidspunktet (mellom 2 og 3 måneder etter opptak) fortsatt gikk på studiet.

Det var til sammen 805 studenter fra 2012-kullet på de 39 studiene. Av disse tok 10 % en masterutdanning, 67 % gikk på bachelor og 23 % tok et årsstudium. Omlag 45 % av studentene var reiselivsstudenter, mens 32 % studerte friluftsliv, 12 % opplevelsesnæring og 10 % naturforvaltning. Mindre enn 1 % av studentene studerte næringsutvikling. Dette skyldes at to av studiene i næringsutvikling ikke hadde opptak høsten 2012. Manglende svar fra studiesteder gjør at det ikke foreligger opptakstall for naturforvaltning på masternivå.

Opplevelsesnæring og friluftsliv hadde størst andel studenter (hhv. 49 % og 43 %) på årsstudium, mens omlag 50 % av studentene på de samme to hovedretningene startet på en bachelor. Blant reiselivsstudentene startet 6 % på årsstudium i høsten 2012, 79 % startet på en bachelor og 16 % på en master.

Tabell 3. Opptakstall studenter per hovedretning (antall studenter fra 2012-opptaket per nov. – des. 2012)
	Studieprogrammets hovedretning
Emnekategori	Alle	Reiseliv	Opplevelses-næring	Nærings-utvikling	Friluftsliv	Natur-forvaltning

Årsstudier	186	21	49	0*	109	7
Bachelorstudier	538	288	52	0*	127	71
Masterstudier	81	39	18	6	18	-**
Totalt	805	366	101	6	254	78
Antall studieprogram (N)***	39	13	4	3	14	5
Noter til Tabell 3: Merk at dette er antall gjenværende studenter på studiet fra 2012-opptaket, 2-3 måneder etter opptaket. Det er altså ikke antall søkere eller antall som ble tatt opp på studiet. Tallene er for 2012-kullet, ikke for totalt antall studenter på alle årstrinn. * Års- og bachelorstudiene i næringsutvikling ble lagt ned høsten 2012. Tall ikke oppgitt av studiestedene. * Antall studieprogrammer det ble gitt informasjon om fra studiestedene. Det mangler svar for 13 studier.

Innholdet i emnekategori reiselivskompetanse

Tabell 1 viser emnene som inngår i kategorien reiselivskompetanse. Ser vi på alle tre gradsnivåene samlet, inneholdt 83 % av reiselivsstudiene emner innenfor markedsføring, 67 % hadde økonomirelaterte emner og 61 % hadde emner i ledelse og organisasjon. Samtlige bachelorstudier i reiseliv hadde markedsførings- og økonomiemner, mens 80 % av bachelorstudiene hadde emner i ledelse/organisasjon, og tilsvarende i vertskap/service. Blant årsstudiene i reiseliv hadde 60 % av studieprogrammene emner i markedsføring og samme andel i introduksjon/innføring i reiseliv. På masternivå hadde 66 % av studiene markedsføringsemner, mens øvrige emner i reiselivskompetanse utgjorde 33 % eller mindre av emnene på studiet.

Samlet sett utgjorde emnene vi kategoriserte som reiselivskompetanse 83 % av alle emnene i reiselivsstudiene på års- og bachelornivå, mens de samme emnene utgjorde 44 % av emnene på masterstudiene i reiseliv. Alle nivåer sett under ett utgjorde reiselivsemnene 75 % av innholdet i reiselivsstudiene. Av disse kan de tre mest utbredte emnene (markedsføring, økonomi og ledelse) betegnes som økonomisk-administrative fag mens de mer reiselivspregede emnene (som vertskap/service, hotell- og restaurantfag) var mindre utbredt. Vi beholdt likevel betegnelsen reiselivskompetanse på denne emnekategorien.

Studieprogrammenes emnesammensetning

Studieprogrammenes emnesammensetning per hovedretning er vist i tabell 2. Studiene i reiseliv og opplevelsesnæring hadde en overvekt av reiselivskompetanse. Tilsvarende hadde friluftslivstudiene størst andel aktivitetskompetanse, mens naturforvaltning hadde overvekt av forvaltningskompetanse. Næringsutviklingsstudiene skåret høyt på kategorien reiselivskompetanse. Dette skyldes at disse studiene hadde høy andel av økonomisk-administrative emner, som vi har definert i reiselivskompetanse. Næringsutviklingsstudiene hadde en relativt høy andel forvaltningskompetanse innenfor områdene natur-, kultur- og miljøforvaltning, og disse studiene hadde best likevekt mellom de fire kompetansegruppene.

Alle hovedretningene lå lavt på refleksjonskompetanse. Dette var tydeligst på års- og bachelornivå hvor studiene generelt hadde en dreiing mot studiets hovedretning, mens masternivåene syntes å ha jevnere fordeling mellom emnekategoriene. Næringsutviklingsstudiene hadde sammen med reiselivsstudiene høyest skår (9-13 %) på refleksjonskompetanse.

Går vi nærmere inn i materialet ser vi at naturforvaltningsstudiene hadde høyest andel emner (92 %) i kompetansekategorien som man på forhånd kan anta hører til studieretningen, naturforvaltning. Tilsvarende hadde studiene i reiseliv og i opplevelser mellom 70 og 80 % reiselivskompetanse. Opplevelsesstudiene skåret høyere på aktivitetskompetanse, mens reiselivsstudiene hadde større andel forvaltnings- og refleksjonskompetanse i forhold til opplevelsesstudiene.

En analyse av enkeltstudier (Appendix 3) viser at det var fem årsstudier som hadde 95 % eller høyere andel emner innenfor kun én kategori. Fire av disse var i friluftsliv og ett i naturforvaltning. På bachelornivå var det tilsvarende ett friluftslivstudium og to naturforvaltningsstudier med emner innenfor kun én kategori. På masternivå var det ett studium i naturforvaltning som hadde emner fra én kategori.
Det var ett årsstudium og ett bachelorstudium i «Grønn næringsutvikling» som hadde emneandeler større enn 5 % innenfor alle fire hovedkategoriene. Ett masterstudium i friluftsliv hadde emner i alle fire hovedkategoriene.

Diskusjon

De fleste undersøkte studieprogrammene hadde overvekt av emner i studiets hovedretning. Reiselivs- og opplevelsesprogrammene fokuserte på reiselivskompetanse, mens naturforvaltning og friluftsliv hadde hovedvekt på hhv. forvaltningskompetanse og aktivitetskompetanse. Dette er som forventet og kan være en indikasjon på at studieplanleggerne i hovedsak følger tradisjonen innenfor de ulike studieretningene.

Undersøkelser fra Storbritannia og Australia (Ring, Dickinger & Wöber, 2009) viser en vektlegging av yrkesrelaterte reiselivsferdigheter i reiselivsstudier på bachelornivå, og at studiene har mindre fokus på refleksjonskompetanse. Våre funn blant reiselivs- og opplevelsesstudier viste sterk vektlegging (80 %) av reiselivsferdigheter. De fleste av disse studiene hadde kun enkeltemner som ga kandidatene grunnlag til å reflektere og sette deres utøvelse av reiselivsyrket inn i en større sammenheng. Dette er i tråd med funnene til Ring et al. (2009:122), som kommenterer dette med ”This suggests that tourism programs adopt current issues and changing conditions too slowly”. Våre funn viser at vi i Norge står ovenfor samme utfordring når vi skal utdanne kandidater til en bransje som er i rask utvikling.

Vi ser imidlertid at reiselivsstudiene på bachelor- og årsnivå ved Høyskolen i Finnmark (HiFm) hadde en markant større andel refleksjonskompetanse (omlag 25 %) enn de øvrige reiselivsstudiene. Dette var emnene «Reiseliv og sosiologi», «Reiseliv og psykologi» og «Turisme og historie», alle tre emner som plasserer reiselivet inn i en større kontekst. Dette er langt på vei i tråd med Tribes (2002) modell om en balansert studieplan hvor refleksjonskompetansen skal ha stor plass.

Blant studiene som hadde en sammensatt studieplan, fant vi studiet i «Arktisk naturguiding» ved HiFm. Dette studiet hadde lav andel aktivitetskompetanse, men høyere andel reiselivs- og forvaltningskompetanse sammenlignet med andre årsstudier i friluftsliv. I studiestedundersøkelsen kommenterte høgskolen selv studiet som ”en integrert tverrfaglig utdanning [med] friluftsliv, reiseliv og naturfag.” Dette stemmer med våre funn ved at studiet har emner i disse tre kategoriene.

Vi kan også trekke fram de fire bachelorstudiene ved Høgskolen i Telemark (HiT). To av disse er en-emnekategoristudier, mens de to andre kombinerer emner i tre kategorier. Alle fire studiene har god samstemmighet mellom studienavn og emnesammensetning. Studiet «Friluftsliv, kultur- og naturveiledning» har eksempelvis emner i aktivitet, forvaltning og refleksjon, mens «Alpine Ecology and Environmental Management» er et rent forvaltningsstudium. Dette tolker vi som eksempler på at studiestedene har et bevisst forhold til innhold og navn når de utvikler sammensatte studier.

Års- og bachelorstudiene i næringsutvikling, «Grønn næringsutvikling», ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) hadde god fordeling mellom alle fire emnekategoriene. Studieplanen manglet riktignok reiselivsfag som hotell, servering, mv, og noe naturkompetanse (som økologi), mens det inneholdt økonomisk-administrative og bærekraftrelaterte emner. Dette studiet hadde dermed mange av elementene som Jamal et al. (2011) mener bør være grunnlaget for deres bærekraftige praktiker. Vi mener at ved å legge til reiselivsemner og økologifag, ville «Grønn næringsutvikling» vært et godt utgangspunkt for et studium tilpasset naturbasert reiseliv. Paradoksalt nok hadde studiet så få søkere at det ble trukket høsten 2012.

De ovenstående eksemplene representerer unntak fra hovedfunnene i denne undersøkelsen, som altså viste at studiene som regel var fokusert på én emnekategori, og da i studiets hovedretning. Denne fokuseringen kan bli en utfordring når kandidatene skal ut i arbeidslivet og arbeide med sammensatte problemstillinger i det naturbaserte reiselivet. Går man eksempelvis ut etter studiene med et sterkt biosentrisk verdisyn og liten kjennskap til næringsvirksomhet, kan det i en arbeidssituasjon være vanskelig å tilrettelegge for naturbasert reiseliv hvor også kommersielle hensyn må tas. Holdninger og syn er normalt vanskelige å endre, men som Heberlein (2012:38) påpeker, er studietiden en periode i livet der holdninger og verdisyn kan endres. Derfor kan det være hensiktsmessig å benytte studietiden til å gi studentene kompetanse og innsyn i sammensatte problemstillinger.

Utviklingen mot økt næringsutvikling og turisme i nasjonalparker åpner opp et nytt arbeidsområde i skjæringsfeltet mellom bruk og vern. Dette er ett eksempel på nye, sammensatte problemstillinger studentene kan møte i arbeidslivet. Turisme har i internasjonal sammenheng i lang tid vært et hovedmål i flere nasjonalparker (Eagles, McCool & Haynes, 2002). Norske nasjonalparker har delvis vært klassifisert som ”villmarksområder” ifølge IUCNs vernekategorier (NOU, 2004, kap. 16), og kommersiell aktivitet var forbudt i enkelte parker fram til 2003. Unntaket var aktivitet i regi av den norske turistforeningen (DNT), som myndighetene har ansett som en friluftslivsaktør, til forskjell fra kommersielle aktører. I 2003 kom Fjellteksten (Finansdepartementet, 2003) med ambisjoner om økt næringsutvikling i verneområder. Forut for 2003 hadde prosessen med opprettelse av nye nasjonalparker stoppet opp på grunn av politisk motstand mot båndlegging av lokalsamfunnets arealer og ressurser. Fjellteksten var ikke del av planene med opprettelse av nasjonalparker, men vi mener den likevel fikk en viktig rolle for framdriften i opprettelsen av nye parker ved at den viste mulighetene for næringsutvikling et vern kunne gi for lokalsamfunnet. Antallet nasjonalparker på fastlandet økte raskt fra 20 i 2002 til 37 i 2013. I følge Fedreheim (2013) har imidlertid ikke Fjellteksten og påfølgende politiske målsetninger fått ønsket gjennomslag. Det har vært lite forandringer for næringsaktører ved verneområder så langt. En illustrasjon på mangelen av egnet kompetanse i forvaltningen/byråkratiet, er at Miljøverndepartementet ikke ansatte noen med formell reiselivsbakgrunn før i 2012. Imidlertid kan man merke seg at fra forvaltningsmessig hold har det vært økt aktivitet med blant annet dialogmøter, arbeidsgrupper, utarbeidelse av besøksstrategier, og opprettelse av nasjonalparklandsbyer og -kommuner. Det vil naturligvis ta tid før vi kan fastslå hvordan resultatene av disse tiltakene merkes hos bedrifter og besøkende i nasjonalparkene.

Behovet for tverrfaglighet ble også påpekt i det nasjonale prosjektet «Næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark 2001–2004» (Aas et al., 2004). I regi av grunneierorganisasjonene Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund undersøkte prosjektet forholdet mellom reiseliv og utmarksforvaltning. Det ble her klarlagt at de som kunne noe om reiseliv, manglet kunnskap om natur, og at de som kunne noe om natur/utmark, manglet reiselivskompetanse (Stensland, 2005). Norges landbrukshøgskole svarte på kompetansehenvendelsen fra grunneierorganisasjonene og startet opp masterstudiet i «Utmarksbasert næringsutvikling» 2005, i dag studiet «Naturbasert reiseliv» ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Studiet er del av denne undersøkelsen og som vi ser av Appendix 3, hadde dette studiet 57 % reiselivskompetanse, 38 % forvaltningskompetanse og resten refleksjonskompetanse. Studiet har altså fått den kompetansesammensetning som ble etterspurt i 2005.

Samtidig viser en ny undersøkelse blant naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge at omlag 40 % av disse driver i eller ved verneområder, og de fleste tilbyr guidede eller tilrettelagte aktiviteter (Apon, 2013). Dette aktualiserer behovet for aktivitetskompetanse. Med referanse til eksempelet fra UMB, ser vi at dette studiet ikke inneholder slik kompetanse. Aktivitetskompetanse tilbys kun delvis som valgemne ved UMBs masterprogram. Studentenes bachelorbakgrunn er derfor i dette tilfellet avgjørende for hvilken aktivitetskompetanse masterstudenten besitter når hun er ferdig med sin utdanning ved UMB. Som vår undersøkelse viser, er aktivitetskompetanse i hovedsak tilgjengelig på årsstudium og bachelornivå. Det betinger dermed bevissthet, planlegging og samarbeid mellom student og studiested, og studiestedene mellom, for å sikre at kandidaten kommer ut i arbeidslivet med hensiktsmessig kompetanse.

Ikke alle problemstillinger innenfor det naturbaserte reiselivet vil være like komplekse og vi tror mengden sammensatt kompetanse bør tilpasses utdanningsnivået. Et årsstudium kan være tilstrekkelig faglig påfyll av yrkesrettet kompetanse for en som allerede er yrkesaktiv. Bachelorprogrammene skal sørge for kandidater som kan gå rett inn i stillinger i bransjen. De bør ha kunnskap nok til å reflektere over egen yrkesutøvelse og turismens påvirkning på omgivelsene, men ikke nødvendigvis dyp kunnskap i alle fire hovedretningene. For utvikling av ytterligere kunnskap, strategier for næringen og forskning behøves kandidater på masternivå. Om man som masterstudent har en mer praktisk orientert bakgrunn fra sin bachelorutdannelse, kan dette være gunstig for å tilegne seg en helhetlig kompetanse som naturbasert reiselivspraktiker.

Vi ser det imidlertid ikke som ønskelig med en ensretting av utdanningsløpene der alle høyskoler og universiteter skal utdanne naturbaserte reiselivspraktikere. Studier som fokuserer på en eller to hovedkategorier vil fortsatt være nødvendige for å sikre at det utdannes spesialister med omfattende innsikt i de enkelte fagfeltene. En kombinasjon av kandidater med en sammensatt utdanning og kandidater med en mer polarisert utdanning vil bidra til meningsbrytning mellom fagfeltene med de effektene det har for kompetanseheving. God kommunikasjon mellom studiestedene og fokus på å utvikle studier basert på det enkelte studiesteds kjernekompetanse, vil bidra ytterligere til dette.

Det naturbaserte reiselivet består i all hovedsak av små bedrifter med begrensede ressurser (Grubben, 2013; Lundberg & Fredman, 2012). Ressurssituasjonen gjør at de må fokusere på kunnskap og ferdigheter innenfor sin kjernevirksomhet (som overnatting, aktiviteter, servering). Oppgaver som ligger utenfor kjernevirksomheten må utføres av eksterne ressurser, alternativt ikke utføres (Rønningen, 2012). Mangel på nødvendig kompetanse kan ha konsekvenser for bedriftens evne og mulighet til å gjøre strategisk riktige valg for framtidig soliditet. Vi hevder at selv i nisjepregede småskalanæringer som det naturbaserte reiselivet, er det viktig å ha tilstrekkelig bred kompetanse. Dette forholdet avspeiler seg i statistikk over nyetableringer og virksomhetsopphør i små og mellomstore bedrifter, hvor man ser at mange virksomheter opphører etter kort tid (Nærings- og handelsdepartementet, 2012b).

Våre funn tyder på at det utdannes få kandidater som har den helhetlige kompetansen som kan være ønskelig i det naturbaserte reiselivet, og at helheten må dekkes av flere personer. Flere ansatte vil være kostnadsdrivende med den mulige konsekvens at det kun er store virksomheter som innhenter nødvendig kompetanse. Vi mener småskalastrukturen i det naturbaserte reiselivet taler for utdanning av naturbaserte reiselivspraktikere, som ledere av, ansatte i eller rådgivere for reiselivsbedrifter med begrensede ressurser. Videre vil den naturbaserte reiselivspraktiker være kandidat for oppgaver innenfor offentlig forvaltning, hvor man skal tilrettelegge og planlegge for det naturbaserte reiselivet.

Konklusjon

Vi har sett at Fredman et al. (2009) sin definisjon av naturbasert reiseliv krever kompetanse utover tradisjonelle reiselivsferdigheter og vi hevder at denne utvidede kompetansen består av en kombinasjon av reiselivskompetanse, aktivitetskompetanse, forvaltningskompetanse og refleksjonskompetanse. En slik sammensetning er det få norske studieprogrammer som har, men vi finner større tilløp til det på masternivå enn på bachelor- og årsenhetsnivå. Vi mener at man må søke en bedre balanse mellom disse kompetansetypene enn i dagens studieprogrammer. På linje med Tribes filosofiske praktiker (2002) og den bærekraftige praktiker (Jamal et al., 2011), tror vi den naturbaserte reiselivspraktiker vil være i stand til å reflektere og handle balansert slik at både gjestens, virksomhetens, naturens og samfunnets interesser ivaretas.

Videre forskning

Et velfungerende utdanningssystem forutsetter at det er samsvar mellom studentenes ønsker, bedriftens behov og studiestedenes tilbud. Derfor vil det være relevant å undersøke studentenes forventninger til utdanningen, deres jobbønsker og deres forhold til bruk og vern av natur. Tilsvarende vil det være ønskelig å se på kompetansebehovet i naturbaserte reiselivsbedrifter og sammenholde dette med utdanningstilbudet slik det er kartlagt i denne studien.

Referanser

Airey, D. & Johnson, S. (1999). The content of tourism degree courses in the UK. Tourism Management, 20, 229-235. doi:10.1016/S0261-5177(98)00079-X

Apon, J.C. (2013). Nasjonalparkturisme i Norge: Utvikling av naturbaserte reiselivsbedrifter i og omkring nasjonalparker. (Masteroppgave. Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.) Hentet 25.09.2013 fra http://www.umb.no/statisk/ina/Master%20Apon%202013.pdf.

Apon, J.C., Grubben, I & Stensland, S. (2013). Identifisering av naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Utmark 1-2013. Hentet 20.09.2013 fra http://www.utmark.org/utgivelser/pub/2013-1/Apon_Grubben_Stensland_Utmark_1_2013.html.

Belhassen, Y., & Caton, K. (2011). On the need for critical pedagogy in tourism education. Tourism Management, 32(6), 1389–1396. doi:10.1016/j.tourman.2011.01.014

Eagles, Paul F.J., McCool, Stephen F. and Haynes, Christopher D.A. (2002). Sustainable Tourism in Protected Areas: Guidelines for Planning and Management. IUCN Gland, Switzerland and Cambridge, UK.

Fedreheim, G. E. (2013). Value creation on Norway‘s green gold. An analysis of policy formulation and implementation in the field of nature conservation. (Upublisert doktorgradsavhandling. Universitetet i Nordland, Bodø.)

Finansdepartementet. (2003). St.prp. nr. 65 (2002-2003). Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. Hentet 07.09.2012 fra http://www.regjeringen.no/Rpub/STP/20022003/065/PDFS/STP200220030065000DDDPDFS.pdf.

Fredman, P., Wall Reinius, S., & Lundberg, C. (2009). Turism i natur. Definitioner, omfattning, statistik. Rapport ETOUR, R-23:2009. Hentet 10.09.2012 fra http://miun.diva-portal.org/smash/get/diva2:282000/FULLTEXT01.

Fredman, P. & Tyrväinen, L. (2010). Frontiers in Nature-Based Tourism. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 10(3), 177-189. doi:10.1080/15022250.2010.502365

Grubben, I. (2013). Naturbaserte reiselivsentreprenører i Norge- Bedriftenes målsettinger, kjennetegn og opplevde suksessfaktorer og flaskehalser. (Masteroppgave. Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.) Hentet 25.09.2013 fra http://www.umb.no/statisk/ina/Master%20Grubben%202013.pdf.

Heberlein, T. A. (2012). Navigating environmental attitudes. New York: Oxford University Press.

Higgins-Desbiolles, F. (2004). More than an ‘‘industry’’: The forgotten power of tourism as a social force. Tourism Management, 27, 1192–1208. doi:10.1016/j.tourman.2005.05.020

Innovasjon Norge. (2013). Nøkkeltall for norsk turisme 2012. Hentet 15.05.2013 fra http://www.e-pages.dk/visitnorway/418/.

Inui, Y., Wheeler, D. & Lankford, S. (2006). Rethinking Tourism Education: What Should Schools Teach? Journal of Hospitality, Leisure, Sport and Tourism Education, 5 (2), 25-35. doi:10.3794/johlste.52.122

Jamal, T., Taillon, J. & Dredge, D. (2011). Sustainable tourism pedagogy and academic-community collaboration: A progressive service-learning approach. Tourism and Hospitality Research, 11 (2), 133-147. doi:10.1057/thr.2011.3

Johanson, L. B. & Haug, B. (2012). Hva bør styre studieplanens innhold? En undersøkelse blant norske reiselivs- og hotellstudenter. I: Forbord, M., Kvam, G.-T. & Rønningen, M. (red.), Turisme i distriktene, 421-428. Trondheim, Tapir akademisk forlag.

Kunnskapsdepartementet. (2012). Nasjonal fellesportal for utdanning, karriere og læring. Hentet i perioden 24.08. - 30.08.2012 fra http://utdanning.no.

Lashley, C. & Barron, P. (2006). The learning style preferences of hospitality and tourism students: Observations from an international and cross-cultural study. Hospitality Management, 25, 552–569. doi:10.1016/j.ijhm.2005.03.006

Lewis, A. (2005). Rationalising a Tourism Curriculum for Sustainable Tourism Development in Small Island States: A Stakeholder Perspective. Journal of Hospitality, Leisure, Sport and Tourism Education 4 (2), 4-15. doi:10.3794/johlste.42.93

Lundberg, C. & Fredman, P. (2012). Success factors and constraints among nature-based tourism entrepreneurs. Current Issues in Tourism, 15 (7), 649-671.

Mehmetoglu, M. (2007). Naturbasert reiseliv. Bergen, Fagbokforlaget.

NHO Reiseliv. (2012). Oversikt over høyere utdanning i Norge. Hentet 30.08.2012 fra http://www.nhoreiseliv.no/wp-content/uploads/2012/03/Oversikt_over_hoyere_utdanning_i_Norge_april_2012.docx.

NHO Reiseliv. (2013). Verdien av norsk reiseliv. Nøkkeltall 2011. Hentet 15.05.2013 fra http://www.nhoreiseliv.no/wp-content/uploads/2012/05/Verdien-av-norsk-reiseliv.pdf.

NOU 2004:18. (2004). Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven). Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 20. april 2001. Avgitt til Miljøverndepartementet 7. desember 2004. Norges offentlige utredninger, 2004:28. Hentet 11.12.2013 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2004/nou-2004-28/17/5.html?id=389110

Nærings - og handelsdepartementet. (2007). Regjeringen reiselivsstrategi. Verdifulle opplevelser. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Hentet 22.05.2012 fra http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/strategier2007/nhd_reiselivsstrategi - endelig utgave.pdf.

Nærings- og handelsdepartementet. (2012a). Regjeringens reiselivsstrategi. Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Hentet 22.05.2012 fra http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Rapporter_2012/reiselivsstrategien_april2012.pdf.

Nærings- og handelsdepartementet. (2012b). Små bedrifter – store verdier. Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter. Hentet 16.10.2012 fra http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Rapporter_2012/102377_NHD_SMB_Web.pdf.

Paris, C. M. (2011). Social constructivism and tourism education. Journal of Hospitality, Leisure, Sport and Tourism Education, 10 (2), 103-108. doi:10.3794/johlste.102.385

Pine, B. J. & Gilmore, J. H. (1999). The Experience Economy: Work is Theatre & Every Business a Stage. Boston, Harward Business Review Press.

Ring, A., Dickinger, A. & Wöber, K. (2009). Designing the Ideal Undergraduate Program in Tourism: Expectations from Industry and Educators. Journal of Travel Research 48 (1), 106-121. doi:10.1177/0047287508328789

Rønningen, M. (2012). Finnes det innovasjonsfremmende system i reiselivet? I: M. Rønningen og T. Slåtten (red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst, 128-152. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.

Statistisk sentralbyrå. (2009). Norsk reiselivs økonomiske rolle. En analyse basert på satellittregnskapet for turisme. Oslo-Kongsvinger, Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå. (2013). Nøkkeltall for transport og reiseliv pr 6. september 2013. Hentet 20.09.2013 fra http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/nokkeltall.

Stensland, S. (2005). Masterprogram i utmarksbasert næringsutvikling – nytt fagfelt på UMB. Hentet 28.09.2013 fra http://www.utmark.org/utgivelser/pub/2005-2/art/Stensland_Utmark_2_2005.html.

Tribe, J. (2002). The Philosophic Practitioner. Annals of Tourism Research, 29 (2), 338-357.

Tribe, J. (2005) Tourism, Knowledge and the Curriculum. I: Airey, D. & Tribe, J. (red.), An International Handbook of Tourism Education, 47-59. London: Elsevier.

UNWTO. (2012). Tourism highlights, 2012 Edition. Madrid: World tourism organization (UNWTO). Hentet 17.10.2012 fra http://dtxtq4w60xqpw.cloudfront.net/sites/all/files/docpdf/unwtohighlights12enhr_1.pdf.

Valentine, P. S. (1992). Review. Nature‐based tourism. I: Weiler, B. and Hall, C. M. (red.), Special interest tourism, 105–127. London, Belhaven Press.

Weaver, D. & Lawton, L. (2010). Tourism Management. 4th ed. Milton Qld, Wiley & Sons Australia Ltd.

Aall, C. & Vik, M. L.. (2012). Reiseliv og miljø – ei oversikt. I: Forbord, M., Kvam, G.-T. & Rønningen, M. (red.), Turisme i distriktene, 235-257. Trondheim, Tapir akademisk forlag.

Aas, Ø., Hanssen, O. & Dervo, B. K. (2004). Evaluering. Prosjektet næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark 2001-2004. Sluttrapport. Trondheim, NINA Oppdragsmelding 854.

Detaljinformasjon om studiene som inngår i undersøkelsen:

Studiestedenes (se liste i Appendix 1) nettsteder i perioden 24.08. - 15.10.2012.

Takksigelser

Dette arbeidet inngår i forskningsprosjektet ”Naturbasert reiseliv – bedrifter, kompetanse, rekruttering” i regi av Universitetet for miljø- og biovitenskap. Finansiering er gitt av Innovasjon Norges utviklingsprogram for grønt reiseliv, og Skogtiltaksfondet.

Vedlegg

Appendix 1 Studier om inngår i undersøkelsen
Studiested	Studietittel	Nivå/grad	Hovedretning	Antall studenter
HiT (Bø)	Alpine Ecology and Environmental Management	Årsstudium	Naturforvaltning	-*
HiFm (Svalbard)	Arktisk naturguide	Årsstudium	Friluftsliv	25
HiT (Bø)	Ecotourism and Sustainability	Årsstudium	Reiseliv	-*
HiBu (Drammen)	Event & Sports Management	Årsstudium	Opplevelsesnæring	30
HiFm (Alta)	Friluftsliv	Årsstudium	Friluftsliv	18
HiHm (Elverum)	Friluftsliv	Årsstudium	Friluftsliv	18
HiVolda	Friluftsliv	Årsstudium	Friluftsliv	26
NIH (Oslo)	Friluftsliv	Årsstudium	Friluftsliv	26
UiN (Bodø)	Friluftsliv	Årsstudium	Friluftsliv	10
HiNesna	Friluftsliv	Årsstudium	Friluftsliv	10
HiVolda	Friluftsliv fordjupningsstudium	Årsstudium	Friluftsliv	1
UiA (Kristiansand)	Friluftsliv og naturguiding	Årsstudium	Friluftsliv	-*
HiNT (Levanger)	Friluftsliv, kultur- og naturveiledning	Årsstudium	Friluftsliv	17
HiNT (Steinkjer)	Grønn næringsutvikling	Årsstudium	Næringsutvikling	0
HiT (Bø)	Natur og friluftsliv (miljø)	Årsstudium	Naturforvaltning	7
HiVolda	Nature First Tourism (30 stp)	Årsstudium	Reiseliv	19
HiHm (Evenstad)	Naturveiledning	Årsstudium	Friluftsliv	3
HiFm (Alta)	Reiseliv	Årsstudium	Reiseliv	1
HiL (Lillehammer)	Reiseliv	Årsstudium	Reiseliv	-*
HiSF (Sogndal)	Reiseliv	Årsstudium	Reiseliv	20
HiFm (Alta)	Bachelor i reiseliv og opplevelse	Bachelor	Reiseliv	5
HLB (Klepp)	Bygdeutvikling	Bachelor	Næringsutvikling	-*
HiSF (Sogndal)	Friluftsliv	Bachelor	Friluftsliv	16
HiT (Bø)	Friluftsliv, kultur- og naturveiledning	Bachelor	Friluftsliv	40
HiNT (Steinkjer)	Grønn næringsutvikling	Bachelor	Næringsutvikling	0
HiFm (Alta)	Hotell- og vertskapsledelse	Bachelor	Reiseliv	2
MH (Oslo)	Hotelledelse	Bachelor	Reiseliv	38
UiS (Stavanger)	Hotelledelse	Bachelor	Reiseliv	60
HiNesna	Idrett	Bachelor	Friluftsliv	-*
HiVolda	Idrett og friluftsliv	Bachelor	Friluftsliv	19
HiL (Lillehammer)	Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser	Bachelor	Opplevelsesnæring	-*
HiT (Bø)	Natur, miljø og friluftsliv	Bachelor	Friluftsliv	21
HiNT (Steinkjer)	Naturforvaltning	Bachelor	Naturforvaltning	6
HiHm (Evenstad)	Naturveiledning	Bachelor	Friluftsliv	5
HiL (Lillehammer)	Opplevelser og attraksjonsutvikling	Bachelor	Opplevelsesnæring	-*
UiA (Kristiansand)	Opplevelsesbasert reiseliv	Bachelor	Opplevelsesnæring	28
MH (Oslo)	Reiseliv	Bachelor	Reiseliv	54
HiBu (Hønefoss)	Reiselivsledelse	Bachelor	Reiseliv	16
HiL (Lillehammer)	Reiselivsledelse	Bachelor	Reiseliv	-*
HiSF (Sogndal)	Reiselivsledelse	Bachelor	Reiseliv	16
UiS (Stavanger)	Reiselivsledelse	Bachelor	Reiseliv	97
HiT (Bø)	Turisme og ledelse	Bachelor	Reiseliv	24
HiHm (Evenstad)	Utmarksforvaltning	Bachelor	Naturforvaltning	32
HiNT (Steinkjer)	Utmarksforvaltning	Bachelor	Naturforvaltning	18
UMB (Ås)	Økologi og naturforvaltning	Bachelor	Naturforvaltning	-*
HiT (Bø)	Økologi og naturressurser	Bachelor	Naturforvaltning	15
UiS (Stavanger)	Internasjonal hotell- og reiselivsledelse	Master	Reiseliv	28
NIH (Oslo)	Internasjonal master i friluftsliv (TEOS)	Master	Friluftsliv	18
UMB (Ås)	Naturbasert reiseliv	Master	Reiseliv	18
UMB (Ås)	Naturforvaltning	Master	Naturforvaltning	-*
UiB (Bergen)	Region og regionalisering	Master	Næringsutvikling	6
HiFm (Alta)	Reiseliv(a)	Master	Reiseliv	11
Tabellen viser studiested, nivå/grad, studiets tittel, hovedretning og antall studenter som ble tatt opp høsten 2012 (antall på studiet per nov./des. 2012) på studier som inngår i denne undersøkelsen. Informasjonen er hentet fra studiestedenes nettsted i perioden 24.08-15.10.2012, og fra kontaktpersoner på studiestedene i perioden november 2012-januar 2013. Forkortelser: HiBu = Høgskolen i Buskerud HiFm = Høgskolen i Finnmark HiHm = Høgskolen i Hedmark HiL = Høgskolen i Lillehammer HiNesna = Høgskolen i Nesna HiNT = Høgskolen i Nord-Trøndelag HiSF = Høgskulen i Sogn og Fjordane HiT = Høgskolen i Telemark HiVolda = Høgskulen i Volda HLB = Høgskulen for landbruk og bygdenæringar MH = Markedshøyskolen (Campus Kristiania) NIH = Norges Idrettshøyskole UiA = Universitetet i Agder UiB = Universitetet i Bergen UiN = Universitetet i Nordland UiS = Universitetet i Stavanger UMB = Universitetet for miljø- og biovitenskap Noter: * Antall ikke oppgitt. (a) Studiet heter nå Tourist Studies - Høgskolen i Hedmark (Evenstad) la ned sin bachelor i natur- og økoturisme, og hadde siste opptak i 2011. - Reiselivsstudiene ved BI (Oslo, Bergen, Trondheim) ble lagt ned sommeren 2012. - Studiene i Grønn næringsutvikling ved høgskolen i Nord-Trøndelag hadde ikke opptak i 2012. - HiFm og Universitetet i Tromsø fusjoneres fra høsten 2013. - Høgskolen i Nord-Trøndelag tok høsten 2013 opp 16 studenter til sitt nye årsstudium “Sportsfiskebasert næringsvirksomhet”. - Høgskolen i Harstad har opprettet årsenheter i hhv.“International programme in Travel and Tourism”, og “Travel and Tourism management”

Appendix 2 Emnegrupper per hovedkategori. Tabellen viser hvilke emnegrupper som er benyttet i analysearbeidet og hvordan disse er fordelt på de fire emnekategoriene.
Emnekategori	Emnegruppe
Reiselivskompetanse	Markedsføring, - kommunikasjon, -analyse og -planlegging
	Økonomi, regnskap, budsjett og finans
	Ledelse og organisasjon inkl. prosjektledelse
	Introduksjon/innføring til reiseliv/reiselivsteori-/kunnskap
	Attraksjon, event og opplevelse
	Vertskap/vert og gjest, service
	Destinasjon-/reisemålsutvikling
	Etablering, entreprenørskap og innovasjon
	Forbrukeratferd
	Hotell og restaurant
	Forretningsjus
	Salg
	Språk
	Strategi og forretningsutvikling
	It
	Produksjon, pakking og distribusjon

Aktivitetskompetanse	Friluftsliv
	Kreativitet
	Kommunikasjon/konfliktløsning
	Pedagogikk/didaktikk
	Motivasjon/mestring
	Veiledning/guiding/formidling
	Praksis
	Helse
	Mat
	Idrett

Forvaltningskompetanse	Naturforvaltning
	Geologi/vann
	Miljø/forurensing
	Kjemi
	Økologi/biologi/zoologi
	Genetikk/atferd/evolusjon
	Matematikk
	Spesialinteresseturisme
	Naturbasert/bærekraftig reiseliv
	Samfunnsvitenskapelig metode
	Arealplanlegging/-forvaltning/kart/gis
	Statistikk
	Miljørett

Refleksjonskompetanse	Samfunn, fenomen, politikk, sosiologi
	Etikk, filosofi, ansvar, problematikk/utfordringer/issues
	Historie, kultur, tradisjon, arv
	Klima og bærekraft

Appendix 3 Fordeling av studienes emner per hovedkategori Tabellen angir fordelingen av studiepoeng per studium per hovedkategori. Tallene er avrundet og summerer derfor ikke alltid til 100 %. Valgemner, semester-/bachelor-/masteroppgaver, og utenlandsopphold inngår ikke i fordelingen.
Studietittel	Institusjon*	Nivå	RL	AK	FV	RF
Alpine Ecology and Environmental Management	HiT	År	0 %	0 %	100 %	0 %
Arktisk naturguide	HiFm	År	17 %	67 %	17 %	0 %
Ecotourism and Sustainability	HiT	År	0 %	0 %	83 %	17 %
Event & Sports Management	HiBu	År	71 %	23 %	0 %	6 %
Friluftsliv	NIH	År	0 %	83 %	0 %	17 %
Friluftsliv	HiFm	År	0 %	89 %	0 %	11 %
Friluftsliv	HiHm	År	0 %	94 %	0 %	6 %
Friluftsliv	UiN	År	0 %	100 %	0 %	0 %
Friluftsliv	HiVolda	År	0 %	100 %	0 %	0 %
Friluftsliv	HiNesna	År	0 %	100 %	0 %	0 %
Friluftsliv fordjupningsstudium	HiVolda	År	0 %	100 %	0 %	0 %
Friluftsliv og naturguiding	UiA	År	0 %	89 %	0 %	11 %
Friluftsliv, kultur- og naturveiledning	HiNT	År	0 %	89 %	0 %	11 %
Grønn næringsutvikling	HiNT	År	61 %	8 %	19 %	11 %
Natur og friluftsliv	HiT	År	17 %	0 %	75 %	8 %
Nature First Tourism	HiVolda	År	50 %	50 %	0 %	0 %
Naturveiledning	HiHm	År	0 %	6 %	81 %	13 %
Reiseliv	HiFm	År	75 %	0 %	0 %	25 %
Reiseliv	HiSF	År	88 %	0 %	0 %	13 %
Reiseliv	HiL	År	88 %	0 %	13 %	0 %
Bachelor i reiseliv og opplevelse	HiFm	Ba	62 %	0 %	15 %	23 %
Bygdeutvikling	HLB	Ba	67 %	0 %	17 %	17 %
Friluftsliv	HiSF	Ba	0 %	78 %	11 %	11 %
Friluftsliv, kultur- og naturveiledning	HiT	Ba	4 %	67 %	19 %	11 %
Grønn næringsutvikling	HiNT	Ba	36 %	23 %	32 %	9 %
Hotell- og vertskapsledelse	HiFm	Ba	70 %	0 %	4 %	26 %
Hotelledelse	UiS	Ba	84 %	4 %	4 %	8 %
Hotelledelse	MH	Ba	89 %	0 %	6 %	6 %
Idrett	HiNesna	Ba	0 %	92 %	8 %	0 %
Idrett og friluftsliv	HiVolda	Ba	0 %	100 %	0 %	0 %
Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser	HiL	Ba	78 %	12 %	6 %	5 %
Natur, miljø og friluftsliv	HiT	Ba	3 %	40 %	43 %	13 %
Naturforvaltning	HiNT	Ba	6 %	0 %	94 %	0 %
Naturveiledning	HiHm	Ba	0 %	8 %	84 %	8 %
Opplevelser og attraksjonsutvikling	HiL	Ba	81 %	12 %	8 %	0 %
Opplevelsesbasert reiseliv	UiA	Ba	83 %	0 %	10 %	7 %
Reiseliv	MH	Ba	78 %	3 %	6 %	14 %
Reiselivsledelse	UiS	Ba	72 %	3 %	10 %	14 %
Reiselivsledelse	HiBu	Ba	95 %	0 %	5 %	0 %
Reiselivsledelse	HiSF	Ba	77 %	0 %	17 %	6 %
Reiselivsledelse	HiL	Ba	84 %	0 %	14 %	3 %
Turisme og ledelse	HiT	Ba	82 %	5 %	2 %	11 %
Utmarksforvaltning	HiHm	Ba	4 %	8 %	88 %	0 %
Utmarksforvaltning	HiNT	Ba	0 %	0 %	100 %	0 %
Økologi og naturforvaltning	UMB	Ba	6 %	0 %	84 %	10 %
Økologi og naturressurser	HiT	Ba	0 %	0 %	96 %	4 %
Internasjonal hotell- og reiselivsledelse	UiS	Ma	45 %	5 %	29 %	21 %
Internasjonal master i friluftsliv (TEOS)	NIH	Ma	10 %	65 %	9 %	16 %
Naturbasert reiseliv	UMB	Ma	57 %	0 %	38 %	6 %
Naturforvaltning	UMB	Ma	0 %	0 %	100 %	0 %
Region og regionalisering	UiB	Ma	25 %	0 %	25 %	50 %
Reiseliv	HiFm	Ma	40 %	0 %	50 %	10 %
Forkortelser: År=Årsstudium Ba=Bachelorstudium Ma=Masterstudium RL=Reiselivskompetanse AK=Aktivitetskompetanse FV=Forvaltningskompetanse RF=Refleksjonskompetanse Noter: * Se Appendix 1 for forkortelser av navn på studieinstitusjon.

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning
http://www.utmark.org \| Nummer 2 2013	HTML
Fagfellevurdert artikkel.	Mottatt 25.10.13 - Akseptert 18.12.13 - Publisert 31.01 2014

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

http://www.utmark.org | Nummer 2 2013